Dette bildet viser hvorfor det er krise for reinsdyrene

I fjellet er det mer tre-fire ganger så mye snø som normalt. Erfarne reineiere har aldri opplevd en så vanskelig vinter.

Snødybde i Norge

Senorge.no er en tjeneste MET, NVE og Kartverket har. Blå farge illustrerer snødybde.

Foto: Skjermdump fra senorge.no

Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Det er helt ekstremt. Jeg har ikke vært med på en vinter med så mye dårlig og skiftende vær, sier Per Thomas Kuhmunen i Saltfjellet reinbeitedistrikt til NRK.

Per Thomas Kuhmunen i Saltfjellet Reinbeitedistrikt foran en kasse fôr til en av hans mange reinflokker. De står på nesten to meter snø på kommunegrensa Gildeskål-Bodø.

Per Thomas Kuhmunen i Saltfjellet Reinbeitedistrikt fortviler over situasjonen.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Store snømengder kombinert med regn og hyppig temperaturskifte er problemet.

De mange islagene gjør at reinsdyrene ikke klarer å grave seg ned til maten eller lukte seg frem til den.

Mandag fortalte NRK om at 200.000 reinsdyr kan dø av sult. 34 ordførere har ropt varsku.

Forholdene gjør at reinen trekker mer for å finne mat. Reineierne må kjøre ut mat for at dyrene i det hele tatt skal overleve.

Seniorrådgiver Ing-Lill Pavall hos fylkesmannen i Nordland har jobbet i forvaltningen i 25 år. Hun sliter med å sammenligne årets situasjon.

– Jeg har aldri vært borti en så ekstrem situasjon før. Reineiere med lang erfaring sier til oss at det er helt unikt.

Ekspertene forklarer hvordan årets vinter skiller seg ut:

Rein spiser fôr fordi de ikke klarer å nå ned til lav og mose. Det er flere lag med is som hindrer dem. Derfor må reineiere fôre dem selv. Det vil de helst ikke.

Disse reinsdyrene måtte spise fôr på Saltfjellet tirsdag fordi de ikke klarer å nå ned til lav og mose gjennom isen.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Krise flere steder

Tjenesten Senorge.no, som MET, NVE og Kartverket har utarbeidet i samarbeid, illustrerer problemet.

I mørkeblå områder på kartet som du ser under, er det mer enn tre ganger så mye snø som normalt. Her sammenlignes snømengden dags dato med snittet for perioden 1981 – 2010.

Senorge.no er en tjeneste MET, NVE og Kartverket har.
Foto: SKJERMDUMP FRA SENORGE.NO

NVE bekrefter inntrykket: Det er uvanlig mye snø i år.

– Det er uvanlig snørikt i år, veldig mange steder. Hva årsaken er, er vanskelig å si. Men snømengden varierer fra år til år, sier hydrolog Inger Karin Engen.

Hun sier at det høres rimelig ut, når fylkesmannen sier de ikke har sett lignende på 25 år.

Ser man på Nordland spesielt, forteller klimavakt Reidun G. Skaland hos MET at det er uvanlig at så store deler av fylket har så mye snø som i år.

Lappfjellet i Ildgruben reinbeitedistrikt i Rana kommune. Her er flere islag i snøen.

BEFARING: Det var flere islag i snøen i Ildgruben reinbeitedistrikt i Rana da kriseberedskapsutvalget var på befaring.

Foto: Ing-Lill Pavall / Fylkesmannn i Nordland

– Ifølge de kartbaserte estimatene våre så må vi tilbake til år 2000 for å finne et år med tilsvarende stor del av fylket som har så mye snø på dagens dato.

Noen steder i Rana er det et par meter snø, ifølge oversikten til Yr. Blant annet i Dunderlandsdalen.

Hytte under tre meter snø.

Dette synet møtte en hytteeier tidligere i mars: Tre meter snø fra bakken og opp til takrennen. Eieren har hytte i egen kommune.

Foto: Hilde Karin Skreslett

Beitekrise

Totalt fem reinbeitedistrikt i Nordland har nå fått fastslått beitekrise. Det gjelder områder i Salten og på Helgeland.

I februar erklærte kriseberedskapsutvalget for reindrift det samme for deler av Indre Finnmark og deler av Indre Troms.

Dette ble senere utvidet til å gjelde hele Vest-Finnmark. I tillegg er situasjonen krevende i deler av Trøndelag.

Utvalget består av representanter fra fylkesmannen, reindriften og Mattilsynet.

– Det varierer selvsagt hvor ille det er. Men selv om enkelte områder ikke har erklært beitekrise, betyr ikke det at det er gode forhold der, understreker Pavall.

Ekstra utfordring

Næringa har et eget kriseberedskapsfond som dekker noe av ekstrautgiftene reineierne nå opplever.

I tillegg har staten et krisefond på 2,5 millioner kroner.

Men – Pavall påpeker at det ikke er mulighet til å gi full kompensasjon for de tiltakene de setter i verk.

I tillegg ble båndtvangen for hunder i helga utvidet for å gi dyrene fred.

En ekstra utfordring er koronakrisen, som setter sitt preg på hele samfunnet. Også reinbeitenæringa.

Påvirkes av koronakrisen

Ing-Lill Pavall

NY SITUASJON: Seniorrådgiver Ing-Lill Pavall hos fylkesmannen sier situasjonen er ekstrem.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Nå får nemlig ikke kriseberedskapsutvalget reise ut for å inspirere beitedistriktene.

I tillegg betyr det at reineierne selv må være mer forsiktige. Pavall sier mange i næringa er bekymret.

– Det er veldig kritisk hvis folk i reindrifta blir syk samtidig. Særlig slik beitesituasjonen er nå.

Per Thomas Kuhmunen i Saltfjellet reinbeitedistrikt understreker at de tar koronasituasjonen på alvor.

– Vi må jo være mer forsiktig og ta de nødvendige hensyn når vi er ute og treffer på folk. Det er ikke like enkelt nå som før koronakrisen startet.

Risikoen for en økonomisk krise i mange reindriftsfamilier er stor. Ordførere i berørte kommuner ber om ekstra midler for å takle krisen som har oppstått.

Simskaret i Byrkije reinbeitedistrikt på grensen mellom Grane og Hattfjelldal kommune. Bildet viser flere islag i snøen.

UGUNSTIGE FORHOLD: Også på Simskaret i Byrkije reinbeitedistrikt på grensen mellom Grane og Hattfjelldal kommune var det flere islag i snøen.

Foto: Ing-Lill Pavall / Fylkesmannen i Nordland