– De kaller det humor

Grove ord, samevitser, netthets og tullejoiking. Det er bare noe av det som samer forventes å tåle av nordmenn.

Samelue på humorscenen

Også samene ler av Team Antonsen, men det samiske trenger ikke å være TV-underholdning for å bli ledd av.

Foto: Ørn E. Borgen / SCANPIX

Aili Guttorm

Aili Guttorm er stolt av å være samisk. Hun bryr seg ikke lenger om kommentarene og samehetsen.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Jeg har mange ganger fått høre «jævla same». For noen år siden opplevde jeg at en mørkhudet gutt kalte meg for det. Jeg reagerte på det og sa at han var rasistisk, men det mente ikke han fordi jeg var jo ikke utlending.

– Jeg var jo bare same.

Aili Guttorm (20) synes det er underlig at dersom man bruker betegnelser på andre etniske
folkegrupper som skjellsord, så er man automatisk rasist.

– Men hvorfor er ikke «jævla same» rasistisk? spør hun.

Synlig og kommentert

Aili Guttorm er fra Karasjok, men flyttet til Moss utenfor Oslo da hun begynte i 6. klasse på grunnskolen. Gjennom hele ungdomstida har hun opplevd at hennes samiske bakgrunn har blitt kommentert og lagt merke til.

Nå bor hun i Oslo, som ofte blir kalt for Norges største samiske bykommune. Her opplever hun også hvordan hun som same er annerledes.

Mange har meninger om hennes etnisitet. Ikke alle er positive.

– Enkelte synes at det er veldig morsomt og jeg blir betraktet som den «eksotiske». Andre har tydelig sagt ifra at det å være same ikke er noe positivt.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Hver tredje same diskrimineres

En doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø viser at hver tredje same har opplevd etnisk diskriminering . Det betyr at samer opplever mer enn ti ganger mer diskriminering enn etniske nordmenn som i for eksempel i offentlige rom og i offentlige debatter i mediene.

Det er spesielt mange samer utenfor de tradisjonelle og definerte samiske kjerneområdene som opplever etnisk diskriminering.

– Det er veldig feil at man på en side synes det er utenkelig å rope «jævla pakkis» etter noen på Karl Johansgate, mens det å rope etter en same ikke er like alvorlig i folks øyne, sier Aili Guttorm.

Forventes å le

Det er spesielt når hun blir synlig same at kommentarene sitter løst. Kledd i samenes fineste drakt er det lett at fremmede, voksne mennesker begynner å joike etter henne.

Samtidig synes hun at det er et paradoks at ingen hermer og etterligner muslimenes bønnerop når de ser en jente i burka.

Aili Guttorm tror at siden den samiske befolkningen i Norge også er nordmenn, er det lettere å komme med slengbemerkninger og ondskapsfulle ytringer. Men som same forventes det at også hun tar det som humor.

– De synes det er morsomt. De ser den fulle samen på revy, de hører gebrokken samenorsk på tv og kanskje de tror at samen er sånn. De ler av det, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Samenes nasjonaldag i Oslo

Illustrasjon: Flere samer forteller at det er når de ikler seg samiske plagg at de opplever slengbemerkninger.

Foto: Kenneth Hætta

Forkledd rasisme

Humor blir ofte brukt som en unnskyldning for å ytre rasistiske eller diskriminerende utsagn. Det er rasismens natur og det er klassisk diskriminering, sier leder Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk senter.

– Når det gjelder samer er det anerkjent som en del av humoren som samer forventes å skulle ta med et smil for å ikke være vanskelig. Man sier at «dere må tåle litt», men hvorfor er det minoritetene som alltid skal tåle fra majoriteten?

– Dårlig unnskyldning

Kari Helene Partapuoli

Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk senter sier at mange samer opplever direkte rasisme.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Kari Helene Partapuoli understreker at man skal kunne spøke og le også av det samiske, men at det må oppleves som likeverdig og respektfullt.

Mange samer opplever det som kan kalles hverdagsrasisme, noe som er et samlebegrep for fordommer, hets, diskriminerende handlinger og utsagn. De som ytrer seg diskriminerende om samer unnskylder seg med at man ikke er rasist, fordi samene ikke er en egen rase.

Men det er en gammeldags tolkning av rasisme-begrepet.

– Det er en klassisk forklaringsmodell som brukes for å holde egen rygg ren. Det er veldig lenge siden rasisme handlet om rase, det er bare et fåtall som i dag tenker rasetenkning.

Kultur, levesett og religion har tatt over rasens plass i rasismen, sier Partapuoli.

