Staten hjalp bare den ene siden i rettssak, nå strømmer kritikken på i Fosen-saken

Staten ved Olje- og energidepartementet gikk inn som partshjelp på den ene siden i rettssaken om vindkraftutbygginga på Fosen. Nå reagerer flere på det man mener er klanderverdig framtreden av staten.

Reinsdyr på Storheia, Fosen

VINDKRAFT ELLER BEITEOMRÅDE: Olje- og energidepartementet gikk inn som partshjelp til utbygger Fosen Vind. Men allikevel slo Høyesterett fast at konsesjonen som ble gitt her på Storheia er ugyldig.

Foto: Heiko Junge / NTB

– Hva slags interesser har staten i denne saken? Det fremstår som underlig at de melder seg for den ene parten, sier professor emeritus ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Inge Lorange Backer.

I rettssaken mellom utbygger Fosen Vind og reindriftssamene på Fosen, meldte Olje- og energidepartementet seg som partshjelp for utbygger Fosen Vind.

Da var saken til behandling i Høyesteretts storkammer, og mye sto på spill for begge parter.

– Staten i seg selv har en dobbel interesse. På den ene siden i forhold til vindkraftutbygging, men på den andre siden i forhold til minoriteter. Det virker påfallende at staten har argumentert bare til fordel for den ene siden, sier Lorange Backer.

Dilemma uten sidestykke

11. oktober kom dommen fra høyesteretts storkammer som sier at konsesjon til vindkraftutbygging i to anlegg på Fosen er kjent ugyldig.

Begrunnelsen er at utbyggingene krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27.

Det var Olje- og energidepartementet som i 2013 skar igjennom i klageprosessene rundt utbyggingen, og gav den endelige konsesjonen.

Storheia i Åfjord

STOR UTBYGGING: Utbygginga på Storheia alene er på 80 turbiner og 59 kilometer med anleggsveier. Den er gjort midt i vinterbeiteområdet til Sør-Fosen sijte.

Foto: Øivind Olsson

Det ble gjort en såkalt forhåndstiltredelse av fjellområder som man ønsket å ekspropriere.

Alle turbinene var på plass på Storheia i august 2019, og anlegget ble satt i ordinær drift i februar 2020. Året før fristen for å produsere kraft med støtteordningen for grønne sertifikater gikk ut.

– Statens engasjement i saken for Høyesterett handlet ikke om å ta noen side. Bakgrunnen for statens involvering var at retten skulle behandle spørsmålet om gyldigheten av departementets vedtak, sier statssekretær Amund Vik (Ap).

Han viser til at departementet også tidligere har redegjort for dette.

Det store spørsmålet nå er om dommen fra Høyesterett innebærer at utbyggingen av Storheia og Roan må reverseres, og områdene tilbakeføres til naturen.

Mye upløyd mark

Det er få tilsvarende saker å se til i norsk historie, som denne på Fosen.

Dommen sier at reindrift er en form for vernet kulturutøvelse som er krenket.

Globalt har det vært saker med brudd på SP 27 blant annet i Peru, Finland og New Zealand.

– Hovedregelen for brudd på SP 27, hvor folkeretten er brutt, er at man skal restituere til den tilstanden som var før bruddet skjedde, slik at det ikke lengre er et folkerettsbrudd, sier professor ved senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet, Geir Ulfstein.

– Formelt sett har Fosen Vind fortsatt en konsesjon, men departementet må tilbakekalle den som ugyldig. Så er det spørsmål om man har mulighet til å gi en ny konsesjon, hvor reindriftssamenes interesser blir ivaretatt i henhold til FNs konvensjon, sier Lorange Backer.

Inge Lorange Backer

UHELDIG AV STATEN: Professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Inge Lorange Backer, sier staten burde ivareta både reindriftssamene og utbyggerne. Det greier den ikke ved å gå inn som partshjelp på den ene siden.

Foto: Pressebilde / UiO

52,1% av aksjene i Fosen Vind er eid av Statkraft.

