Hopp til innhold

Krever uhildet gransking av alle vindkraftkonsesjoner de siste 20 år

Motvind Norge reagerer på at Olje- og energidepartementet (OED) skal være «dommer» over egne feil. Loga sámegillii.

Stein Malkenes

KREVER GRANSKING: Daglig leder i Motvind Norge, Stein Malkenes, mener at OED har mange «svin på skogen». – Derfor må det gjennomføres en full gransking av alle vindkraftkonsesjoner de siste 20 årene, mener han.

Foto: Bård Siem / NRK

CO₂ i atmosfæren
420.4 ppm
1,5-gradersmålet
+1.05 °C
Les mer  om klima

ARTIKKELEN ER OPPDATERT MED TILSVAR FRA OED.

– Det er en spesiell situasjon at OED skal granske seg selv og sitt eget arbeid over flere år. De skal se om de har gjort noe feil. Da får vi en helt absurd situasjon.

Det sier daglig leder i Motvind Norge, Stein Malkenes, til NRK. Organisasjonen er motstandere av vindkraft i Norge.

11. oktober slo Høyesterett enstemmig fast at godkjenningen av Roan Vindpark og Storheia Vindpark på Fosen er ugyldige. Tillatelsen Olje- og energidepartementet (OED) ga i 2013 krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse.

Nå leder olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) arbeidet med å følge opp Høyesterettsdommen.

Marte Mjøs Persen og Terje Haugen

PÅ BEFARING: Det var stor medieinteresse for olje- og energiministeren Marte Mjøs Persens besøk på Fosen. Her er hun sammen med distriktsleder Terje Haugen i Fovsen Njaarke sijte.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Her opptrer Olje- og energidepartementet som den velkjente bukken som passer på havresekken, påpeker Malkenes.

– Settedepartement og offentlig høring

Motvind Norge skrev et brev til nyvalgt statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) like etter at Høyesterett avsa sin dom.

Dette skriver organisasjonen i brevet:

«Som konsekvens av dommen krev Motvind Norge at Regjeringa gjennomfører ei fullstendig og uhildet gransking av hele sakskomplekset i de to sakene og at de ansvarlige blir stilt til ansvar.»

Vindturbiner i Roan Vindpark på Fosen

STRIDENS KJERNE: Det er vindturbiner som disse midt i reinbeiteområdet til reinen på Fosen det strides om.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Statsminister Støre burde ha bedt et settedepartement å ta saken. De burde overta det arbeidet som OED har påbegynt. Eller så kunne Riksrevisjonen gjort jobben. Staten har mange verktøy til å gjennomgå slike saker på en mer uhildet måte, sier Malkenes.

Dette arbeidet burde så følges opp med en åpen høring på Stortinget.

Kommunikasjonsrådgiver i OED, Margrete Løbben Hanssen, sier dette i sitt tilsvar:

– Dommen i Høyesterett gjelder en ekspropriasjonssak mellom reindriftsgruppene på Fosen og vindkraftkonsesjonærene. Det er likevel et premiss i dommen at Olje- og energidepartementets konsesjonsvedtak fra 2013 er ugyldig. Det er OED som er konsesjonsmyndighet. Det er helt ordinær forvaltningsrett at det er departementet som har ansvaret for videre oppfølging av saken.

Vil fjerne 151 vindturbiner

Reineierne på Fosen og Sametinget møtte olje- og energiministeren i forbindelse med hennes besøk på Fosen sist fredag.

Deres krav er sterk og klar:

De 151 vindturbinene på Storheia og Roan må demonteres. Landskapet må tilbakeføres til opprinneleg form og kvalitet.

Silje Karine Muotka

VIL FJERNE 151 VINDTURBINER: Sametingspresident Silje Karine Muotka viser ingen nåde for vindturbinene på Storheia og Roan.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Høyesterett har slått fast at folkeretten er brutt. Vi bor i en rettsstat. Da må det bli konsekvenser av denne dommen, sier sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

Tom Larsen

VIL LA VINDTURBINENE BESTÅ: Daglig leder i Fosen Vind, Tom Larsen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dommen taler vel for seg selv. Retten har jo sagt at det er ulovlig. Da må vel turbinene bort. Jeg kan ikke skjønne noe annet, sier leder Terje Haugen i Fovsen Njaarke sijte.

