I august overleverte Ytringsfrihetskommisjonen sin utredning om status for ytringsfriheten i det norske samfunnet til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Ifølge ministeren ga rapporten på mange områder grunn til optimisme, men at den også presenterte mange alvorlige utfordringer.
– På andre områder presenterer den oss for klare utfordringer, kanskje særlig når det gjelder situasjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser og andre minoritetsgrupper, sa likestillingsministeren i en pressemelding.
Utredningen «En åpen og opplys offentlig samtale» peker nemlig på utfordringer som samer og mennesker med nasjonal minoritetsbakgrunn kan oppleve når de ytrer seg i offentligheten.
I utredningen skrev kommisjonen blant annet at sosiale medier er en viktig arena for ytringsfrihet, men at de også er en arena hvor hets og trakassering fører til at mange med minoritetsbakgrunn ikke vil delta i offentligheten fordi de syns det blir for ubehagelig.
Nå har den kvenske organisasjonen, Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto (Nkf-Rk) kommet ut med en høringsinnspill til kommisjonen. Forbundet skriver blant annet at den siste tiden har det blitt sett eksempler på at kvener som uttaler seg i offentligheten blir utsatt for nedsettende og harselerende kommentarer, og mikroaggresjon i sosiale medier.
– Kvener har ikke en reell ytringsfrihet så lenge myndighetene forlenger usynliggjøringen av vår folkegruppe. Det er vår overordnede kommentar til utredningen fra Ytringsfrihetskommisjonen, skriver leder Kai Petter Johansen i en pressemelding.
Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto mener at kvener og andre nasjonale minoriteter ikke har en reel ytringsfrihet i dagens samfunn.
Foto: Norske kveners forbund– Stort behov for kunnskapsheving
I utredningen skriver kommisjonen at nedsettende og harselerende kommentarer blant annet kan skyldes mangel på kunnskap om samene og de nasjonale minoritetene. Kommisjonen tar opp undersøkelsen som Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) publiserte i 2022, som blant annet viser at fire av fem vet ingenting, svært lite eller ganske lite om kvenene/norskfinnene.
Derfor mener kommisjonen at det er stort behov for å øke synligheten til og kunnskap og informasjon om samene og de nasjonale minoritetene i grunnskoleutdanningen.
– Regjeringen har siden 2016 hatt en egen handlingsplan mot antisemittisme, men har ikke planer rettet mot de andre nasjonale minoritetene. Kommisjonen anbefaler at de andre nasjonale minoritetene også inkluderes i framtidige handlingsplaner.
I tillegg mener kommisjonen at det er behov for mer forsking som kartlegger erfaringer med bruk av ytringsfrihet blant de nasjonale minoritetene. I dag finnes det minimalt med forskning i dette området.
Kjersti Løken Stavrum og kulturminister Anette Trettebergstuen avbildet i forbindelse med at rapporten til Ytringsfrihetskommisjonen ble avlevert i Arendal kulturhus.
Foto: Hans Erik Weiby / NRKI høringsinnspillet støtter Nkf-Rk kommisjonen i at det er behov for mer forskning om ytringsfrihetens kår for nasjonale minoriteter. Det kan hjelpe med å skape en sunn ytringskultur, mener forbundet.
– Det vil forhåpentligvis føre til at flere kvener vil uttale om saker i offentligheten uten frykt for belastningen denne oppmerksomheten innebærer.
Forbundet understreker allikevel at for å sikre den rettslige ytringsfriheten, må myndighetene ta en større ansvar for å synliggjøre kvenene og de andre nasjonale minoritetene. I høringsinnspillet skriver forbundet at det er ingen ytringsfrihet uten tilgang på det offentlige rom, og det er ingen reell tilgang så lenge kvenene forblir usynlige.
– I dag må̊ kvenene i stor grad alene bære ansvaret for synliggjøring, og dette oppleves som en fortsettelse av fornorskningsprosessen. For å rette opp for dette, må flere parter aktivt fremme kvenene, deriblant lokale og sentrale myndigheter, media og institusjoner.
Nkf-Rk er glad for at kommisjonen tar tak i at samfunnet har særlig ansvar for utsatte minoriteter, men ønsker at de nasjonale minoritetene i langt større grad inkluderes i utredningen.
Når kommisjonen blant annet tar opp Sannhets- og forsoningskommisjonen sitt arbeid i rapporten, nevner de kun samene selv om kommisjonen også gransker fornorskningspolitikken rettet mot kvener og skogfinner.
– Ved å overse kvenene og skogfinnene slik dere gjør her, bidrar dere til den videre usynliggjøringen av minoritetsgruppene.
