Hopp til innhold

– De største samehaterne har roet seg

Den historiske domfellelsen i samehetssaken har endret måten folk skriver om samer på sosiale medier.

Petersen-familie fulgte samehetssaken

ANMELDTE SAMEHETS: Margrethe, Victoria og Hans Petersen fulgte samehetssaken i Salten tingrett, som Hans anmeldte til politiet.

Foto: OLE-FREDRIK LAMBERTSEN / NRK

Det var Hans Petersen fra Rognan i Nordland som anmeldte den nå dømte mannen til politiet. Hans største ønske er å få alle til å akseptere det at samer er likeverdige i det norske samfunnet.

For han var samehets-saken belastende, men også befriende.

– Jeg vil påstå at de største samehaterne har roa seg litt med måten de skriver på. Det er ikke så stygge ting som kommer nå. De er litt mildere og omskrevet for å si det sånn, sier Hans Petersen.

Aldri før har en person blitt dømt for samehets i Norge, før Salten tingrett dømte en mann i 50-årene for samehets 1. februar i år. Også Hålogaland lagmannsrett dømte mannen for rasistiske ytringer etter straffelovens paragraf 185.

– Det har vært spesielt etter rettssakene fordi veldig mange har lagt merke til oss. Jeg har fått veldig mange slengbemerkninger av folk som ikke liker at man tar opp de her sakene, sier Petersen.

Hans har anmeldt samehets 20 ganger før en av anmeldelsene endte opp med tiltale og domfellelse. Han gjør ikke dette for seg selv, men for det samiske folket.

– Jeg tror at denne saken har åpna øynene for veldig mange. Det er ikke bare å sette seg ned å skrive den type ytringer man har lyst å skrive, man må tenkte seg litt om, sier Petersen som nå håper dommen gjør det lettere for andre å anmelde samehets.

Margrethe Petersen

KLOVNEDRAKT: Den dømte mannen kommenterte på Facebook blant annet at kofta er en klovnedrakt.

Foto: Privat

Dokumenterer samehets på Facebook

Facebook-gruppen «Duođaš Sámecielaheami / Dokumenter Samehetsen», som har over tusen medlemmer har fått inn færre bilder av tekst som inneholder samehets, i forhold til det de gjorde før domfellelsen.

Maia Hætta

FÆRRE BILDER: Administrator i Facebook-gruppen; Dokumenter Samehetsen, har fått inn færre bilder som dokumenterer samehets etter samehets-dommen.

Foto: Privat

– Vi får inn bilder av og til men etter samehets-dommen har det blitt færre bilder som dokumenterer samehets. Særlig bilder av tekst hvor folk skal være artige på bekostning av samer bare fordi det har vært allment akseptert, sier Maia Hætta.

Maia Hætta er en av de fire administratorene i gruppen og mener helt klart at dommen har hatt en innvirkning.

– Jeg tror at flere tenker seg om før de skriver. De hetser ikke samer på samme måte som det var blitt vanlig å gjøre, sier Hætta.

– Symbolsk betydning

Førsteamanuensis Ande Somby i Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet mener samehets-dommen har en stor betydning for fremtidige skriverier i sosiale medier.

Ande Somby

SYMBOLSK BETYDNING: Førsteamanuensis Ande Somby mener samehets-dom har endret måten radikale samehatere ytrer seg i sosiale medier.

Foto: JØRN INGE JOHANSEN / NRK

– Selv om det fremdeles finnes rasisme, så har denne saken hatt en stor symbolsk betydning. Flere er blitt bevisste og man ser en endring i kommentarfeltene. De er ikke så hatske som før, sier Somby

Selv om den dømte mannen ikke ble dømt til sone i fengsel, men får en 2-års prøvetid og må betale en bot på 15 000 kroner, så viser dommen at det ikke er greit å skrive rasistisk mot andre på sosiale medier.

– Det at politiet og påtalemyndigheten tok saken og gjorde et eksempel ut av det. Slike små eksempler og symbolske saker har betydning, og det ser vi i denne saken, sier Somby.

Somby mener Hans Petersen er en helt i det samiske samfunnet.

– Tusen hjertelig takk

Hans Petersen ble stoppet av en person da han var innom en butikk i Kautokeino i uka, som sa «tusen hjertelig takk».

Men la det være klart at dersom Petersen ser en rasistisk ytring på internett, så er han klar for å sette inn en ny anmeldelse.

– Alle kan anmelde sånne saker. Dersom jeg ser en slik sak så anmelder jeg. En plass må det stoppe, avslutter Petersen.

Korte nyheter

  • Presideanta čorge duodjeriiddu

    Sámediggepresideanta deaivvada duodjeorganisašuvnnain maŋŋá garra moaitagiid dievasčoahkkimis.

    Otne gieđahalai Sámedikki dievasčoahkkin duodješiehtadusa. Ášši mii dagahii ahte ovddiduvvui eahpeluohttámuševttohus sámediggeráđi vuostá arabuš vahkus.

    Bargiidbellodaga Ronny Wilhelmsen geardduhii sárdnestuolus moaitaga ráđi vuostá go gulahallan duodjeorganisašuvnnain ii leamaš doarvái čielggas ja buorre. Go duodjeorganisašuvnnat eai leat ožžon dan áddejumi ahte váldošiehtadus heaittihuvvo, vaikke sámediggeráđđi oaivvilda dan dieđu addán, de dat čájeha ahte ii leat leamaš doarvái buorre gulahallan.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka dáhkidii dievasčoahkkimii ahte son ieš áigu searvat dan vuosttaš čoahkkimii duodjeorganisašuvnnaiguin ja áigu maid sihkkarastit ahte beavdegirjjit dás duohko čállojit čoahkkimiin.

  • Får konsesjon for eiendom tiltross for avslag fra kommunedirektøren

    Reindriftsutøver Aanna Krihke Renander får nå konsesjon og overtar eiendommen Jorli på Ilfjellet i Rennebu. Etter at hun fikk avslag fra kommunen i instillingen til hovedutvalg samfunnsutvikling og drift. Eiendommen er på en slik størrelse at den er omfattet av konsesjonsloven.

    Avisa OPP omtalte saken først.

    Begrunnelsen for avslaget var blant annet: «Reindriftsutøvere har ikke samme behov for eiendomsrett for å utøve sin næring, som de som driver vanlig tradisjonell landbruksdrift, som ikke har rettigheter knyttet til drifta annet enn på egen eiendom», heter det i saksfremlegget.

    Eiendommen det er snakk om ligger i et område hvor familien Renander har hatt rein på vinterbeite i flere generasjoner.

    Kommunedirektøren mente at Renander som reindriftsutøver ikke hadde behov for å være grunneier for eiendommen.

    Torsdag bestemte Rennebu-polikerne i hovedutvalg samfunnsutvikling og drift, at hun nå får konsesjon. Et enstemmig utvalg gikk imot kommunedirektørens instilling på at Renander ikke skulle få konsesjon for eiendommen som hun allerede hadde kjøpt. (Adressa).

  • Flere kvinnelige fiskere

    21 fiskere har fått tilskudd til kjøp av fiskebåt fra Sametinget hittil i år, og av disse er fem kvinner.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka gleder seg over at flere kvinner blir fiskere.

    Nesseby havn, Kløvnes
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK