Hopp til innhold

Frustrert og sint president foran Løvebakken

På plassen foran landets lovgivende forsamling ga sametingspresident Aili Keskitalo klar beskjed.

Aili Keskitalo foran Stortinget desember 2017

FORAN STORTINGET: Sametingspresident Aili Keskitalo holdt appell på Eidsvolls plass onsdag ettermiddag.

Foto: Irjan Balto / NRK

– Vi er her i dag og er frustrerte og sinte, sa hun i appellen hun holdt i ettermiddag på Eidsvolls plass.

Selv om landets andre parlament – Sametinget – også er samlet til plenumsmøte i Karasjok, valgte likevel sametingspresidenten å reise til Oslo. Hovedgrunnen er at Keskitalo ville vise sin støtte til Jovsset Ánte Sara som møter staten i Høyesterett .

– Det er ti år siden Stortinget vedtok ny reindriftslov uten Sametingets samtykke, sa presidenten ved siden av kunstverket til Máret Ánne Sara som hun har satt opp på Eidsvolls plass. Også dette et uttrykk for støtte til den 25 år gamle reineieren.

– Denne saken er et symbol for hvordan staten Norge behandler sitt urfolk på, sa sametingspresidenten i appellen.

Ellinor Marita Jåma

SINT: – Det strider imot all fornuft at en ung reineier må kjempe for sin framtid i domstolene, sa NRL-leder Ellinor Marita Jåma.

Foto: Irjan Balto / NRK

Både sametingspresidenten og lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma, minnet om at Stortinget ikke fulgte kravene fra reindrifta og Sametinget om å skjerme de minste reineierne da reindriftsloven ble vedtatt av Stortinget for ti år siden.

– Det er ganske spesielt å sitte i Høyesterett og høre at dette tas opp der. Uansett utfall av saken til Jovsset Ánte så må reindriftsloven igjennom en revisjon, sa Jåma.

– Vi mener det er viktig å skjerme ungdom i en etableringsfase, utdyper Jåma overfor NRK.

Blir overkjørt

Sametingspresidenten trakk linjene helt tilbake til det som skjedde blant annet på Løvebakken og Eidsvolls plass for snart 40 år siden i forbindelse med kampen mot Alta-utbyggingen.

– Vi vant en politisk seier med en ny samepolitikk og en ny retning for kultur, språk og næringer, sa hun.

Deretter underbygde hun hva som ligger i dagens frustrasjon og sinne.

– Vi har tålt ganske mye etter den tid. Selv om vi er mer synlig og mer involvert i samfunnsbeslutningene enn noen gang før, blir vi også overkjørt stadig fortere. I alt for liten grad styrer vi selv vår egen utvikling, sa Keskitalo.

Bønn til dommerne

Åraken til at mange samerettslige saker nå prøves for domstolene er «politisk brems i ti år» mente presidenten. Hun sa videre at Høyesterett noen ganger har vist vei, mens andre ganger ikke.

Hun kom med en bønn til dommerne i Høyesterett.

– De som sitter i Høyesterett, med liten kunnskap om våre samfunns historie og livssituasjon, må kompenseres med store hjerter og klare hoder når de skal avgjøre vår utvikling, sa sametingspresidenten i appellen foran Stortinget.

Korte nyheter

  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohcit oahpaheaddjiohppui - eambbosat háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohčamušain.

    Dan čájehit «Samordna opptak» logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektediehta ja medisiidna leat ain dat bivnnumus oahput.

    Ohcit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohciidlohku oahpaheaddjiohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.

  • Gávnnin tjihtan 250 miehttara tjiegŋalisán – galggi nuorrebådnes dav viedtjat

    Gávnnin goavsos tjihtan 250 miehttara tjiegŋalisán. Dálla galggá politijja dav nuorrebådnes viedtjat.

    Politijja Nordlándan gávnnusav Sisnuoren Hábmerin guoradalli, sæmmi suohkanin gånnå Stian Hole gádoj biehtsemáno jagen 2023.

    Nágin biejve dás åvddåla ájtsaj akta vidnudahka gávnadisáv ROV:ajn, gå bargaj Cermaq-biebmadimásadusá åvdås.

    ROV la tjátjevuolvanntsa mij stivrriduvvá stivrrimlanjás hávsan jali ásadusán.

    Gåvvidum la tjáhtjevuolen, ja gåvå galggi vuosedit tjihtan la aj gæhttjalam sinidahtedum.

    – Gáddalussjap ja sihtap dav nuorebådnes viedtjat, javllá politijjaadvokáhtta Nordlánda politijjan Torjei Imøy.

    Bulke ruvva diededuvvin gå gávnnusav gávnnin.

    Imøy tsuojggi e jur dálla dáv Stian Hole-ássjáj tjanádi.