Lederen av Antirasistisk senter sier at også innvandrere opplever den samme type hverdagsrasisme, men at det i det tilfellet er mer tydelig at rasismen ikke er akseptert av flertallet. Rasismen mot innvandrerne skjer gjerne med hviskende stemmer, mens samene ofte opplever det mer direkte.

I Norge har vi vært vant til at samer skal behandles som annenrangs borgere. Det har vært offisiell norsk politikk for inntil 40 år siden. Det sitter ennå i ryggmargen hos befolkningen.

Blogger Pål Hivand om hvorfor samer netthetses

Eksplosiv skiltdebatt

Da Bodø valgte å skilte med det offisielle samiske navnet Bådåddjo , og da Tromsø bestemte seg for å søke om innlemmelse i det samiske forvaltningsområdet , eksploderte debattene på nettet.

Kari Helene Partapuoli fulgte med på debattene og karakteriserer utspillene der som svært grove. En stor del av utsagnene var reglelrett rasistiske.

Samene opplever i dag den samme type netthetsen som den muslimske befolkningen i Norge har opplevd de siste årene.

– Det er et stort varsko at man ser den samme nettrasismen bli utøvd mot samene. Det er på nettet at de verste og groveste tingene blir sagt, ofte også under anonyme nettnavn, sier Kari Helene Partapuoli.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hærverk på samisk skilt i Bodø

I Bådåddjo fikk det norsk-samiske veiskiltet stå urørt i én uke før noen hadde vært å tagget ned det samiske navnet.

Fritt fram på nettet

– Det som er utfordringen når det gjelder samiske spørsmål er at det veldig lett kommer inn på det vi kan kalle for etniske spørsmål, altså det som går løs på identiteten til hele det samiske folk, sier blogger Pål Hivand, som etterlyser mer saklighet og moderering i nettdebattene.

Ofte ender man opp med å diskutere helt andre ting enn det som er saken.

– Motstanden mot samiske skilt i Bodø eller samisk språk i Tromsø er ofte en skinndebatt. Det man egentlig mener er at man er imot samiske rettigheter generelt. Et samisk veiskilt er bare symbolet på for alt det som man er imot, samisk medbestemmelse eller samiske kulturelle og politiske rettigheter.

I nettdebattene om Romsa/Tromsø var det en tydelig motstand generelt mot samiske politiske krav, Sametinget, samiske institusjoner, samiske rettigheter, kostnader knyttet til tospråklighet og så videre. Det artiklene omhandlet var enten skilt eller språkpolitikk.

– I andre saker holder vi oss til saken. Vi debatterer det konkrete. I samiske saker er det fritt fram, vi tillater usaklighet i etniske spørsmål, sier han.

Samene tier

Pål Hivand

Blogger og kommunikasjonsrådgiver Pål Hivand mener at det for enkelte er fritt fram på nettet.

Foto: Privat

– Hvorfor tror du at det er fritt frem når det gjelder samiske saker?

– Jeg tror det har en historisk forklaring. I Norge har vi vært vant til at samer skal behandles som annenrangs borgere. Det har vært offisiell norsk politikk for inntil 40 år siden og det sitter ennå i ryggmargen hos en så stor del av befolkningen.

Pål Hivand mener også at flere hundre år med undertrykking har gjort noe med den samiske mentaliteten knyttet til majoriteten.

– Vi har utviklet en kultur der vi tier når vi er uenig fremfor å ta til motmæle. Hovedutfordringen i Sápmi er at vi ikke har en så god og åpen samfunnsdebatt som vi burde hatt. Vi brenner ofte inne med ting fordi ufred og konflikt er noe negativt.

– Det er en hersketeknikk å referere til etniske, kulturelle eller individuelle egenskaper og det gjør oss tause. Jeg er redd for at når debattene fylles opp av karakteristikker, myter, fordommer og vrangforestillinger, så gjør det oss tause. Og vi er en folkegruppe som har vært tause i altfor lang tid, sier Hivand.

Påstander tas for sannhet

Antirasistisk senter har vært i dialog med Sametinget før sommeren for å diskutere hvordan de kan være med på å bekjempe fordommer og diskriminering av samer. Det har blant annet blitt diskutert om man skal kjøre egne holdningskampanjer.

Leder Kari Helene Partapuoli etterlyser også mer engasjement og irettelsettelse fra samisk hold.

– Det er mange påstander der ute som får stå uimotsagt. En typisk en om samer er at samene får så mye penger, at de får alt levert. Det er en påstand som ikke har et saklig hold, det bare blir vedtatt som en sannhet. Jeg savner mer saklighet i minoritetsdebattene, sier Partapuoli.