– Må tenke på hva vi sier

Sameminister Rigmor Aasrud etterlyser vanlig folkeskikk i kampen mot samehets.

Sameminister Rigmor Aasrud med sin nye "njálfáhtta".

Sameminister Rigmor Aasrud ber folk flest ta ansvar.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

– Jeg blir lei meg når jeg hører at så mange samer opplever diskriminering, og det er virkelig beklagelig at vi ikke har kommet lenger enn dette i Norge, sier fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud til NRK Sápmi.

Samer - samedrakter

Hver tredje same har opplevd diskriminering viser forskning.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Resultater fra en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø viser at hver tredje same har opplevd etnisk diskriminering . Det betyr at samer opplever mer enn ti ganger mer diskriminering enn etniske nordmenn.

Statsråd Rigmor Aasrud som har ansvar for samiske spørsmål i regjeringen, sier at regjeringen er opptatt av å bekjempe alle former for diskriminering i samfunnet. Nå ber hun også folk flest om å ta ansvar.

– Det er viktig at vi alle sammen tenker på hva vi sier og hvordan vi oppfører oss slik at vi kan unngå slik diskriminering i fremtiden.

– Urovekkende høyt tall

Ketil Lenert Hansen

Forsker Ketil Lenert Hansen vil til høsten forske videre på hvem som diskriminerer og hvor diskrimineringen finner sted.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Forsker Ketil Lenert Hansen ved Senter for samisk helseforskning har de siste årene forsket på etnisk diskriminering blant samer, kvener og nordmenn.

Studien er en del av en større samisk helse- og levekårsundersøkelse foretatt i 24 kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag. Mer enn 12.000 har svart på undersøkelsen.

Mange av disse har svart ja på spørsmålene om man har opplevd etnisk diskriminering og mobbing på arbeidsplasser, i offentlige rom og i offentlige debatter som for eksempel i mediene.

En slik debatt så man da Bodø valgte å skilte med det offisielle lilesamiske navnet Bådåddjo.

Også i Tromsø ble mange provosert av samiske skilt.

Studien viser at mens det «bare» er 3,5 prosent av den norske majoritetsbefolkningen som føler seg utsatt for diskriminering, er tallet for samisktalende samer på hele 35 prosent.

– Det er oppsiktsvekkende og urovekkende at tallet er så høyt siden man har sett en sterk revitalisering av det samiske i Norge, sier Hansen.

Etterlyser holdningsarbeid i skolene

Sunniva Ørstavik

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik ber myndighetene ta tak i problemet.

Ifølge undersøkelsen har samer utenfor definerte samiske kjerneområder det enda verre. Halvparten svarer her at de har opplevd etnisk diskriminering. I tillegg opplever samer å bli mobbet mer enn dobbelt så ofte som majoriteten.

Likestillings- og diskrimineringsombudet i Norge er ikke overrasket.

– Tallene bekrefter en opplevelse som samene har i møte med majoritetssamfunnet. Det er alarmerende at så mange føler seg diskriminert , sier ombud Sunniva Ørstavik.

Hun etterlyser fra myndighetenes side et systematisk arbeid mot diskriminering. Det er et møysommelig arbeid som må startes allerede i skolen med holdningsarbeid og aksept for annerledeshet, men det handler også om lover og regler i blant annet arbeidslivet, sier Ørstavik.

Krever handling

– Dette betyr nok at vi ikke har tatt dette nok på alvor. Man har i stor grad tenkt at man er i mål med arbeidet mot diskriminering, men undersøkelsen viser jo i høyeste grad at det er vi ikke, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

– Nå har vi nok kunnskap og forskning, nå må vi handle, sier hun.

Rigmor Aasrud kan ikke love handling, men sier til NRK Sápmi at regjeringen i stor grad kan bli bedre på å spre informasjon om samiske forhold og samiske rettigheter ut i majoritetssamfunnet. I departementene har man oppfattet at det er mye kunnskapsløshet om samiske spørsmål i den norske befolkningen.

Kjenner til samemobbing

Silje Muotka

Silje Karine Muotka ber foreldre være obs på egne holdninger.

Foto: NSR

Sametingsrepresentant og leder av Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomité Silje Karine Muotka, er også skremt over at diskriminering fortsatt er et stort problem i dagens samfunn.

– Det er helt klart et behov for å gjøre noe med dette, men det er et arbeid som vi i det samiske samfunnet ikke kan gjøre alene. Det handler mye om holdninger som samer opplever i samfunnet, en negativ arv fra fornorskningstida der barn og voksne har arvet fordommer og holdninger fra eldre generasjoner, sier Muotka.

Silje Karine Muotka som er bosatt i Alta, sier at hun også selv har erfart fordommer knyttet til det å være same. Hun vil ikke gå så langt som å karakterisere det som diskriminering, men hun kjenner godt til hvordan barn og unge i nærmiljøet Alta opplever mobbing og hets på grunn av at de er samer.

– Man vet at det foregår grov mobbing begrunnet i etniske forhold, og det er klart at det er episoder som gjør at man blir skremt og bekymret. Det er en viktig ting å ta tak i, sier hun.

Ber foreldre skjerpe seg hjemme

Sametingsrepresentanten for Norske Samers Riksforbund appellerer np til foreldrene om å passe på hvilke verdier og meninger man overfører barna.

– Vi voksne må være bevisst på hvilke holdninger vi fremmer i våre hjem og som våre unger tar med seg videre. Det er ikke bare opp til politikere å vedta at mobbingen skal ta slutt, man må fremme et arbeid også hjemme, sier hun.

Muotka er likevel klar på at Sametinget bør være i førersetet når det gjelder det videre arbeidet med diskrimineringsspørsmål blant samer. Hun håper at det nå blir en samfunnsdebatt om det som hun sier er et svært viktig tema.