Hopp til innhold

Dobbel krise i Sápmi – Sametinget ber regjeringen om møte

Reineiere har store ekstrautgifter på grunn av beitekrise. Samtidig fører koronaregler småbedrifter på randen av konkurs.

Sametinget

FÅR HENVENDELSER: Etter at regjeringen innførte strenge koronatiltak, har flere bedrifter i nord kontaktet Sametinget. Fra nyåret har det i tillegg vært beitekrise i reindrifta, og mange ber Sametinget om hjelp.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Vi har bedt om møte med politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet (LMD) om beitekrisen, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Sametinget vil også ha tett dialog med Kommunaldepartementet om situasjonen for småbedriftene.

Flere i reiselivet er blant de som sliter mest, sier Keskitalo.

Hun bor selv i Kautokeino. Der lever halvparten av innbyggerne av reindrift.

Små bedrifter innen reiseliv samarbeider tett med reindrifta. Disse rammes nå av strenge koronaregler.

– Krisefondet må dobles

Pressebilde av Aili Keskitalo

VENTER PÅ SVAR: Sametingspresident Aili Keskitalo venter på svar. De har bedt om møte med Landbruksministeren for å diskutere beitekrisen i reindrifta.

Foto: Sametinget / Arkiv

Meldinger om krise i reindrifta begynte for alvor å komme på nyåret. Enorme mengder med snø gjør at reinen ikke klarer å grave seg ned til maten.

I reindriftsavtalen er det satt av 12,7 millioner kroner til krisefondet.

Prognoser fra fylkesmannen i Troms og Finnmark viser allerede at reindriftas utgifter blir større enn den summen.

– Vi vil møte departementet fordi det haster med å øke krisefondet. Antakelig må den dobles, sier Keskitalo.

Ifølge LMDs egne anslag, er nærmere 200.000 rein og flere hundre reineiere berørt av beitekrisen.

Rein spiser fôr fordi de ikke klarer å nå ned til lav og mose. Det er flere lag med is som hindrer dem. Derfor må reineiere fôre dem selv. Det vil de helst ikke.

FÔRING AV REIN: Mange reineiere får store ekstrautgifter denne vinteren fordi reinen må fôres. Flere lag med is hindrer reinen i å nå ned til maten. Bildet er fra Saltfjellet reinbeitedistrikt.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

På randen av konkurs

Det har gått snart to uker siden regjeringen stengte store deler av Norge.

For mange ble dette ganske dramatisk.

Reiselivsaktør Johan Aslak Hætta i Kautokeino forteller, at det er like før han gir opp livsverket sitt.

Han etterlyser tiltak for små bedrifter.

Sametinget er klar over dette.

– Vi har gitt regjeringen tydelig beskjed om bedriftenes situasjon, sier Keskitalo.

Samme beskjed har også fylkesmannen og andre instanser gitt, påpeker hun.

Sier ja til møte

Sametinget kontaktet LMD for noen dager siden.

De avventer formelt svar på ønske om et møte.

Til NRK skriver departementets presseavdeling, at politisk ledelse gjerne møter Sametinget.

Det gjenstår å avklare tidspunkt for møtet.

Torsdag møter landbruksministeren Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Lemper på kravene

Sametinget gir bedriftene utsettelse på prosjekter, som stopper opp på grunn av koronareglene.

Portrettbilde av Solveig Ballo

ALVORLIG SITUASJON: Sápmi næringshage har kartlagt situasjonen for 35 småbedrifter. – Koronatiltakene rammer bedriftene svært hardt, sier Solveig Ballo.

Foto: Sápmi Næringshage

De vurderer også ekstra bevilgning til Sápmi næringshage, som gir rådgivning til 35 bedrifter i Indre Finnmark.

– Det er viktig at Sametinget nå er pådriver i forhold til sentrale myndigheter, sier næringshagens leder, Solveig Ballo.

Og legger til:

– Regjeringen må få beskjed om hvor prekær situasjonen er for bedriftene i nord, sier hun.

Reindrift er en stor næring i Indre Finnmark.

Beitekrisen må ikke går under radaren på grunn av fokus på koronaviruset, mener hun.

– Myndighetene må komme med målrettede krisetiltak, mener hun.

Fredag legger regjeringen fram en ny krisepakke.

Det er flere som forventer tiltak som også passer for de minste bedriftene.

Korte nyheter

  • Frykter å bli stengt ute fra naturområder om de vernes

    Les på nordsamisk.

    Sametinget i Norge mener at den norske naturvernpolitikken står overfor en rekke utfordringer, da samene befinner seg utenfor verneområdene, og dermed ikke får bruke sine tradisjonelle landområder.

    På plenumsmøtet torsdag la saksordfører Maren Benedikte Storslett Nystad også fram ønsket for en oppdatering av naturmangfoldloven.

    – Vi mener at samene selv må være med å etablere disse nye systemene og vi må bruke tradisjonell kunnskap om bruken av disse områdene for å sikre at samene får mulighet til å fortsette å høste av naturen i sine områder, sier Nystad.

    FN vedtok i fjor nye naturvernmål som innebærer 30 prosent vern i både sjø og land innen 2030, som danner grunnlaget for sametingets forslag til endringer i naturmangfoldloven.

    Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen synes det er positivt at sametinget kommer med et nytt forslag.

    – Jeg skal hverfall være veldig tydelig på at det er en balanse som vi i alle aktuelle vernesaker skal jobbe for. Jeg tror at det er godt handlingsrom i naturmangfoldtloven allerede i dag til å kunne gjøre det, til å kunne legge til rette for gode aktiviterer og at den samiske kultur- og næringsutøvelsen kan skje i områder som blir vernet. Der skal vi fortsette å ha en god dialog med Sametinget sånn at vi sørger for samiske interesser blir ivaretatt på en god måte, sier klimaministeren.

    – Nå forventer vi at myndighetene setter i gang en prosess med revidering av denne naturmangfoldloven og ser på nye modeller for etablering av disse verneområdene, sier Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Ballet massimis ávkkástallanrivttiid jus ráfáidahttit luonddu

    Les på norsk.

    Norgga Sámedikkis oaivvildit ahte Norgga luonddusuodjalanpolitihkas leat olu hástalusat, go sápmelaččat leat olggobealde suodjalanguovlluid, ja ná eai beasa geavahit iežaset árbevirolaš eatnamiid. Dievasčoahkkimis buvttiige ovdan áššemeannudeaddji Maren Benedikte Storslett Nystad, ahte luondduvalljivuođalága lea dárbu ođasmahttit.

    – Mii oaivvildit, ahte sápmelaččat ieža fertejit leat mielde ásahit dáid ođđa vuogádagaid ja mii fertet geavahit árbevirolaš máhtu, mo dát guovllut leat geavahuvvon vai mii sáhttit sihkkarastit ahte sápmelaččat ain viidáset besset geavahit luonddu ávkkástallama iežaset guovlluin.

    ON mearridii diibmá ođđa luonddusuodjalanmihtuid maid mielde sihke mearas ja nannámis berre suodjaluvvot 30 proseantta 2030 rádjái, mii lea vuođđun sámedikki árvalussii rievdadit luondduvalljivuođalága. Norgga dálkkádat ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen mielas lea buorre ahte sámediggi buktá ođđa árvalusa ja bidjá dasa olu návccaid.

    – Mu mielas lea čielggas, ahte buot áigeguovdilis suodjalanáššiin lea dássedeaddu. Dálá luondduvalljivuođalágas lea juo liiba láhčit saji sámi doaimmaide, kultuvrii ja ealáhusaide dakkár guovlluin mat galget suodjaluvvot. Sii jotket ain buori gulahallama sámedikkiin, vai sámi oainnut váldot buriin vugiin vuhtii.

    – Na miihan vuordit, ahte dál eiseválddit bidjet proseassa johtui ahte revideret dán naturmangfold-lága ja ahte geahčadit ođđa vuogádagaid mo dáid suodjalanguovlluid ásahit, dadjá Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Katja Gauriloff ja su Jeʹvida filbmii bálkkasupmi

    Katja Gauriloff badadallan filbma «Jeʹvida» leat ožžon dovddastusaid.

    Gauriloff lea okta ovcci dáiddáris, gii oažžu «Kulttuurin Suomi»-bálkkašumi, muitala Yle Sápmi. Bálkkašumi árvu lea 15.000 euro.

    «Jeʹvida» filbma ja dan ovdii bargan eaktodáhtolaš bargit leat gis ožžon dán jagi Inarilaid teko dovddastusa. Anára gielda ákkastallá válljema dainna, ahte buktá oidnosii nuortalaš giela ja kultuvrra.

    Filmma veahkkin barge olu báikkálaččat eaktodáhtolažžan. Ovdal filbmemiid ollugat ohce filmma várás heivvolaš filbmenbáikkiid ja nuortalaš gálvvuid.

    Katja Gauriloff
    Foto: Vesa Toppari / Yle Sápmi