– Fordommer gjør det vanskelig å være stolt av seg selv, snakke språket og gå i kofta, sier Dan Jonas Sparrok.
Han er nestleder i ungdomsorganisasjonen Noereh.
Sammen med Redd Barna og andre ungdomsorganisasjoner har
Tema er diskriminering og barn og unge er invitert til å fortelle sine egne historier om temaet.
- Se video (ekstern lenke):
- Les også:
Tøff bestemor
I en video som elever fra femte til tiende klasse snart får se, forteller fem unge samer sine historier.
En av dem er Kristian (17) fra Tana. For tiden går han på teaterlinja på Alta videregående skole, og har samisk som første språk.
– Jeg hadde aldri lært samisk om det ikke hadde vært for bestemor. Under den verste fornorskningstiden var hun tøff, og ga aldri opp sitt morsmål, sier Tapio
Han vil ha fokus på at kunnskaper i samisk ikke er noe man kan ta som en selvfølge.
Selv om det er ett av to offisielle språk i Norge.
I videosamtalen deltar også Kaija (14), som NRK tidligere har skrevet om.
å skaffe samisklærer.
- Les også:
Stolte ungdommer
Gjennom historiene i læremiddelpakken får skoleelever innblikk i alt fra urfolksspråk, funksjonsnedsettelser, hatytringer til kroppspress.
Målet er å lære skolebarn mer om FNs barnekonvensjon og FNs bærekraftsmål.
Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barnas Norges program, mener det er viktig at barn blir informert om sine rettigheter.
Ikke-diskriminering en del av disse.
– Barna og unge ønsker å dele sine erfaringer. De ønsker å dele sine opplevelser. De ønsker å få frem sin situasjon, slik at andre lære av deres situasjon, sier Skybak.
Redd Barna ser også at det gjør inntrykk på de unge at de får bidra.
– Vi ser at de blir ganske stolte, og de vokser virkelig på det å bidra inn i dette arbeidet.
- Les også:
– Kunne vært rik
Dan Jonas Sparrok har
På nært hold har han sett hvor lite kunnskaper det er om samer, blant skoleungdom rundt om i landet.
Mange unge samer synes det er tøft å måtte svare på alle mulige spørsmål og påstander om samer.
– Unge blir som levende leksikon. De må svare for alle samer, og få alle mulige spørsmål, sier Sparrok.
For noen blir dette i lengden en psykisk påkjenning.
– Flere sier de blir sliten av dette. Enkelte spørsmål oppleves også mer ubehagelig å svare på, sier han.
Selv pleier han å bruke litt humor for å vise hvor stor kunnskapsmangelen er.
– Hvis jeg hadde tatt betalt for alle de gangene jeg har forklart om samer, så hadde jeg vært ganske rik, sier Sparrok og drar på smilebåndet.
- Les også:
- Les også: