Hopp til innhold

Professor: – Samerett må bli obligatorisk for jurister i Norge

Statens sviende nederlag i Fosen-saken bør være en vekker for jurister i Norge, mener flere jusprofessorer.

Samerettssymposium i Oslo. Ánde Somby og Øyvind Ravna.

UNDERVISER VED UiT: Professor i rettsvitenskap, Øyvind Ravna (t.h) og førsteamanuensis i rettsvitenskap, Ánde Somby (t.v) underviser begge i samerett ved Norges arktiske universitet i Tromsø (UiT).

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Svært få av juristene i Norge har samerett i sin utdanning. Av de som blant annet forvalter statens makt i hovedstaden har de som oftest ikke denne kunnskapen, sier professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT), Øyvind Ravna.

Øyvind Ravna

PROFESSOR: Øyvind Ravna er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT). Han utfordre andre juridiske utdanningsinstitusjoner i Norge til å ta medansvar for å rette opp mange på kunnskap om same- og urfolksrett blant jurister i Norge.

Foto: Zoia Vylka Ravna

Det er i dag kun UiT – Norges arktiske universitet som underviser jusstudentene i faget samerett.

Ravna håper flere nå forstår at dette må det bli en endring på.

Hva denne kunnskapsmangelen blant norske jurister kan føre til, mener Ravna vi nylig har fått et konkret og alvorlig eksempel på ved den såkalte Fosen-dommen.

Høyesterett har nemlig nylig slått fast at Norge brøt folkeretten da det ble gitt tillatelse til å bygge Storheia og Roan vindkraftanlegg på Fosen i Trøndelag.

Denne konklusjonen kunne Olje- og energidepartementet, NVE og lavere rettsinstanser i Norge også ha kommet til tidligere, dersom de hadde hatt kunnskaper i samerett, mener Ravna.

– Når du får en sånn viktig dom som Fosen dommen, som jo skaper presedens, så ligger det jo også en oppfordring der at dommere i laver domstoler erverver seg den her kunnskapen. Så det er av betydning, men det løser jo ikke problemet alene, sier Ravna.

Vindturbiner i Roan Vindpark på Fosen

ULOVLIGE TURBINER: I Fosendommen har Høyesterett slått fast at Norge har krenket landets folkerettslige forpliktelser. Det er første gang samiske parter vinner en inngrepssak i Høyesterett på grunnlag av menneskerettighetene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Ikke bare for spesielt interesserte

Derfor mener Ravna og flere av hans juss-kolleger at sameretten bør ha en selvfølgelig plass i utdanningen av norske jurister.

Dette er kanskje viktigere ved universitetene i Oslo og Bergen enn i Tromsø, både ut fra at de fleste juristene som bekler sentrale posisjoner i domstolene og statsforvaltningen er utdannet ved disse lærestedene, og videre ut fra at studentene som rekrutteres i disse områdene i utgangspunktet har mindre kunnskap om samisk språk og kultur, sier Ravna.

Professor ved juridisk fakultet i Oslo, Kirsti Strøm Bull, er blant de som deler Ravnas bekymring .

Samerett skal ikke være noe for bare de spesielt interesserte, og være en sånn liten eksotisk del av jussen. Det er en viktig del av Norges rett. I Norge lever vi side om side, samer og nordmenn. Vi har ikke reservat, sier Strøm Bull.

Og fortsetter:

Vi kan ikke bare se hen til den ene gruppen. Vi må vite, og ha kunnskap, og ha juridisk forståelse for hva det samiske urfolket har av næringer og rettigheter. Slik at det må inn i faget som sådan, sier hun.

Nylig ble Samerettssymposiet arrangert i Oslo, der norske juristers manglende kunnskap om samerett var tema. Nærmere 100 tilhørere møtte opp og om lag 90 personer fulgte arrangementet via zoom.

Fosen-dommen har fått flere jurister til å interessere seg for samerett, mener Strøm Bull.

Jeg merker etter denne Fosen-saken at det er mye større oppmerksomhet om det. Det ser jeg på henvendelser som jeg får fra jurister som ikke har vært bort i disse spørsmålene tidligere, sier hun.

Samerettssymposium

SAMERETTSSYMPOSIUM: I Oslo ble Samerettssymposiet arrangert i begynnelsen av desember. Flere av innlederne trakk frem at sameretten bør være en del av norske juristers kunnskapsgrunnlag.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Utfordrer regjering og universiteter

I tillegg til jusstudiet ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø blir det snart også mulig å ta mastergrad i juss flere steder i landet.

Det betyr at flere utdanningssteder i Norge kan ta et ansvar for å utdanne nye jurister i samerett, mener Ravna.

– Det kan bli aktuelt i Stavanger, Agder og Lillehammer. Slik at samerett på ett eller flere av disse lærestedene gjøres til et obligatorisk fag på samme måte som for eksempel panterett, tingsrett og arverett, sier han.

Øyvind Ravna og Kine Elisabeth Steinsvik.

JURISTER FRA NORD: Høyesterettsdommer Kine E. Steinsvik var blant de som deltok i Samerettssymposiet i Oslo. Hun er fra Sandnessjøen i Nordland og er utdannet ved Universitetet i Tromsø. Her er hun i samtale med Øyvind Ravna, som er fra Deatnu/Tana i Øst-Finnmark.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Ravna håper at statsråden som har ansvar for universiteter kommer på banen.

Vi har jo en minister for høyere utdanning, nå er det jo slik at universitetene liker ikke detaljstyring, men jeg vil tro at signal fra ministeren om at dette er ønskelig, og at det kanskje følger noen penger med på lasset, vil gjøre at undervisning i samerett kan etableres lettere, sier han.

Sammen med kolleger ved juridisk fakultet i UiT har han nylig også tatt opp denne problemstillingen i en artikkel i Khrono, som er uavhengig nyhetsavis for høyere utdanning og forskning. (ekstern lenke)

– Viktig kompetanse

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) overlater til statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel å svare i denne saken.

Oddmund Løkensgard Hoel

STATSSEKRETÆR: Oddmund Løkensgard Hoel understreker at ifølge Lov om universiteter og høgskoler, er det styret for institusjonen som selv bestemmer det faglige innholdet i utdanningene.

Foto: HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE

– Det er institusjonene selv som må vurdere det faglige innholdet i utdanningene. Men det er selvsagt viktig å ha kompetanse på feltet. Tilliten institusjonene har fått baserer seg på at fagmiljøene fører en løpende diskusjon om studiene, slik dette seminaret er et godt eksempel på, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel.

Selv om han ikke vil komme med noen tydelig oppfordring om samerett som obligatorisk fag, mener han det er viktig at utdanningsstedene følger med på utviklingen i samfunnet.

På generell basis er det likevel viktig at institusjonene innretter studiene ut fra behovene i samfunnet, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp).

UiO: – Faglærerne diskuterer

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) er den som først startet med undervisning i rettsvitenskap i Norge.

Ragnhild Helene Hennum

DEBATTERER SAMERETT: Fra 2020 har Ragnhild Hennum vært dekan for Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Foto: Universitetet i Oslo

Der bekrefter de at det pågår en debatt om hvordan samerett kan inkluderes i undervisningen av jusstudentene.

– Samerett er ikke obligatorisk emne på masterstudiet i rettsvitenskap i Oslo, men faglærerne i faget diskuterer nå om samers rettigheter bør inn som eget tema i menneskerettighetsfaget, som er obligatorisk. Mot slutten av studiet velger studentene blant flere valgemner, i emnet Likestillings- og diskrimineringsrett er samers diskrimineringsvern blant de temaene som berøres, sier dekan Ragnhild Hennum (UiO).

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohcit oahpaheaddjiohppui - eambbosat háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohčamušain.

    Dan čájehit «Samordna opptak» logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektediehta ja medisiidna leat ain dat bivnnumus oahput.

    Ohcit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohciidlohku oahpaheaddjiohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.