Hopp til innhold

Takker tøff bestemor – nå vil han gjøre en innsats mot diskriminering

Unge samer blir fortsatt møtt med lite kunnskaper og negative holdninger.

Portrett av Kristian Tapio

MER KUNNSKAP: Kristian Tapio er en av flere ungdommer som bidrar i Redd Barnas nye digitale undervisningspakke om diskriminering.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Fordommer gjør det vanskelig å være stolt av seg selv, snakke språket og gå i kofta, sier Dan Jonas Sparrok.

Dan-Jonas Danielsen Sparrok

VEIVISER: Skoleåret 2017/2018 reiste Dan Jonas Sparrok til skoler i Norge, for å undervise om samisk kultur og det samiske samfunnet.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Han er nestleder i ungdomsorganisasjonen Noereh.

Sammen med Redd Barna og andre ungdomsorganisasjoner har de vært med å lage en ny digital læremiddelpakke. (Ekstern lenke)

Tema er diskriminering og barn og unge er invitert til å fortelle sine egne historier om temaet.

Kristian Tapio og Thale Skybak

ØNSKER DEBATT: Redd Barna ønsker debatt om diskriminering, utenforskap og rasisme. Seksjonsleder Thale Skybak i samtale med Kristian Tapio fra Tana.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Les flere nyheter fra NRK Sápmi her

Tøff bestemor

I en video som elever fra femte til tiende klasse snart får se, forteller fem unge samer sine historier.

En av dem er Kristian (17) fra Tana. For tiden går han på teaterlinja på Alta videregående skole, og har samisk som første språk.

– Jeg hadde aldri lært samisk om det ikke hadde vært for bestemor. Under den verste fornorskningstiden var hun tøff, og ga aldri opp sitt morsmål, sier Tapio

Han vil ha fokus på at kunnskaper i samisk ikke er noe man kan ta som en selvfølge.

Selv om det er ett av to offisielle språk i Norge.

I videosamtalen deltar også Kaija (14), som NRK tidligere har skrevet om.

14-åringen mistet samiskundervisningen i seks måneder, fordi kommunen ikke klarte å skaffe samisklærer.

Redd Barna lanserer nye læremidler. Paneldebatt med ungdomsorganisasjoner.

PANELDEBATT: Ungdomsorganisasjoner håper at mer kunnskap om diskriminering får bukt med fordommer, utenforskap og rasisme.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Stolte ungdommer

Gjennom historiene i læremiddelpakken får skoleelever innblikk i alt fra urfolksspråk, funksjonsnedsettelser, hatytringer til kroppspress.

Målet er å lære skolebarn mer om FNs barnekonvensjon og FNs bærekraftsmål.

Thale Skybak.

QUIZ OG SPILL: Redd Barnas digitalt skoleverktøy består av filmer, oppgaver, spill og quiz. Thale Skybak håper skoler rundt om i Norge vil bruke dette.

Foto: Shirin Jafari / Redd Barna

Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barnas Norges program, mener det er viktig at barn blir informert om sine rettigheter.

Ikke-diskriminering en del av disse.

– Barna og unge ønsker å dele sine erfaringer. De ønsker å dele sine opplevelser. De ønsker å få frem sin situasjon, slik at andre lære av deres situasjon, sier Skybak.

Redd Barna ser også at det gjør inntrykk på de unge at de får bidra.

– Vi ser at de blir ganske stolte, og de vokser virkelig på det å bidra inn i dette arbeidet.

Kristian Tapio under Redd Barna-arrangement

DET MAGISKE KLASSEROMMET: Redd Barna har samarbeidet med Noereh, Skeiv Ungdom, Norges Handikapforbunds Ungdom og Press- Redd Barna Ungdom. Kristian Tapio og Salamatu Kamara ledet lanseringen av læreverktøyet.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

– Kunne vært rik

Dan Jonas Sparrok har selv reist rundt på skoler i Norge som samisk veiviser.

På nært hold har han sett hvor lite kunnskaper det er om samer, blant skoleungdom rundt om i landet.

Mange unge samer synes det er tøft å måtte svare på alle mulige spørsmål og påstander om samer.

– Unge blir som levende leksikon. De må svare for alle samer, og få alle mulige spørsmål, sier Sparrok.

For noen blir dette i lengden en psykisk påkjenning.

– Flere sier de blir sliten av dette. Enkelte spørsmål oppleves også mer ubehagelig å svare på, sier han.

Selv pleier han å bruke litt humor for å vise hvor stor kunnskapsmangelen er.

– Hvis jeg hadde tatt betalt for alle de gangene jeg har forklart om samer, så hadde jeg vært ganske rik, sier Sparrok og drar på smilebåndet.

Dan Jonas Sparrok under Redd Barna-lansering

LANSERT I OSLO: Rett før de strenge koronareglene trådte i kraft, ble det digitale skoleverktøyet lansert i Oslo.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Korte nyheter

  • 26 elfápmoprošeavtta dieđihuvvon Finnmárkui

    Go NVE áigemearri dievai mánnodaga dán vahkku, de ledje dieđihan 26 elfápmoprošeavtta Finnmárkui. Leat ollu eambbo ohcamušat go masa lea kapasitehta
    NVE áigu vuoruhit prošeavttaid gaskkas ovdal geasi.

    – Livččii boastut geavahit áiggi ja kapasitehta sihke NVE:i ja eará beliide meannudit buot 26 prošeavtta. Ovttas gielddaiguin mii áigut dál válljet guđiid prošeavttaiguin bargat viidáseappot. Geassemánu gaskkamuttus NVE ovddida visogova mii čájeha makkár prošeavttat besset mielde viidáset proseassas, dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Kjetil Lund.  

    Oktiibuot leat dieđihuvvon 26 prošeavtta, mat leat juhkkon čuovvovaš logi gildii: Áltá, Bearalváhki, Báhcavuotna, Gáŋgaviika, Hámmerfeasta, Ákŋoluokta, Davvesiida, Davvenjárga, Porsáŋgu ja Čáhcesuolu. Muhtun prošeavttat gusket guovtti gildii.

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.