Beitekrisen i reindriftsnæringa
Innledning
Som dere er kjent med, så rammes reindrifta nå av en alvorlig beitekrise. Beitesituasjonen flere steder i landet er prekær. De store snømengdene kombinert med vekslende vær og temperatur har ført til at vinterbeiteområdene er både nediset og ugjennomtrengelige for reinen.
Samtidig som beitekrisen skaper enorme utfordringer for reinen og reindriftsnæringa rammes Norge av koronaepidemien, og vi er bekymret for at beitekrisa går under radaren når Norge nå handterer den største krisen som har rammet oss i fredstid.
Vi er klar over at det er bevilget 10 millioner kr over reindriftsavtalen som en krisepakke. Denne krisepakken har til hensikt å gi støtte til reindrifta gjennom innkjøp av reinfor og eller transport av dyr til sommerbeite. Gjennom forhandlingene ble det lagd en særmerknad som presiserer at denne krisepakken kan forhandles om dersom tildelte midler ikke er tilstrekkelige.
Vi har tett dialog med reindriftsfamilier i våre kommuner. De beskriver situasjonen som svært krevende. Det er hjerteskjærende å høre historiene om hvordan de utfordres på ulike måter, og deres bekymringer foran årets slaktesesong.
Konsekvenser av beitekrisen og næringas utfordringer
Noen steder har beitesituasjonen resultert i tidlig flytting til vårbeiteland, som en følge av både låste beiter og press på beiteområder mellom siidaer/distrikter. Andre steder er man i gang med tilleggsforing av rein med kraftfor og høy. Imidlertid er det ikke alle siidaer eller distrikter som har ressurser til å starte opp tilleggsforing før ekstraordinære midler er kommet på plass. Dette betyr at det også er siidaer/distrikter som venter på bevilgningene over reindriftsavtalen før de kan sette i gang foring eller tidlig flytting til sommerbeite.
Felles for alle områder er rovdyrproblematikken. Reindriftsnæringa opplever årlig tap av beitedyr som følge av rovdyr. Med årets beitekrise ser næringa økt tap. Svake dyr er ett lett bytte, og er ikke i like god kondisjon som ved normale år, og vi kan derfor forvente at rovdyrtapene vil bli ekstra store i år. I tillegg ser vi store konsentrasjoner av elg, og i enkelte områder trekker også elgen til foringsplassene og konkurrerer med reinen om viktige forreserver.
Reindriftsnæringa er prisgitt natur og værforhold, og deres erfaringer ved tidligere beitekriser, blant annet fra 1997, viser at simlas kondisjon og mattilgang vil få konsekvenser for årets kalvetilgang. Når mattilgangen er liten, øker risikoen for at simler mister kalven. I 1997 lå kalveprosenten samme sommer, og også året etter ekstremt lavt sammenlignet med forgående år. Vi må derfor kunne forvente en drastisk nedgang i kalveprosent. Dette vil igjen få store økonomiske konsekvenser for den enkelte reindriftsutøver. Reindriftsnæringa er matprodusenter som lever av å selge kjøtt. De fleste steder i Finnmark driver kalveslakting. Dersom kalvetilgangen er liten, vil også den enkeltes slakteuttak være tilsvarende. Dette igjen vil føre til svekket inntektsgrunnlag for reineieren. Slakteuttaket avgjør både inntekt i form av kjøtt salg, men legges også til grunn for utregning og tildeling av slaktetilskudd til reineieren. Reinkjøttmarkedet er også noe som kan være et usikkerhetsmoment i disse krisetider.
Til tross for det bevilges en krisepakke fra staten på 10 millioner kroner, ser man nå en utfordring ved å skaffe til veie høy. Det viser seg at det er tomme høylagre i nærområdene, og mange må frakte høy over lange avstander. Felleskjøpet prøver å skaffe til veie nødvendig kvanta av kraftfor til rein, og NRL har i samarbeid med felleskjøpet gjort en avtale om utsatt betaling av kraftfor i den situasjonen man er i nå. Likevel ser man at det kan være problematisk å skaffe nok for. Her bør det ses på mulighet for dispensasjon for å hente kraftfôr i Finland av hensyn til dyrevelferd.
Flere siidaer og distrikter melder om stor aktivitet i form av både foring og gjeting. Mars måned er normalt en forholdsvis rolig måned hvor flokkene med drektige simler ikke er i særlig bevegelse. Når det nå er vanskelige beiteforhold vil flokken naturlig nok bli mere urolig og vandre for å finne mat. Dette gjør at det blir en mer intensiv gjeting med behov for økt bemanning. For dem som er i gang med foring krever dette arbeidet stor arbeidskraft og ofte er hele siidaen i sving. Etter korona utbruddet og etter at de nasjonale retningslinjene kom på plass, har dette skapt ekstra utfordringer for næringa som nå er i gang med å begrense beitekrisen. Det vil være umulig å håndtere foring og samtidig begrense omgangskretsen og holde en meters avstand. Det er også behov for å hente kraftfor og høy hos leverandør og frakt av foret til fjells. Det er mange sysselsatte i denne perioden, og vi frykter for den situasjonen som kan oppstå dersom det oppdages koronasmitte hos arbeidsfolket hos reinflokkene.
Økt bemanning og intensiv gjeting er ikke bare arbeidskrevende men også en ekstra økonomisk belastning. Ved økte drivstoffutgifter og slitasje på kjøretøy er dette uforutsette ekstrakostnader som vil skape store økonomiske utfordringer for den enkelte.
Kort oppsummert er utfordringene flere:
- kostnader ved økt bemanning og økt tilsyn
- kostnader i forbindelse med henting av for og høy hos leverandør og frakt av for til reinflokken
- økt slitasje på driftsmidler
- lavere kalvetilgang og lavere slakteuttak ved høstens slaktesesong samt kostnader knyttet til transport av rein til sommerbeiter
Håndtering av beitekrisen
Risikoen for en økonomisk krise i mange reindriftsfamilier, og behov for bistand av økonomisk sosialhjelp øker for hver dag som går. Krisen er varslet i tidlig fase av enkeltutøvere, og økonomiske tiltak burde vært på plass uten opphold ettersom situasjonen gjennom vintermånedene har eskalert og utviklet seg i svært negativ retning. Tiltak burde tidlig vært implementert og gjennomført i tråd med beredskapsplaner og andre planverk hos forvaltningsmyndigheter på flere nivå.
Behov for informasjon om prosessene rundt beitekrisen har vært mangelfulle og informasjonsflyten til næringen og kommunene har ikke vært systematisk og god nok. Systemet må være drillet på slike kriser og ulike tiltak må iverksettes umiddelbart både av hensyn til dyrevelferd og de menneskelige aspektene. Med de varslede klimaendringene vil denne type kriser oppleves oftere enn tidligere.
I en krevende situasjon for reindrifta er det også avgjørende at fylkesmannen driver aktiv og konsekvent myndighetsutøvelse slik at krisen ikke brer seg ytterligere. Det er særdeles viktig at reinbeitegrenser blir respektert og at man unngår sammenblanding av flokker. Fylkesmannen må aktivt påse at gjeteplikt blir overholdt og at det blir utøvd nødvendig vakthold. Det er viktig at henvendelser blir raskt besvart og at fylkesmannen bidrar til at problemer som oppstår blir løst så raskt som mulig.
Vårt forslag er at staten v/landbruksministeren og NRL snarlig utarbeider en langsiktig tiltaksplan for krisehåndtering av situasjonen i reindrifta som følge av årets beitekrise. Denne planen bør inneholde både konkrete tiltak for akuttsituasjonen nå, samt langsiktige tiltak for kommende slaktesesonger. Vi har også en forventning om at kriseløsningen til næringslivet på 100 milliarder kroner i forbindelse med korona situasjonen i Norge også omfatter reindriftsnæringa.
Nå, mer enn noen gang er det viktig at all innenlands matproduksjon og sjølforsyning må prioriteres, og korona-pandemien viser viktigheten av dette.
Vi forventer derfor
- ytterligere ekstraordinære midler til foring, gjeting og transport nå, samt i forbindelse med transport av rein til sommerbeiter og i forbindelse med årets og neste års slaktesesong
- at reindriftsnæringa får avgiftslettelser for drivstoff og at det ses på løsninger for å utsette merverdiavgift innbetalingen for reindriftsutøvere, utsettelse av forskuddsskatt 2021 for mai måned samt utsettelse av innbetaling av skatteoppgjøret 2020
- smidige ordninger for transport av reinfor og tilgang til for, herunder vurdere dispensasjon for å hente kraftfôr i Finland av hensyn til dyrevelferd
Som ordførere i et område og kommuner der reindrift er ei viktig næring, ber vi nå landbruksministeren ta et overordnet ansvar og bevilge tilstrekkelige økonomiske ressurser til reindriftsnæringa og den situasjonen som har oppstått. Det er viktig at siidaer og distrikter raskt kan få den økonomiske støtten de har behov for, av hensyn til å ivareta både menneskene og dyrevelferden.
Med vennlig hilsen
Ordførere i Troms og Finnmark
Svein Atle Somby, Karasjok (sign)
Aina Borch, Porsanger (sign)
Helga Pedersen, Tana (sign)
Hans Isak Olsen, Kautokeino (sign)
Rune Rafaelsen, Sør Varanger (sign)
Bernth R. Sjursen, Måsøy (sign)
Alf Normann Hansen, Gamvik (sign)
Ronald Wærnes, Båtsfjord (sign)
Ørjan Jensen, Vardø (sign)
Marianne Sivertsen Næss, Hammerfest (sign)
Stein Thomassen, Loppa (sign)
Monica Nielsen, Alta (sign)
Rolf Laupstad, Berlevåg (sign)
Knut Inge Store, Nesseby (sign)
Eva Danielsen Huseby, Hasvik (sign)
Jan Olsen, Nordkapp (sign)
Wenche Pedersen, Vadsø (sign)
Sigurd Rafaelsen, Lebesby (sign)
Mona Pedersen, Karlsøy (sign)
Toralf Heimdal, Bardu (sign)
Gunda Pauline Johansen, Balsfjord (sign)
Marit Alvig Espenes, Dyrøy (sign)
Dan Håvard Johnsen, Lyngen (sign)
Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen (sign)
Bernt Eirik Isaksen Lyngstad, Kåfjord (sign)
Kari-Anne Opsahl, Harstad (sign)
Hege Myrseth Rollmoen, Lavangen (sign)
Ørjan Albrigtsen, Skjervøy (sign)
Geir Varvik, Storfjord (sign)
Hilde Anita Nyvoll, Nordreisa (sign)
Sigrun Wiggen Prestbakmo, Salangen (sign)
Gunnar Wilhelmsen, Tromsø (sign)
Anita Karlsen, Gratangen (sign)
Ivar B Prestbakmo, fylkesordfører (sign)
