Samekvinner blir syke av diskriminering

– Årsaken til at samekvinner har dårligere helse er etnisk diskriminering.

Kvinnekofte

Illustrasjonsbilde.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Det sier doktorgradstipendiat Kjetil Lenert Hansen ved Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø som har publisert en vitenskapelig artikkel om sammenhengen mellom helse og diskriminering.

Kjetil Lenert Hansen

Doktorgradstipendiat Kjetil Lenert Hansen har forsket på om etnisk diskriminering og mobbing i Norge påvirker helsen til samer.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Doktorgradstipendiaten fant ut i sin første artikkel at samer som snakker samisk diskrimineres oftere enn nordmenn.

Hans første artikkel var grunnlaget for hans videre forskning. Nå har han forsket om mobbing og etnisk diskriminering påvirker helsen til samer.

Samekvinner har dårligere helse

I forskningen fant Hansen blant annet ut at samer har dårligere selvrapportert helse enn nordmenn, og at samekvinner jevnt over har dårligere helse enn samiske menn.

Årsaken til at samer har dårlig helse er etnisk diskriminering, slår han fast.

Skyldes assimilering

Annenhver samisktalende kvinne som bor utenfor samiske språkforvaltingskommuner sliter med helsen.

– Dette kan skyldes at fornorskingsprosessen og assimileringen har vært sterkere for de som bor i typisk norske områder, sier Hansen.

Cirka 12.000 deltakere

Hansen gjennomførte studie blant cirka 12.000 av totalt cirka 16.000 deltakere i Saminor-studie . De som deltok i undersøkelsen var mellom 36 og 79 år.

I den nye studien var hver tredje deltaker same og hver trettende var kven, mens seks av ti var etniske nordmenn.

Deltakere var fra Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Totalt var 24 kommuner med i Saminor-studien.

Med på studien var også Marita Melhus og Eiliv Lund – også de er tilknyttet Senter for samisk helseforskning.

– Språk er viktig

Barbro Hætta Jacobsen

Barbro Hætta Jacobsen

Foto: Picasa 2.6 / NRK

Kommunelege i Harstad, Barbro Hætta-Jacobsen, synes undersøkelsen er interessant.

– Med tanke på at alle skal ha et like godt helsetilbud, så er dette et område man trenger bredest mulig kompetanse på, slår hun fast overfor NRK.

Hætta-Jacobsen er selv tospråklig og understreker at kommunikasjon er ekstremt viktig i møte mellom lege og pasient.

– Jeg har ikke opplevd det selv, men kan tenke meg at det er mange samiske kvinner i norske områder som har hatt det vanskelig på grunn av stigmatisering og fornorskning. Som lege vet jeg det er viktig for alle parter å kommunisere om helse og velvære på det språket som ligger deg nærmest.