Hopp til innhold

Forsvaret kan settes inn for å hjelpe kriserammet reindrift

Regjeringen trykker på alarmknappen og beltevogner kan tas i bruk for å frakte fôr opp på vidda.

Beltevogner i vinterlandskap

BELTEVOGNER: Dette er noen av kjøretøyene som forsvaret kan benytte for å frakte opp fôr til sultende reinsdyr.

Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

– Landbruks- og matdepartementet har vært i kontakt med politisk ledelse i forsvarsdepartementet som har opplyst at forsvaret kan bistå med uttransportering av reinfôr når sivile ressurser ikke kan nyttes, skriver departementet.

Det er de som har ansvaret for den pågående beitekrisen. Departementet prøver å forhindre 160.000 reinsdyr fra å dø på vidda. Dette er regjeringens anslag på reinsdyr som er berørt.

Et forsøk på å hjelpe reindriftsutøverne innebærer forsvaret.

Flere reindriftssamer må kjøre flere mil for å få fraktet fôr opp til reinsdyrene. Dette kan bety at de må frakte rundt 800 kilo med fôr opp til dyrene.

Dette har de hverken tid eller nok gjetere til å gjøre.

Reinsdyrene lever nærmest på luft og kjærlighet siden deres naturlige føde ligger opp mot to meter under snøen.

Snødybde i Norge

MYE SNØ: Senorge.no er en tjeneste MET, NVE og Kartverket har. Blå farge illustrerer snødybde.

Foto: Skjermdump fra senorge.no

Det er usedvanlig mye snø i Troms og Finnmark, og flere sammenligner nå årets beitekrise med den som var vinteren 1999 til 2000.

– Beitekrisen som reindriften nå opplever er ekstraordinær. Reindriften er i en svært alvorlig og krevende situasjon, sier Olaug Bollestad (KrF) som er landbruks- og matminister.

Landbruks- og matminister lærer seg å kaste lasso

KASTER LASSO: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) besøkte Byrkije reinbeitedistrikt i oktober, her lærte hun blant annet å kaste lasso.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Har også spurt Røde Kors om hjelp

Det er Fylkesmannen i Troms og Finnmark som har sendt søknaden til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). De avgjør hvilke distrikt som nå skal få hjelp med å få fraktet fôret opp til reinen.

Hvordan dette gjøres rent praktisk er ikke avklart enda.

Sunna Marie Pentha, som er reindriftsdirektør i fylket, sier de også har sett på andre muligheter.

– Vi har vært i kontakt med Røde Kors for å høre om de har mulighet til å bidra med transport av fôr, sier Pentha og fortsetter:

– Hvis det tar lang tid før forsvaret kan svare på vår forespørsel, håper vi å få hjelp fra Røde Kors.

Sunna Marie Pentha

HJELPEN KOMMER: Sunna Marie Pentha som er reindriftsdirektør i Troms og Finnmark fylkeskommune lover hjelp til den kriserammede reindriften.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Betydelig psykisk belastning

Inntil videre prioriteres distriktene som ligger lengst unna allfarvei.

Fraktingen av fôr er et hardt ekstraarbeid for reindriftsutøvere som allerede har hendene fulle med å gjete reinen.

– Krisen innebærer en betydelig psykiske belastning for reineierne, sier Bollestad.

Forsekk fra Felleskjøpet

800 KILO FÔR: Med en skuter og hjemmelaget slede frakter reindriftsutøveren Ánde Somby Jr. fôret opp til reinsdyrene på vidda.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Dersom forsvaret eller Røde Kors trør til med hjelp, blir maten kjørt opp til reinen. Deretter blir den lempet av nært hvor reinen beiter og kjørt inn det siste stykket av eieren.

Pentha i fylkeskommunen opplyser om at søknaden om hjelp fra forsvaret ble oversendt til DSB torsdag. De har ikke fått svar på forespørselen enda.

– Det er veldig dyrt for private aktører å bidra i denne krisen. Vi har sett på bistand med helikoptertransport, men dette blir dyrt i lengden. Siden det ikke finnes private aktører som kan bidra, har vi sendt anmodning om bistand fra forsvaret, sier Pentha.

Korte nyheter

  • 550 njála davviriikkain

    2000 logu álggus eai lean davviriikkain go birrasiid 50 njála. Dál dat leat vehá badjel 550 njála.

    Erenoamáš davviriikalaš suodjalanbargu njálaid dáfus dat lea lihkostuvvan bures, muitalit dutkit ja sii geat barget fuođđuid hálddašemiin Norggas, Suomas ja Ruoŧas.

    Várnjárggas Nuorta Finnmárkkus ledje njálat masá oalát jávkan 2017:s. Maŋit jagi luite dutkit sullii 50 njála dohko.

    Sii biebmagohte njálaid ja báhče riebaniid.

    Diibmá čájehedje njálaid lohkamat ahte Várnjárggas ledje badjelaš 90 čivgga.

    – Logut duođaštit ahte dáinna bargguin leat bures lihkostuvvan. Jos ná eat lean bargat earret eará Várnjárggas, de lei njálla oalát dáidit jávkaduvvot doppe, lohká Christer Michaelsen.

    Son lea seniorráđđeaddi Stáhta luonddubearráigeahčus.

    Dutkit ja luonddubearráigeahčus ávžžuhit olbmuid diktit njálaid leat ráfis. Sii eai eisege berre biebmat njálaid.

    – Njálla lea sáhkkes ealli, ja sáhttá johtilit geavvat bártái, jos bahkkegoahtá olbmuid lusa, ja dohko gos lea eanet johtolat, rávve Michaelsen.

    fjellrev
    Foto: Craig Jackson / NINA
  • Fjellrevbestanden har økt

    På begynnelsen av 2000-tallet var det bare rundt 50 fjellrev i de nordiske landene.

    Med bakgrunn i nedgangen i fjellrevbestanden, satte Norge, Sverige og Finland i gang et felles prosjekt for å øke bestanden.

    På Varangerhalvøya var fjellrevbestanden nesten utryddet i 2017. Derfor har de satt ut nesten 60 revevalper fra 2018–2020.

    Fôringsautomater ble plassert slik at fjellreven har jevn mattilgang og man har avlivet rødrev.

    – Det har fungert veldig, veldig bra. Bestanden har hatt en voldsomt positiv utvikling, sier Christer Michaelsen, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO).

    På Varangerhalvøya dokumenterte de i 2023 tretten ynglinger, og estimerte minimum 93 fjellrevvalper.

    I en felles rapport fra landene fremkommer det at bestanden har økt til 564 voksne fjellrever. I tillegg ga EU nylig 2,5 millioner euro til prosjektet, som skal gå til fôring og avliving av rødrev.

    – Hvis man ikke hadde iverksatt tiltak her i 2017, så er jeg i tvil om man hadde hatt fjellrev på Varangerhalvøya i dag.

    Men SNO er usikker på hvor lenge tiltakene skal fortsette, især spørsmål som gjelder foring.

    – Vi håper jo at bestanden er livskraftig, og ikke har behov for støtte fra mennesker for å overleve og trives.

    I fjor hadde de fem hi, som ikke fikk tilleggsforing.

    – Der fikk de til dels store valpekull. Så det virker som det er en fremtid uten de tiltakene som vi gjennomfører. Det er smågnagersyklusene som er viktig i hele økosystemet her.

    Hvis smågnagertoppene uteblir, så er det kanskje ikke liv laga på sikt, Michaelsen fraråder folk å oppsøke og mate revene.

    – Spesielt valpene kan bli nysgjerrige og vant til folk. Det er uheldig at de oppsøker folk. Da blir de fort utsatt for ulykker i trafikk eller andre typer hendelser, sier han.

    Fjellrev på Varangerhalvøya.
    Foto: Kristine Ulvund / NINA
  • Sterk vind stenger Saltfjellet

    E6 over Saltfjellet er sterkt på grunn av sterk vind. Vegtrafikksentralen melder om vanskelige kjøreforhold på stedet.

    En ny vurdering blir tatt klokken 18.00.