Hopp til innhold

Norske byer kan få bedre beskyttelse mot luftangrep

Luftforsvaret er i gang med planleggingen av hvor luftvern skal plasseres i framtida for også å beskytte de store byene.

Luftvern, Nasams, på Ørlandet

NORSK LUFTVERN: Dette er noe av luftvernet som er plassert i Norge. I framtida skal det bli dobbelt så mye. I tillegg kjøpes vern mot angrep som kommer mer langveisfra.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

– Ørland og Evenes vil vi alltid ha en robust luftverndekning på, sier sjef for Luftforsvaret, generalmajor Rolf Folland.

Han påpeker at det for ekempel også kan bli aktuelt med vern rundt baser som Rygge i Østfold, og kritisk infrastruktur i hovedstaden.

– Vi ser på ulike muligheter, sier han.

Luftvern er et flyttbart system for å stanse angrep som kommer gjennom lufta.

Til nå har Forsvaret konsentrert seg mest om å plassere dette rundt militære mål.

I langtidsplanen for Forsvaret ønsker regjeringen å doble mengden luftvern i Norge av den typen vi har nå. Det kalles Nasams og er utviklet av Kongsberg Gruppen.

I tillegg ønsker regjeringen innkjøp av luftvern mot mer langtrekkende missiler.

Les også Norge mangler luftvern som kan skyte ned større missiler

Utskyting av luftvern på Kreta, av norske og tyske styrker

– Vi mangler det langtrekkende områdeluftvernet som nå langtidsplanen indikerer satsing på. Det er nettopp mot ballistiske missiler, hypersoniske missiler, som også er en trussel, sier Folland.

Han viser til at våre naboer som Sverige, Finland og andre land bruker det for å beskytte byer som Stockholm og Helsinki. Der er det både folk med viktige roller og tett befolkning.

Les også Slik stansa Israel det iranske angrepet

Israels Iron Dome anti-missilsystem avskjærer raketter skutt opp fra Gazastripen, sett fra byen Ashkelon, Israel 8. oktober 2023.

Justerer seg etter langtidsplanen

Ledergruppen i Luftforsvaret jobber nå med en strategi for hvordan Luftforsvaret skal se ut i 2036.

Folland betegner 5. april, da langtidsplanen ble lagt fram, som en gledens dag.

– Vi får en større og troverdig kapasitet til å kunne beskytte oss mot fiendtlige missiler og droner, sier Folland.

Han sier det vil gi en større trygghet i å fullføre jobben med å ha kontroll over det norske luftrommet.

Luftvern, Nasams, på Ørlandet

Luftvern er et system for å stanse angrep som kommer gjennom lufta. Dette er Nasams utplassert ved kampflybasen på Ørlandet.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), viser til at mer luftvern er opplagt i den situasjonen verden står i nå.

– Vi har mange steder å verne. Det er behov for det. Det er ut fra et behov vi har for å ta godt vare på det vi har, sier Støre.

Han vil ikke forskuttere hvor luftvern vil plasseres i framtida.

Men både Støre og Folland viser til at luftvernsystemene er flyttbare.

– Dette er en viktig erkjennelse av hva moderne krigføring kan føre til. At du skal beskytte viktige verdier. Det er Forsvaret selv, og steder det er viktig å ta vare på. Som byer. Så skal ikke jeg konkludere nå, sier Støre

Jonas Gahr Støre på Ørlandet, Luftvern

Statsminister Jona Gahr Støre (Ap), ved luftvernbatteri på Ørlandet i april i år. Han mener at med dagens trusselbilde, er luftvern helt avgjørende. I bakgrunnen, sjef for Luftforsvaret, Rolf Folland.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– Vi ser på ulike muligheter. Men alt luftvern er manøvrerbart. Alt luftvern kan flyttes. Men vi vil dekke kritiske områder, sier Folland og nevner de tre kampbasen Rygge, Ørland og Evenes.

Verner militære installasjoner først

Ørland i Trøndelag er hovedbase for de nye kampflyene, F-35.

Norge har bestilt 52 fly. Så langt har 40 kommet til landet.

I Evenes i Nordland ligger det som kalles fremskutt base for F-35. Her står jagerfly i det som kalles QRA – Quick reaction alert. Det betyr i praksis at to kampfly er på konstant vakt for å kunne rykke ut på kort varsel for både Norge og Nato.

Begge disse stedene er beskyttet av luftvern for å sikre at landet skal ha kampkraft i lufta og være i stand til å beskytte luftrom og territorium.

Luftvern, Nasams, på Ørlandet

Ørland er hovedsete for opplæring i bruk av luftvern i Norge.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Luftforsvaret i Norge er i tett samarbeid med luftforsvarene i de andre nordiske landene.

Med mer penger til Luftforsvaret kommer også mer handlingsrom for å utvikle spredningskonseptet for jagerflyene. At de skal kunne operere fra flere steder enn i dag.

Les også Norske F-35 har landet på motorvei for første gang

Et F35fly lander for første gang på en motorvei i Finland. Gjennomfører en touch and go.

– Luftmakt har utgangspunkt i flybaser. Mer luftvern og vår egen plan om å spre kampflyene utover, vil gi oss større troverdighet. Det er veldig, veldig bra, sier Folland.

Det er statsministeren enig i.

– Luftvern har vi alltid visst er viktig for å beskytte oss mot de som skulle måtte skyte inn mot våre baser, sier Støre.

Han sier moderne krigføring viser at vi må ha luftvern, og viser til krigen i Ukraina, hvor Norge også har donert slike systemer.

Luftvern, Nasams, på Ørlandet

Luftvern ved kampflybasen på Ørlandet, Nasams.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

– Norge truer ingen

Statsministeren har ved flere anledninger gjentatt at «Norge truer ingen».

– Hvorfor mener du dette er en viktig setning å kommunisere?

– I en tid hvor vi satser betydelig på Forsvaret, er det viktig å være tydelig i kommunikasjonen på hva det er. Vi bygger et sterkt forsvar for at ingen skal komme på tanken på å krenke oss. Vi truer ingen, sier Støre.

Les også Ingen kampkraft uten tank

Tankfly, Maine Air National Guard, luftforsvaret, F-35

Han viser til at Norge må ha et forsvar som er på nivå. Og som kan være troverdig.

– Og det er jo det denne forsvarsplanen vår handler om, sier Statsministeren.

Ifølge generalmajor Folland legges det opp til en innfasing av det langtrekkende luftvernet i 2029.

Nasams vil innfases så fort produksjonsapparatet klarer å levere.

Island Air Policing - bilder fra Island hvor Forsvaret er nå

Sjef for Luftforsvaret, Rolf Folland, sier ledergruppen i Luftforsvaret nå jobber med strategi fram mot 2036. Han utelukker ikke plassering av luftvern i Oslo-regionen.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

– Vi skal gjøre en jobb og vi skal gjøre analyser, og så skal vi lage et godt konsept for det, avslutter sjefen i Luftforsvaret.