Daglig leder i Fosen Vind, Tom Larsen, håper at vindturbinene ikke skal rives.

– Vi ønsker tett dialog med reindriften. Vi håper at vi sammen kan komme til flere tiltak som gjør at vi kan fortsette driften, sier han.

Statsråd Marte Mjøs Persen kunne ikke si på fredag hva hennes konklusjon kom til å bli.

– Det er klart at Norge som stat har en forpliktelse overfor den samiske befolkningen knyttet til det folkerettslige. Det er et viktig utgangspunkt når vi går videre med dette, uttalte statsråden.

Korte nyheter

  • Iskkus: Ruoŧabeale sámiin buorre dearvvašvuohta

    Badjel 70 proseantta ruoŧabeale sámiin oaivvildit ahte sis lea buorre dahje hui buorre dearvvašvuohta.

    Dan čájeha Ruoŧa vuosttaš našuvnnalaš álbmotdearvvašvuođa iskkus mii almmuhuvvui maŋŋebárgga, dieđiha SVT Sápmi.

    – Jus buohtastahttá eará álgoálbmogiin, de vedjet sámit ollu buoret, dadjá psykologa ja dutki Jon Petter Stoor.

    Iskkus čájeha ahte eanaš sámit vedjet buorebut sihke fysalaččat ja psyhkalaččat, vaikko sullii 20 proseantta sis leat vásihan vealaheami maŋimuš golbma mánu.

    Iskkus čájeha maid ahte:
    * Sámit leat veahá buoiddibut go earát
    * Sámiin lea eanet varra gorudiin go earáin
    * Measta duppalgeardde eanet sámiin lea ástmá go buohtastahttá eará álbmogiin
    * Sámiin leat eambbo allergiijat go earáin

    – Go lea sáhka fysalaš dearvvašvuođas, de manná veahá heajubut guvlui. Psyhkalaš dearvvašvuođas manná fas buori guvlui, dadjá Stoor.

  • Cuiggoda Kanáda olmmošvuoigatvuođaid dili

    Amnesty International cuiggoda Kanáda álgoálbmotvuoigatvuođaid dieđuid, go almmustahttá iežas ođđaseamos jahkásaš analysa olmmošvuoigatvuođaid dilis miehtá máilmmi.

    Raporttas, mii almmuhuvvui vuossárgga, vuorjašuvvá Nobel-ráfibálkkašumi vuoiti organisašuvdna dainna go álgoálbmogat Kanádas ain gillájit bággolonisteami, resursaávkkástallama vaikko eai leat mieđihan dasa, eahpedásseárvvu, vuogádatlaš vealaheami ja duolbmama stáhta eales.

    Dan čállá CBC News.

    Amnesty vuorjašuvvá earret eará, ja erenomážit das go Kanáda dahká Wet’suwet’en- miellahtuid vearredahkkiin, go eai dohkket Coastal Gaslink-bohcci, 14,5 miljárdda dollára árvosaš prošeakta mii sirdá luonddugássa Brihttalaš Columbia davvenuorta beale eksportarusttegii mii lea rittus, čállá CBC.

    CBC News ii leat fidnen kommentáraid Crown-Indigenous Relations ja Northern Affairs Canada ovddasvástideddjiiguin.

  • Bevilger penger til blant annet et nytt samisk dataspill

    Sametingsrådet har bevilget penger til disse tre språkutviklingstiltakene:

    * 300.000 kroner til oversettelse av Det gamle testamentet til lulesamisk

    * 300.000 kroner til oversettelse av dataspill til nordsamisk

    * 102.700 kroner til studiereise for studenter ved UiT Norges arktiske universitet.

    Det skriver Sametinget i en pressemelding.

    – De samiske språkene er ikke så synlige i samfunnet på digitale arenaer hvor barn og unge er. Det er viktig for språkenes fremtidige status at programmer, spill og applikasjoner er tilgjengelige på samiske språk. Derfor ønsker sametingsrådet å støtte slike prosjekter, sier medlem i sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen.