Skremt over hat mot samene

– Det har vært en debatt, som har vært den sterkeste debatten vi har hatt. Det som gjør den spesiell, er at det er så mye intensivitet, så mye hat. En sprengkraft i forhold til vår egen samiske historie som jeg er overrasket over at vi fortsatt må ta i 2011, sier sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen i Avisa Nordland til NRK Sápmi.

I redaksjonen i Avisa Nordland har de aldri før vært vitne til et så negativt fokus på sine debattsider som i forbindelse med at Bodø i forrige uke fikk et nytt skilt med teksten "Bodø - Bådåddjo". Bådåddjo er det offisielle lulesamiske navnet på Bodø.

På nettsiden har det kommet mer enn 500 innlegg. Mange av innleggene er voldsomt sterke og bærer preg av et sterkt hat. Cirka ti prosent av innleggene er blitt fjernet på grunn av rasistisk innhold.

• Les også: Samiske skilt provoserer
• Les også: Velkommen til Bådåddjo
• Les også: Avduking av Bodø - Bådåddjo skilt

– Fornekter sitt samiske opphav

Sjefredaktøren har en mening om hvorfor skiltet skaper slik debatt.

– Nordlendinger som har sine aner fra nord, har samisk blod i årene i større eller mindre grad. Fra generasjoner tilbake. Men vi fornektet det. Jeg tror det er fornektelsen som trer frem, er Hanssens analyse.

En annen årsak til hatet som nå kommer fram tror han kan være diskriminering som nordlendinger har opplevd i nær historie.

– Vi nordlendinger har vært diskriminert sjøl. Kanskje det er hakkeloven som gjelder nå, at vi hakker nedover. For tre-fire tiår tilbake fikk for eksempel ikke nordlendinger hybel i Oslo. Nordlendinger turte heller ikke å snakke eget mål i offentlige sammenhenger. Man la om til bokmål, for ikke å avsløre hvor man kom fra.

– Viktig med debatt

Hanssen sier at debattinnleggene delvis gjenspeiler folkemeningen i Bodø.

– Det ligger noe hatefullt i bunn, men samtidig er jeg sikker på at når debatten blir så sterk, så er det mange som vegrer seg for å gå inn i debatten, fordi man nesten blir kappet hodet av.

Hanssen ser nå at debatten er i ferd med å dreieog bli mer konstruktiv.

– For oss er det viktig å ikke legge lokk på strømningene som finnes der. Tvert i mot. Det viktigste vi kan gjøre er å ta lokket av og sørge for at sterke meninger også finner veien ut i det offentlige rom. Men jeg er sikker på at hvis du spør folk i Bodø, så er det mange flere er for skiltet enn de sterke motstanderne.

Delte meninger

NRK Sápmi var ute og spurte folk i Bodø hva de mener om skiltet som har skapt så mye bråk. Der var det delte meninger.

– Det bryr jeg med ikke om, jeg er hverken for eller i mot. Men debatten er bortkastet, hvorfor skal man debattere noe så enkelt som et skilt. Er det positivt for den samiske befolkningen, så la det for all del stå. Bodø er ingen samisk by, men den har et visst samisk innslag fra gammelt av, sier Knut Jensen.

– Det synes jeg er helt bak mål. Når utlendinger kommer, så forstår de ikke noe, de tror at de er i en samisk by. Jeg har ikke noe i mot samer. Skiltet skulle ikke vært der, jeg mener at det bør fjernes, sier Per Arvid Normann.

Karl Rønnvik er enig med han.

– Bare tull. Her er jo ikke samer. Riv det ned. De fleste her kan jo ikke samisk.

Siv Kosmo er en av dem som synes det er helt i orden med samisk skilt.

– Det er veldig bra, på tide. Det synes jeg vi skulle få flere plasser. Vi bor jo i samisk land. Det er klart vi skal markere identiteten vår, sier Kosmo.

– Det gjør meg ingenting, det er bare gjevt, sånn at samene kan forstå. Det er jo mange samer som ikke forstår norsk, sier Jan Petter Hatling.

– For min del er det helt greit. Det er en del av den gamle norske kulturen og en folkegruppe det også, men det har egentlig ikke så stor betydning for meg, sier Kim Stensvold Kristensen.

– Bra at det kommer fram

Lulesame Heidi Birgitta Andersen har bodd i Bodø i fire år og hun har ikke merket at det er mer hat mot samer i Bodø enn andre plasser.

– Kanskje folk ikke sier noe til meg direkte om de har noe mot samer, for jeg har i min hverdag ihvertfall ikke merket noe til hatet som kommer fram i debattinnleggene. Jeg tror ikke det er verre i Bodø enn andre plasser i Nord-Norge.

Andersen tror at det er viktig at alle meninger om samer kommer fram.

– Det er bra at dette kommer fram, man sier jo at når man lar trollet komme fram i sola, så sprekker det. I tillegg kan man kan lære mye av dette. Ofte forteller samer om slikt, men når folk selv får se, så blir det mer virkelig. Slik får folk sett hvordan det er å være same.

Kunnskapløshet om historien til Bodø kan være årsaken til at skiltet har provosert så mange, tror Andersen.

– Mange vet ikke at dette også er et samisk område. Når dette nå kommer fram i media, så er det noe nytt for folk, noe de ikke kjenner til. Alle de hatefulle debattinnleggene forteller jo at den samiske historien i området ikke er kjent for folk her.

Føler seg overkjørte

Lokalhistoriker Åsmund Eivindsen i Grane tror skiltene bare er et symbol for den frykten nordlendigene føler til det de oppfatter som kravstore samer.

– Jeg tror ikke det er skiltene i seg selv som provoserer. Mange nordmenn opplever at samiske rettigheter går foran oss andre, mener Eivindsen.

Han syns ikke det er så rart, fordi nordmenn føler de blir overkjørte.

Fremskrittspartiets ordførerkandidat i Bodø, Tom Cato Karlsen, er mildt sagt irritert over at Bådåddjo-skiltet har dukket opp i innkjøringen til sentrum av byen.

– Jeg skal bli ordfører i Bodø, ikke Bådåddjo, tordner Karlsen i følge Avisa Nordland . Frp-politikeren hevder at det unødvendige skiltet har kommet opp midt i byen fordi venstresiden her har sittet på et kontor og drukket halvkald kaffe.

Karlsen hevder han ikke har noe imot samer eller samisk kultur, men at det er pengebruken og det upraktiske med to navn, han reagerer på.

– Bodø like samisk som norsk

Fagfolk mener at alle nordlendingene har en viss porsjon samiske aner.

– Det er nok samisk blod i de fleste av oss, sier førsteamanuensis Allan Sande til Avisa Nordland . Antropologen fra Universitetet i Nordland har fulgt debatten om det samiske skiltet, og han er ikke i tvil når det gjelder Bodø og samisk tilhørighet.

– Det har vært samer her like lenge som det har vært nordmenn. Det er klart at de har vært mindre synlige i bodøområdet enn for eksempel Sørfold og Tysfjord. Mye av grunnen til det, er nok at de er godt assimilert i befolkningen ellers. Bodøfolket består nok av en god blanding, mener Sande.

Professor i historie ved Universitetet i Tromsø, sulisværing Bjørg Evjen, stiller seg bak Sandes uttalelser.

– Hele Salten, Bodø inkludert, er et gammelt, samisk område. Bodø ligger helt sør i det lulesamiske området og grenser til det pitesamiske. I 1900 var det sju prosent samer i Saltstraumen og bare en prosent i Bodø, sier Evjen til avisa.