Er en såkalt terskelbestemmelse

Høyesterett har ikke ønsket å ta stilling til hva dommen vil ha å si for vindkraftanleggene.

Men dommen i Høyesterett har bidratt til å si hvor grensen går, for når noe er et brudd på folkeretten, sier Ulfstein.

– SP 27 er en terskelbestemmelse. Noen bestemmelser går ut på at man skal kunne gjøre avveininger av interesser. Slik fungerer ikke artikkel 27. Høyesterett slår fast at en terskel er overskredet og at det er begått brudd på folkeretten og dermed lovbrudd i forhold til samiske rettigheter på Fosen, sier han.

Reinsdyr.

MISTET VINTERBEITE: Dommen om vindkraftutbygginga på Fosen handler i stor grad om vinterbeite for reinsdyr. Storheia var ett av tre viktige vinterbeiteområder for Sør-Fosen sijte.

Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Om det nå er mulig å komme seg under terskelen for krenkelse på Fosen, og samtidig ha vindkraftanleggene operative, er et kjernespørsmål videre.

Ligger på FN sitt bord

Saken til reindriftssamene ligger også fortsatt til behandling hos FNs rasediskrimineringskomité, CERD.

I 2018 ba FN Norge om å stanse utbyggingen på Storheia til saken var avklart i rettssystemet.

Olje- og energidepartementet mente FNs anmodning ikke var rettslig forpliktende for Norge, og gav klarsignal til at jobben kunne fortsette.

CERD opplyser til NRK at det akkurat nå er vanskelig å forutse når utvalget vil ta stilling til denne konkrete saken. Men at det vil bli vurdert på en av de fremtidige øktene.

Geir Ulfstein

HANDLER OM TERSKLER: Professor ved senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet, Geir Ulfstein, sier FNs artikkel om brudd på retten til kulturutøvelse er en terskelbestemmelse. Enten er man over, eller under. I Norge er vi nå over, i forhold til reindriftssamene på Fosen.

Medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Lars Haltbrekken (SV), mener Norge burde reagert annerledes i 2018.

– Det er ingen tvil om at norske myndigheter har begått store feil i denne saken. Hensynet til vårt urfolks rettigheter har blitt overkjørt. Det kan vi ikke akseptere at skjer igjen, sier Haltbrekken.

SV har bedt statsministeren sørge for å gå gjennom alle nye utbygginger i reindriftsområder.

Må ta lærdom

På Storheia og i Roan står det nå 151 turbiner og produserer strøm.

Det er bygd totalt 129 kilometer med veier de to anleggene.

– Det er alvorlig at det er er en situasjon hvor reindriftssamenes rett til kulturutøvelse er svekket. Det ønsker vi å rette opp i. Vi håper på en åpen og konstruktiv dialog med reindriftsnæringa om hvordan vi skal ta dette videre, sier kommunikasjonsdirektør i Fosen Vind, Torbjørn Steen.

Fosen Vind har hatt møte med Olje- og energidepartementet. Nå vurderes det å konsekvensutrede hvordan samiske interesser kan ivaretas, samtidig med at turbinene blir stående.

Reindriftsnæringa merker seg at to parter har vært i kontakt uten dem.

Sametingspresident, Silje Karine Muotka, har tidligere sagt til NRK at slik hun ser det, kan man ikke konsekvensutrede seg vekk fra følgene av utbyggingen som er gjort.

Det er nå avtalt møte mellom alle parter.

– Man er oppi et uføre, uansett ståsted man ser det fra. Det er et behov for at staten ved Olje- og energidepartementet reflekterer rundt hvordan man opptrer i senere saker. Og det er grunn til å se på lovverket for rammene i slike saker, sier Lorange Backer.

Onsdag kveld skriver Olje-og Energidepartementet på sine hjemmesider at:

«Folkeretten er et statlig ansvar. Regjeringen skal sikre at statens folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk, ivaretas på Fosen. Dette er det ubestridte utgangspunktet for videre oppfølging av Fosen-saken».