Hopp til innhold

Mann dømt for hatefulle ytringer: – Han kalte dette for klovnedrakt

En mann i 50-årene i Nordland er dømt for samehets i lagmannsretten. Straffen ble satt til 18 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot.

Margrethe Petersen

KOFTA: Margrethe Petersen går i kofta sjeldnere etter hets. Tidligere har folk kommet å ha sagt til henne at hun ser ut som en klovn. Den dømte kommenterte på Facebook at kofta er en klovnedrakt.

Foto: Privat

Mannen i 50-årene ble dømt i Salten tingrett i slutten av januar. Hålogaland lagmannsretts dom fastholder tingrettenes vurdering av saken.

Det var Margrethe Petersen (21) som reagerte på kommentaren som den dømte mannen i 50-årene fra Nordland la ut på Facebook 2. august i fjor:

Margrethe Petersen gjorde faren, Hans Petersen, oppmerksom på kommentaren. Han anmeldte saken.

– Det er bra at man endelig har satt en klar linje på hva som er greit og ikke. Folk har nå lagt merke til saken og jeg håper at folk tenker seg mer om før de skriver i kommentarfelt, sier Petersen til NRK etter domsavsigelsen.

Kommentar om samer i Avisa Nordland sitt kommentarfelt på Facebook

INNLEGGET: Dette sto i kommentarfeltet til Avisa Nordland. Den dømte 50-åringens innlegg ble fjernet.

Foto: Skjermbilde / Facebook-innlegg datert 2. august

«Samejævlan»

Den dømte kommenterte under en artikkel på Avisa Nordlands facebookside, men kommentaren ble fjernet dagen etter.

Mannen betegner blant annet samer som «samejævlan», at de er uærlige og røyker hasj.

– Jeg synes det er tullete. I Nord-Norge er det litt mer grov språkbruk, men det er fortsatt diskriminering og trakassering. Det er fortsatt ikke greit å spre hatefulle ytringer, sier Petersen.

Dersom saken ankes til Høyesterett, og landets øverste domstol bestemmer at saken skal tas til behandling, trenger ingen av partene å være fysisk tilstede, bare deres advokater.

– Det er ikke det morsomste i verden å stille opp i en rettssak og høre på diskriminering og hat som blir lest opp, sier Petersen.

Skal ikke være vanlig å harselere med samer

Forsvarsadvokaten Tor Haug argumenterte under lagmannsretten 15. mai om at den tiltalte ikke hadde som mål å krenke samene, og at han ikke har subjektiv skyld i saken.

Tor Haug

FORSVARSADVOKAT: Tor Haug mener det er vanlig at samer får høre det.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Advokat Haugs argumentasjon om at det er vanlig å harselere med samer i humoristiske sammenhenger, uten rettslig konsekvens har skapt debatt (ekstern lenke). Dette sa han i lagmannsretten – og står fortsatt ved det etter domsavsigelsen.

– Jeg står ved det jeg sa. Det er ikke uvanlig blant folk i Nord-Norge å snakke på en måte som kan føles krenkende for den enkelte, kanskje, sier Haug.

Vurderer anke til Høyesterett

Nå vurderer forsvarsadvokaten og klienten å anke saken til Høyesterett. Dette siden lagmannsretten var uenige når det gjelder det subjektive skyld i saken.

– Flertallet mente at han har ikke gjort dette med vilje, men at han har handlet grovt uaktsomt. Så får jeg se hvordan det forholder seg til ved en eventuell vurdering av en anke, sier Haug.

I følge lagmannsrettens dom mener en av meddommer at tiltalte holdt det som sikkert eller overveiende sannsynlig at han framsatte diskriminerende eller hatefulle ytringer overfor samene på grunn av deres etniske opprinnelse.

Mens flertallet av dommerne finner det bevist at tiltalte har handlet grovt uaktsomt.

Lagmannsrettens dom legger til grunn at det ikke er vanlig å harselere med samer. Det gjelder også i Nord-Norge og det kan få rettslig etterspill.

Korte nyheter

  • Davvi-Norgga áibmolatnja fas rabas: – Šallošat boasttuvuođaid váikkuhusaid

    Davvi-Norgga áibmolatnja rahpasii fas ikte bearjadaga, maŋŋá go Avinor šattai girdijohtolaga bissehit guhtta diimmu. Sárasneahtas dat lei sivva. Avinor šálloša buohkaide geaidda áibmolanja gidden váikkuhii.

    – Buot vuogádagat leat dárkilit iskojuvvon, ja mii sáhttit máhccat dábálaš doibmii. Mii šállošat dáid boasttuvuođaid váikkuhusaid sidjiide geat eai leat ollen dohko gosa galge dán eahkeda, ja buohkaide earáide geaidda dát lea čuohcan.

    Sárasneahtas lei sivva Bådådjo rájes ja davás.

  • Válljejit dušše ovtta bieggafápmoprošeavtta – dáhttot earáige čuovvulit

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhttii (NČE) leat 26 bieggafápmoprošeavtta dieđihuvvon logi gildii, fápmo- ja industriijalohpádusa olis.

    Finnmark Kraft (FK) ja Fred. Olsen Renewables (FOR) leat maŋidan Gáŋgaviikka prošeavtta, vuoruhan dihtii Laksefjorden bieggafápmorusttega.

    Preassadieđáhusas ávžžuhit eará fitnodagaid čuovvulit sin vuogi.

    – FK/FOR oaivvilda ahte huksejeaddjit, geain leat máŋga prošeavtta seamma gielddas dahje orohagas, berrejit ieža árvvoštallat ja vuoruhit prošeavttaid nu ahte šaddá unnimus noađđi gielddaide, eanaeaiggádiidda, boazodollui ja eará guoskevaš beliide, čuožžu FK/FOR preassadieđáhusas.

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat