Hopp til innhold

– Må tenke på hva vi sier

Sameminister Rigmor Aasrud etterlyser vanlig folkeskikk i kampen mot samehets.

Sameminister Rigmor Aasrud med sin nye "njálfáhtta".

Sameminister Rigmor Aasrud ber folk flest ta ansvar.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

– Jeg blir lei meg når jeg hører at så mange samer opplever diskriminering, og det er virkelig beklagelig at vi ikke har kommet lenger enn dette i Norge, sier fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud til NRK Sápmi.

Samer - samedrakter

Hver tredje same har opplevd diskriminering viser forskning.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Resultater fra en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø viser at hver tredje same har opplevd etnisk diskriminering . Det betyr at samer opplever mer enn ti ganger mer diskriminering enn etniske nordmenn.

Statsråd Rigmor Aasrud som har ansvar for samiske spørsmål i regjeringen, sier at regjeringen er opptatt av å bekjempe alle former for diskriminering i samfunnet. Nå ber hun også folk flest om å ta ansvar.

– Det er viktig at vi alle sammen tenker på hva vi sier og hvordan vi oppfører oss slik at vi kan unngå slik diskriminering i fremtiden.

– Urovekkende høyt tall

Ketil Lenert Hansen

Forsker Ketil Lenert Hansen vil til høsten forske videre på hvem som diskriminerer og hvor diskrimineringen finner sted.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Forsker Ketil Lenert Hansen ved Senter for samisk helseforskning har de siste årene forsket på etnisk diskriminering blant samer, kvener og nordmenn.

Studien er en del av en større samisk helse- og levekårsundersøkelse foretatt i 24 kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag. Mer enn 12.000 har svart på undersøkelsen.

Mange av disse har svart ja på spørsmålene om man har opplevd etnisk diskriminering og mobbing på arbeidsplasser, i offentlige rom og i offentlige debatter som for eksempel i mediene.

En slik debatt så man da Bodø valgte å skilte med det offisielle lilesamiske navnet Bådåddjo.

Også i Tromsø ble mange provosert av samiske skilt.

Studien viser at mens det «bare» er 3,5 prosent av den norske majoritetsbefolkningen som føler seg utsatt for diskriminering, er tallet for samisktalende samer på hele 35 prosent.

– Det er oppsiktsvekkende og urovekkende at tallet er så høyt siden man har sett en sterk revitalisering av det samiske i Norge, sier Hansen.

Etterlyser holdningsarbeid i skolene

Sunniva Ørstavik

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik ber myndighetene ta tak i problemet.

Ifølge undersøkelsen har samer utenfor definerte samiske kjerneområder det enda verre. Halvparten svarer her at de har opplevd etnisk diskriminering. I tillegg opplever samer å bli mobbet mer enn dobbelt så ofte som majoriteten.

Likestillings- og diskrimineringsombudet i Norge er ikke overrasket.

– Tallene bekrefter en opplevelse som samene har i møte med majoritetssamfunnet. Det er alarmerende at så mange føler seg diskriminert , sier ombud Sunniva Ørstavik.

Hun etterlyser fra myndighetenes side et systematisk arbeid mot diskriminering. Det er et møysommelig arbeid som må startes allerede i skolen med holdningsarbeid og aksept for annerledeshet, men det handler også om lover og regler i blant annet arbeidslivet, sier Ørstavik.

Krever handling

– Dette betyr nok at vi ikke har tatt dette nok på alvor. Man har i stor grad tenkt at man er i mål med arbeidet mot diskriminering, men undersøkelsen viser jo i høyeste grad at det er vi ikke, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

– Nå har vi nok kunnskap og forskning, nå må vi handle, sier hun.

Rigmor Aasrud kan ikke love handling, men sier til NRK Sápmi at regjeringen i stor grad kan bli bedre på å spre informasjon om samiske forhold og samiske rettigheter ut i majoritetssamfunnet. I departementene har man oppfattet at det er mye kunnskapsløshet om samiske spørsmål i den norske befolkningen.

Kjenner til samemobbing

Silje Muotka

Silje Karine Muotka ber foreldre være obs på egne holdninger.

Foto: NSR

Sametingsrepresentant og leder av Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomité Silje Karine Muotka, er også skremt over at diskriminering fortsatt er et stort problem i dagens samfunn.

– Det er helt klart et behov for å gjøre noe med dette, men det er et arbeid som vi i det samiske samfunnet ikke kan gjøre alene. Det handler mye om holdninger som samer opplever i samfunnet, en negativ arv fra fornorskningstida der barn og voksne har arvet fordommer og holdninger fra eldre generasjoner, sier Muotka.

Silje Karine Muotka som er bosatt i Alta, sier at hun også selv har erfart fordommer knyttet til det å være same. Hun vil ikke gå så langt som å karakterisere det som diskriminering, men hun kjenner godt til hvordan barn og unge i nærmiljøet Alta opplever mobbing og hets på grunn av at de er samer.

– Man vet at det foregår grov mobbing begrunnet i etniske forhold, og det er klart at det er episoder som gjør at man blir skremt og bekymret. Det er en viktig ting å ta tak i, sier hun.

Ber foreldre skjerpe seg hjemme

Sametingsrepresentanten for Norske Samers Riksforbund appellerer np til foreldrene om å passe på hvilke verdier og meninger man overfører barna.

– Vi voksne må være bevisst på hvilke holdninger vi fremmer i våre hjem og som våre unger tar med seg videre. Det er ikke bare opp til politikere å vedta at mobbingen skal ta slutt, man må fremme et arbeid også hjemme, sier hun.

Muotka er likevel klar på at Sametinget bør være i førersetet når det gjelder det videre arbeidet med diskrimineringsspørsmål blant samer. Hun håper at det nå blir en samfunnsdebatt om det som hun sier er et svært viktig tema.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK