Kjemper mot Europas største vindpark-utbygger og staten

Reineiere føler seg små i Norges Høyesterett i rettsstriden mot Fosen Vind, som har Olje- og energidepartementet som partshjelp.

Nord gruppen i Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt. F.v.: Elise Holtan Pavall Årbogen, Terje Haugen og Sissel Stormo Holtan.

PÅKJENNING: Reineiere i Fovsen Njaarke-reinbeitedistrikt Elise Holtan Pavall Årbogen, Terje Haugen og Sissel Holtan har fulgt saken i Høyesterett i fem dager.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Ankeforhandlinger i Norges Høyesterett startet i 25. august.

En av dem som har fulgt rettssaken nøye er reineier Terje Haugen.

Terje Haugen

TIMEVIS I RETTEN: Det er ikke rent få timer Terje Haugen har tilbrakt i retten. Han vil gjerne at det skal være liv laga for reindrift på Fosenhalvøya også når hans datter overtar driften.

Foto: Mette Ballovara

– Vi synes at det er rått parti, for det første. Vi synes jo alle det er underlig at staten i det hele tatt tar parti i denne saken, sier reineier Terje Haugen.

Reineiere på Fosenhalvøya i Trøndelag har kjempet mot vindkraftselskapet Fosen Vind i 20 år.

Fosen Vind har Europas største vindkraftprosjekt på land. Statkraft er ansvarlig for utbyggingen. De har ferdigstilt seks vindparker i Trøndelag. Totalt består de av 277 turbiner.

Seks personer har retten til å drive med reindrift i Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt. De har to flokker med til sammen om lag 2000 reinsdyr.

Påkjenning

Distriktet er delt i to og Terje Haugen, som leder nord-gruppen har fulgt nøye med på rettergangen i Høyesterett.

– Det er jo en påkjenning. Først tingretten, så lagmannsretten og nå Høyesterett. Vi er våre egne jurister, for å si det sånn. Vi har jo selvfølgelig advokater, men vi kommer ned fra fjellet, og så må man ta tak i den her saken, sier han lavmælt.

Han sitter igjen med en følelse av å ha brukt enormt med tid på å tenke på saken.

Den følelsen har alle i reinbeitedistriktet.

– Når det her gjentar seg gang etter gang, føler du at du ikke blir tatt seriøst.

Utbygging av Roan vindpark

STØRSTE: Storheia er den største av vindparkene til Fosen Vind med 80 vindturbiner.

Foto: Vestas

Både sør- og nordgruppen er tidligere blitt tilkjent 90 millioner kroner i erstatning. En enstemmig Frostating lagmannsrett slo fast at store beitearealer har gått tapt for vindparkene.

Retten mente likevel at konsesjonen, som staten har gitt til vindkraftselskapet, er gyldig.

Dette er reineierne uenig i. De mener deres rett til kulturutøvelse ikke har blitt godt nok ivaretatt i konsesjonen.

Ser frem til avklaring

Kommunikasjonssjef for Fosen Vind, Torbjørn Steen er ikke enig med reineiere. Han mener at selv om vindparkene er til ulempe for reindrifta, så er deres rettigheter ivaretatt.

Det er spesielt to ting det er viktig for selskapet å få endelig avklaring på.

Torbjørn Steen

TO TING: For kommunikasjonssjef i Fosen Vind vindkraftselskap er det to ting som er viktige.

Foto: Per Thrana / Statkraft

– Det ene er at Høyesterett, i likhet med to tidligere instanser, konkluderer med at konsesjonen som Olje- og energidepartementet (OED) har gitt oss er gyldige. Det andre er en avklarering av prinsippene for erstatningsutmåling, sier Torbjørn Steen.

Steen har tidligere uttalt til NRK at Fosen Vind skal være naboer, og sameksistere med reindriften i mange år.

– Vi erkjenner at vindkraften medfører ulempe for reindriften, og ønsker å gjøre opp for oss ved å erstatte de tapene som vindparkene påfører dem, sier Torbjørn Steen.

NRK forklarer

Hvorfor er det strid om Europas største vindkraftverk?

Fosen Vind skal sette opp 188 vindmøller og bygge 181 km med vei, fordelt på fire vindkraftparker inne i beiteområdene til Fosen reinbeitedistrikt. Det blir et av Europas største vindpark på land. Det skaper en konflikt mellom vindkraftverk-utbyggere og blant annet reineiere i Trøndelag.

Hva betyr det for reindriften?

De mener at mye av beiteområdene går tapt til vindkraftverk, reineiere frykter derfor at to av seks familier må slutte med reindrift. Arbeidsoppgaver som samling, gjeting og merking av rein vil være samme mengde jobb, med med færre arbeidere.

Hva betyr det for Fosen Vind?

Fosen vind mener at driftsgrunnlaget i reindriften ikke blir borte og at vindparkene medfører ulemper for reindriften kun om vinteren. Saken innebærer ikke noen brudd på folkerettigheten og at det er mulig for vindparken og reindriften og sameksistere, mener de.

Hva skjer nå?

I desember 2019 møttes partene i Trondheim tinghus. Der ble lovligheten av utbygginga av vindkraftanlegget på Fosen tatt opp. De skulle også ta stilling til hvor mye som skal gis i erstatning til samene.

Hva sier dommen?

Frostating lagmannsrett kom 8. juni med en enstemmig avgjørelse at beiteområdene til reineierne er tapte. Fosen Vind er dømt til å betale ca. 89 milloner kroner i erstatning til Fovsen-Njaarke som et resultat at distriktet må legge om drifta og begynne med tilleggsforing om vinteren. Saken er anket og blir behandlet i Høyesterett i august 2021.

11. oktober 2021 konkluderer Høyesterett enstemmig at utbyggingen var i strid med urfolks rettigheter, i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Høyesterett kom også fram til at Fosen vind må ut med flere millioner i erstatning til reinbeitedistriktet.

– Fôring er ingen god løsning

Konsulentfirmaet Protect Sápmi mener Fosenhalvøya-saken er svært alvorlig for reindriften.

Firmaet har fordypet seg i reindriftsspørsmål, og har kjennskap til drivkrefter som vil etablere seg i Sápmi.

– Denne saken er svært alvorlig for Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt. De mister tre fjerdedeler av de mest tilgjengelige minimumsbeitene på senvinteren, og om lag halvparten av de totale vinterbeitene, sier seniorrådgiver Isak Henrik Eira i Protect Sápmi.

Ifølge Eira har reindrifta allerede mistet 80 prosent av deres tradisjonelle beiteområder. Etter bygging av vindparkene har de mistet 90 prosent.

Dersom de mister vinterbeiter, så er den eneste løsningen å omorganisere hele driften, og begynne å fôre reinsdyrene, mener han.

– Å fôre reinsdyr er ingen god løsning for næringen hverken økonomisk, økologisk eller kulturmessig, sier han.

– Har angrepet OED-vedtak

Olje- og Energi departementets (OED) har valgt å gå inn som partshjelp for Fosen Vind.

Dette fordi saken reiser spørsmål om OED:s vedtak er i tråd med statens folkerettslige forpliktelser.

Statsekretær Tony Christian Tiller (H) i Olje– og energidepartementet

PARTSHJELP: OEDs statssekretær Tony C. Tiller (H) forklarer hvorfor de går inn som partshjelp i saken.

Bakgrunnen for statens involvering er at reindriften har angrepet departementets vedtak.

Det skriver statssekretær i Olje- og energidepartementet, Tony C. Tiller i en e-post til NRK.

– Departementet er uenig med reindriften i at konsesjonsvedtaket er ugyldig, og kan da ikke gå inn i rettssaken på reindriftens side. Departementet mener reindriften på Fosen har en fremtid også etter utbyggingen, skriver han.

Departementet har avslått flere søknader av hensyn til samisk reindrift.

De setter også vilkår om avbøtende tiltak, for å begrense ulempene for reindriften, ifølge Tiller.

Føler seg liten

Reineier Elise Holtan Pavall Årbogen i Fovsen Njaarke nord-gruppen føler seg liten mot det store vindkraftselskapet og staten.

Nord gruppen i Fovsen Njaarke reinbeitedistrikt. F.v: Terje Haugen, Elise Holtan Pavall Årbogen og Sissel Stormo Holtan.

GODE SPØRSMÅL: – Jeg synes dommerne stilte veldig gode spørsmål. De tar ikke altfor god fisk. Det er positivt, sier Elise Holtan Pavall Årbogen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Vi synes jo at det er rart. At staten, som har ansvar for å ivareta også samiske interesser, velger å gå så tydelig imot oss. At vi ikke skal ha noen erstatning, og at gyldigheten ikke skal prøves. Det er tydelig at de jobber imot oss da, sier Årbogen.

Olje- og energidepartementet kunne ikke støtte reindriften i denne saken.

– Departementet er uenig med reindriften i at konsesjonsvedtaket er ugyldig, og kan ikke gå inn i rettssaken på reindriftens side, skriver statssekretær Tiller.

Elise Årbogen fikk kjenne på styrken til motkreftene i rettssaken, da OED valgte å stille seg bak Fosen Vind.

– Vi føler oss jo veldig små. Vi er veldig alene når staten går så tydelig imot oss, sier hun.

Les også: Maja Kristine tror hennes kampvilje ligger i blodet

Håper på forståelse

11 dommere deltok i forhandlingene som som ble avsluttet i går.

Etter fem dager i Høyesterett, håper leder for reinbeitedistriktets sør-gruppe, Leif Arne Jåma, at de når frem med sine synspunkter.

Leif Arne Jåma

HÅPER: Reineier og leder i Fovsen Njaarke sør-gruppen Leif Arne Jåma, håper på forståelse og aksept.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg håper at vi får aksept for våre meninger, og at høyesterettsdommerne forstår budskapet vårt. Det kan ikke være lett siden de ikke er født og oppvokst i reindriften, sier Jåma.

Høyesteretts avgjørelse i saken er ventet om én til to måneder.

Korte nyheter

  • Nødvendig tillatelse for elektriske ferger

    Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt tillatelse til at Kystnett AS bygger ei 66 kilovolts kraftledning fra Ulvsvåg til Bognes i Hamarøy kommune. De har også gitt konsesjon til en ny transformatorstasjon på Bognes. Tillatelsen gjør at Statens vegvesen kan elektrifisere fergene fra Bognes. Les mer i pressemeldingen fra NVE.

    Kaos ved fergeleia Bognes.
    Foto: Helge Westermann
  • Valgt ut tomter til omsorgsboliger

    Styringsgruppen for prosjektet helsehus i Hamarøy har kommet med sine anbefalinger om hvor omsorgsboliger i Hamarøy kommune bør bygges. Det er tidligere vedtatt at det skal bygges ti tomter på Drag og ti tomter på Oppeid. På Oppeid er anbefalingen å rive miniboligene ved sykehjemmet, legekontoret og legevakt. På Drag er anbefalingen å bygge i tilknytning til Dragstunet, på en av de to tomtene ved nedlagte Margits Minne i Drag sentrum, skriver Avisa Nordland. Disse tomtene har også nærhet til legekontor.

    "Margits Minne" i sentrum av Drag.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Fersk skuespiller har hovedrollen

    Under andre verdenskrig ble store deler av rommene på Quality Hotel Grand Royal i Narvik okkupert av tyskerne. Hotellet har nå laget filmer om det som skjedde på hotellet under krigen. Resepsjonist ved hotellet Ina Emilie Framvik (33) spiller hovedrollen, som bestyrer Petra Gledich. – Det har vært veldig interessant å lære om historien, sier Framvik. Hun har aldri stått på en scene eller pratet i en mikrofon før hun ble skuespiller for første gang gjennom dette filmprosjektet, skriver avisen Fremover.

    Quality Hotel Grand Royal i Narvik.
    Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK