Hopp til innhold

- Hva er god samehumor?

Professor synes at det er på tide med en debatt om kvaliteten på samehumoren.

Ohcala sámehumora digaštallama

Professor Birgit Hertzberg Kaare ved universitetet i Oslo mener at samene blir satt i offerrollen når diskusjonen går ut på om samehumor er mobbing, eller ikke.

- Blir satt i offerrollen

- Jeg skulle ønske man kunne vri debatten mer mot hva er god humor og ikke, sier Hertzberg Kaare.

Fagområdet til professor Hertzberg Kaare er humor, kultur og medier. Hun har ikke sett Honningsvågrevyen i sin helhet, men uttaler seg på grunnlag av enkelte klipp vist i en tv-reportasje.

- Ut ifra de klippene jeg så, så virker det som om man der gjør billige poenger av det at å være same er lattervekkende og da synes jeg det er veldig dårlig humor. 

Psykologiprofessor Arnulf Kolstad tror vanlige folk har lettere for å mobbe samer enn andre grupper i samfunnet, som for eksempel innvandrere.

Enig i at det er mye slett humor

Revyartist Finn Arild Selnes spiller rollen som samen i Honningvågrevyen og er enig i at det finnes mye slett humor i Norge.

Men han er ikke enig i at samerollen hans er diskriminerende, selv om den oppleves sårende av noen. Han sier at enkelte tar ting lettere til seg enn andre.

- Harmløs

Selnes mener Honningsvågrevy-samen er harmløs og har denne forklaringen på hvorfor den er god humor:

- Kanskje det er dialekta. Personlig synes jeg det er en veldig fin og sjarmerende dialekt, men den er også morsom, det er ikke tvil om det. Men det er også den underfundige måten som samene tar poeng på og kommer med utsagn på, som jeg synes er veldig fin. Litt overraskende poeng, overraskende måter å si ting på, sier Selnes.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.