Vanja reiste rundt til norske skoler – bekymret over kunnskapsmangel

– De spør om vi har toetasjes lavvo. Hvordan får vi det til å gå opp med soverom og vaskemaskin i lavvoen. Når de spør slik, hører man at elevene har lite kunnskap om samer, sier Vanja Tørresdal (22).

Hun var en av fire samiske veivisere i 2018 - 2019.

Lavvo og vaskemaskin var bare et av flere spørsmål veiviserne fikk om samer.

– Samisk og norsk er likestilte språk i Norge. Likevel er det noe som svikter i samfunnet, når elevene tror at alle samer joiker, har kofte, har rein og bor i lavvo, sier hun.

I lærebøkene står det fortsatt lite om samisk samfunnsliv og historie.

Ikke trygg på det samiske

Flesteparten av lærerne de møtte, kviet seg for å undervise om samiske forhold.

– I de aller fleste tilfellene kan de like lite som elevene, sier hun.

De etterlyste hjelpemidler som gjør det lettere å ta opp samiske temaer.

– Lærerne vil ha mer fagstoff, for å være bedre rustet til å undervise om samer. Mange sier de ikke kan nok om dette, sier Tørresdal.

I en doktoravhandling om hva barn lærer om samer blir det (ekstern lenke) slått fast at kunnskapsnivået om samisk kultur og historie er begredelig.

Kvalitetssikrer samisk innhold

I følge retningslinjer for lærerutdanningene, skal de norske lærerutdanningene ha samisk innhold og formidle kunnskap om det samiske urfolk.

Samisk høgskole vil gjøre fremtidige lærere bedre rustet til å undervise om samisk kultur og samfunnsliv.

Planen er å etablere et kompetansesenter som skal kvalitetssikre samisk innhold ved landets lærerutdanninger.

– Alle fremtidige lærere skal ha basiskunnskaper om samer, samisk historie og samfunnsliv, sier Anne Berit Bæhr.

Hun er ansvarlig for forprosjektet for etablering av kompetansesenteret.

• Les også: Flere elever får samisk undervisning

Velger bort samiske temaer

Det tilbys lærerutdanninger ved 23 høgskoler og universiteter. Noen av dem som jobber der, har nylig deltatt i en spørreundersøkelse som Samisk høgskole har laget.

Et av spørsmålene var om lærerutdanningen hadde implementert samisk innhold og samiske emner i undervisningen.

Dette er et av svarene de fikk:

«Er nok dessverre ikke veldig interessert fordi det er så liten del av kulturen der jeg bor og arbeider.»

– Svarene tyder på at det er lite kjennskap til kravene i rammeplanen om samisk innhold i undervisningen, sier Bæhr

Og legger til:

– Noen tolker forskriftene for rammeplanen slik at samiske temaer kan velges bort. Andre igjen tror at samisk innhold gjelder først og fremst for samiske studenter, sier hun.

– Demokratisk problem

Rakel Rohde Næss er førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, og leder av UHR-Lærerutdannings nasjonale fagorgang for grunnskolelærerutdanning.

Hun ønsker kompetansesenteret velkommen.

Det samiske innholdet har vært helt tydelig i retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen fra 2010, mener førstelektoren.

– Alle lærer i Norge skal kunne undervise om samisk kultur og samfunn. De skal bidra til forståelse for samenes status som urfolk, sier hun.

Lærere må ha gode kunnskaper om samiske forhold og samiske elevers rettigheter.

– Det er et demokratisk problem dersom det ikke blir bedre kunnskap om dette, sier hun.

Fjerner fordommer

Den tidligere veiviseren satser selv på en fremtid som lærer.

Vanja Tørresdal har store forventninger til senteret som Samisk høgskole vil etablere.

– Det blir mer myter og fordommer når folk ikke vet hva som er sant og usant. Med mer kunnskap kan det hende vi klarer å komme oss til det punktet, at samer og nordmenn er likestilt, sier 22-åringen fra Trøndelag.

• Les også: Lucy (12): – Kult at vi får lære mer om samene
• Les også: – Lærere bør ruste opp kunnskaper om samisk kultur
• Les også: – Gjør uendelig vondt å bli kalt plastikksame