NRK Meny
Normal

Vil ikke ha vindmøllepark i nærheten av Øst-Finnmarks høyeste fjell

På et folkemøte i Sirma tirsdag kveld ble det uttrykt massiv motstand mot planene om å bygge vindkraftverk 7 km nord for Rástegáisá.

Området for vindmøller ved Rástegáisá

Bildet er tatt fra toppen av Rástegáisá og viser området der Grenselandet AS vil plassere vindmøllene sine. Fjellet heter Vuonjalrášša log ligger nord for Øst-Finnmarks høyeste fjell.

Foto: Kjetil Mork / Multiconsult Norge AS

Vindmølleselskapet Grenselandet AS holdt tirsdag kveld et folkemøte i Sirma i Tana om vindmølleplaner ved Vuonjalrášša, cirka 7 km nord for Rástegáisá.

Det aktuelle området ligger i Lebesby og Tana kommune.

Harald Dirdal

VIL BYGGE VINDMØLLER: Prosjektleder Harald Dirdal.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Prosjektleder Harald Dirdal mener at Finnmark også må ta sin del av produksjonen av grønn energi.

– Jeg tror at Finnmark er nødt til å ta sin del av kraftproduksjonen på lik linje med resten av landet. Og da mener mener i allefall vi at dette prosjektet har en av de beste lokasjonene i Finnmark, alle konsekvenser tatt i betraktning, agrumenterer Dirdal.

Fem ganger mer enn Alta kraftverk

Rástegáisá er et av Finnmarks mest populære og kjente fjell. Det er Grenselandet AS som står bak vindkraftplanene.

Selskapet vi helt uten subsidier bygge opptil to vindkraftverk nord for Rástegáisá. Etter planene vil vindkraftverkene Davvi bety bygging av mellom 100 og 267 vindmøller i dette området i løpet av 2020-tallet.

Folkemøte i Sirma om vindkraftutbygging på Rástegáisá

SAMSTEMT: De som deltok aktivt i folkemøtet i Sirma uttrykte sterk motstand mot vindmølleplanene.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Vindkraftverkene vil kunne produsere til sammen 800 megawatt strøm, eller fem ganger mer enn Alta kraftverk.

I gjennomsnitt kjører norske vindturbiner for fullt i 3.000 timer i året, altså rundt 34 prosent av året. Men i Finnmark finnes det allerede turbiner som leverer strøm i godt over 4.000 timer i året, skriver e24.no.

Dersom de får konsesjon, vil det skape 300-400 arbeidsplasser i utbyggingsfasen som vil vare i seks til åtte år.

Márjá-Liissá Partapuoli

NEGATIV TIL VINDMØLLER: Márjá-Liissá Partapuoli var en av de mest aktive under folkemøtet i Sirma.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Rástegáisá har en stor verdi for oss samer. Jeg tror ikke at kapitalistene og det norske samfunnet ser de samme verdiene. De kan nok ikke forstå hvilken nytte vi ser i dette området, sier Márjá-Liissá Partapuoli.

Den unge tanakvinnen var en av de mange som på folkemøtet i Sirma viste klar motstand mot vindmølleplanene. Cirka 80 mennesker var møtt opp i Sirma grendehus.

Uberørt område

Dette området er vitalt for reindriftsnæringen og er flyttevei for et av Norges største reinbeitedistrikter. I tillegg er det et populært utmarksområde.

Stine Akselsen

POSITIV TIL VINDMØLLER: Ordfører Stine Akselsen i Lebesby.

Foto: Stian Strøm / NRK

Ordførerne Frank Martin Ingilæ (Ap) i Tana og Stine Akselsen (Ap) i Lebesby er postive til vindkraftplanene. De ble intervjuet av NRK Sápmi like før jul 2016.

– I tillegg til nye arbeidsplasser, vil vindmølleparken tilføre titalls millioner kroner i eiendomsskatt til de to kommunene, sier Akselsen.

Dette støttes av hennes kollega i Tana.

Frank Martin Ingilæ på ordførerkontoret

POSITIV TIL VINDMØLLER: Ordfører Frank Martin Ingilæ i Tana.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Dette er en miljøvennlig kraftproduksjon og representerer et nødvendig grønt skifte, legger Ingilæ til.

Ordførerne tror at man gjennom god dialog og forhandlinger med berørte reinbeitedistrikter kan komme til gode løsninger.

Norske Samers Riksforbunds (NSRs) presidentkandidat, Aili Keskitalo, mener det vil være galt å ødelegge denne naturidyllen.

– Her er det snakk om linjeutbygging, 130 km vei, monstermaster og gigantiske vindmøller i et område som nå praktisk talt er totalt uberørt, påpeker Keskitalo.

Aili Keskitalo

NEGATIV TIL VINDMØLLER: NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo vil ikke ha vindmøller i Rástegáisá.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK