I desember
for å vurdere samisk språklov i handlingsplanen for Tromsø kommune.Planen vedtas i juni, men allerede nå er det mobilisering for å stoppe kommunens arbeid.
På
har over 1500 skrevet under på at politikerne må si nei.- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Ville rystet våre forfedre
Ifølge Tromsø museum har det vært omfattende samisk bosetting i Tromsø-området siden 1200-1300-tallet, men området har også vært bosatt av andre.
I 1794 ble Tromsø by - en norsk by, hevder motstanderne av samisk språklov.
– Å hevde at Tromsø er en sameby, er grov historieforfalskning, sier tromsøværing og forretningsmann Fritz Widding.
Han mener en samisk elite vil påtvinge Tromsø en samisk idenditet.
– Mine forferdre ville ristet på hodet over dette, sier han oppgitt.
- NETT-TV:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Vil gi rett til samisk språkopplæring
Vel 70.000 innbyggere bor i Tromsø, men ingen vet hvor mange av dem som er samer. Rundt 1000 av dem har valgt å melde seg inn i
. Det er likevel å anta at flere tromsøværinger tilfredsstiller kravet for å stå i manntallet.I Tromsø er det allerede samisk skilting både i Tinghuset, på Alfheim stadion og på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Hvis Tromsø blir en del av det samisk språkområde, vil alle samiske barn i barnhager og skole få rett til opplæring på eget morsmål.
– Det bor veldig, veldig mange samisktalende i Tromsø. Jeg synes dette er positivt, sier Berit Margrete Eira som er førskoellærer for de 30-40 plassene i Samisk barnehage.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
(VIDEO: Slik presenterer Tromsø kommune seg. I videoen har det samiske minimalt med plass)
Truet for samisk standpunkt
I lokalmediene og i nettdebatter har
.Lokalpolitiker Tone Marie Myklevoll (Ap) er blant dem som har fått merke det.
– Jeg ble oppringt av en veldig aggressiv mann. Han sa han skulle ta meg og at de var flere, og at de skulle gjøre alt for å stoppe denne saken.
Myklevoll har ikke endret standpunkt.
– Mange av samiske foreldre har mistet språket og vil at barna skal få lære det, og den muligheten syns jeg vi skal tilby.
– Skyldes utviten
Professor i historie, Henry Minde, er ikke overrasket over motstanden.
– Jeg tror dette skyldes mangel på kunnskap. Folk tror det blir å gå ut over dem selv, sier Minde.
Han vil ikke kalle det samehat.
– Det er alltids noen som tror det verste. I Kåfjord skjøt de samiske skilt. I dag hører vi ikke lengre samisk motstand i kommunen, bemerker han og mener det samiske også kan brukes til noe positivt.
– For reiselivet, til eksempel. Vi har årlig mange konferanser med tilreisende som vil oppleve det samiske.