Hopp til innhold

– De største samehaterne har roet seg

Den historiske domfellelsen i samehetssaken har endret måten folk skriver om samer på sosiale medier.

Petersen-familie fulgte samehetssaken

ANMELDTE SAMEHETS: Margrethe, Victoria og Hans Petersen fulgte samehetssaken i Salten tingrett, som Hans anmeldte til politiet.

Foto: OLE-FREDRIK LAMBERTSEN / NRK

Det var Hans Petersen fra Rognan i Nordland som anmeldte den nå dømte mannen til politiet. Hans største ønske er å få alle til å akseptere det at samer er likeverdige i det norske samfunnet.

For han var samehets-saken belastende, men også befriende.

– Jeg vil påstå at de største samehaterne har roa seg litt med måten de skriver på. Det er ikke så stygge ting som kommer nå. De er litt mildere og omskrevet for å si det sånn, sier Hans Petersen.

Aldri før har en person blitt dømt for samehets i Norge, før Salten tingrett dømte en mann i 50-årene for samehets 1. februar i år. Også Hålogaland lagmannsrett dømte mannen for rasistiske ytringer etter straffelovens paragraf 185.

– Det har vært spesielt etter rettssakene fordi veldig mange har lagt merke til oss. Jeg har fått veldig mange slengbemerkninger av folk som ikke liker at man tar opp de her sakene, sier Petersen.

Hans har anmeldt samehets 20 ganger før en av anmeldelsene endte opp med tiltale og domfellelse. Han gjør ikke dette for seg selv, men for det samiske folket.

– Jeg tror at denne saken har åpna øynene for veldig mange. Det er ikke bare å sette seg ned å skrive den type ytringer man har lyst å skrive, man må tenkte seg litt om, sier Petersen som nå håper dommen gjør det lettere for andre å anmelde samehets.

Margrethe Petersen

KLOVNEDRAKT: Den dømte mannen kommenterte på Facebook blant annet at kofta er en klovnedrakt.

Foto: Privat

Dokumenterer samehets på Facebook

Facebook-gruppen «Duođaš Sámecielaheami / Dokumenter Samehetsen», som har over tusen medlemmer har fått inn færre bilder av tekst som inneholder samehets, i forhold til det de gjorde før domfellelsen.

Maia Hætta

FÆRRE BILDER: Administrator i Facebook-gruppen; Dokumenter Samehetsen, har fått inn færre bilder som dokumenterer samehets etter samehets-dommen.

Foto: Privat

– Vi får inn bilder av og til men etter samehets-dommen har det blitt færre bilder som dokumenterer samehets. Særlig bilder av tekst hvor folk skal være artige på bekostning av samer bare fordi det har vært allment akseptert, sier Maia Hætta.

Maia Hætta er en av de fire administratorene i gruppen og mener helt klart at dommen har hatt en innvirkning.

– Jeg tror at flere tenker seg om før de skriver. De hetser ikke samer på samme måte som det var blitt vanlig å gjøre, sier Hætta.

– Symbolsk betydning

Førsteamanuensis Ande Somby i Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet mener samehets-dommen har en stor betydning for fremtidige skriverier i sosiale medier.

Ande Somby

SYMBOLSK BETYDNING: Førsteamanuensis Ande Somby mener samehets-dom har endret måten radikale samehatere ytrer seg i sosiale medier.

Foto: JØRN INGE JOHANSEN / NRK

– Selv om det fremdeles finnes rasisme, så har denne saken hatt en stor symbolsk betydning. Flere er blitt bevisste og man ser en endring i kommentarfeltene. De er ikke så hatske som før, sier Somby

Selv om den dømte mannen ikke ble dømt til sone i fengsel, men får en 2-års prøvetid og må betale en bot på 15 000 kroner, så viser dommen at det ikke er greit å skrive rasistisk mot andre på sosiale medier.

– Det at politiet og påtalemyndigheten tok saken og gjorde et eksempel ut av det. Slike små eksempler og symbolske saker har betydning, og det ser vi i denne saken, sier Somby.

Somby mener Hans Petersen er en helt i det samiske samfunnet.

– Tusen hjertelig takk

Hans Petersen ble stoppet av en person da han var innom en butikk i Kautokeino i uka, som sa «tusen hjertelig takk».

Men la det være klart at dersom Petersen ser en rasistisk ytring på internett, så er han klar for å sette inn en ny anmeldelse.

– Alle kan anmelde sånne saker. Dersom jeg ser en slik sak så anmelder jeg. En plass må det stoppe, avslutter Petersen.

Korte nyheter

  • Siri Broch Johansen med i Kulturrådet

    Fem nye medlemmer og to nye varamedlemmer ble i statsråd i dag oppnevnt til Kulturrådet for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2027.

    En av disse er Siri Broch Johansen. Johansen er samisk forfatter, dramatiker, sanger og språkarbeider fra Tana kommune i Finnmark. Hun har pedagogisk, samiskfaglig og kunstfaglig utdannelse.

    – Kulturrådet har en sentral rolle i norsk kulturliv. De skal bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres, og kanskje viktigst, at kunst og kultur er tilgjengelig for alle i hele landet.

    Det sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

    Oppnevnt for perioden 2024–2027:
    • Medlem: professor Jan Fredrik Hovden, Bergen
    • Medlem: billedkunstner Toril Johannessen, Bergen
    • Medlem: scenekunstner Siri Broch Johansen, Tana
    • Medlem: musiker Nasra Ali Omar, Tromsø
    • Medlem: koreograf Hooman Sharifi, Oslo
    • 1. varamedlem: rektor John Øivind Eggesbø, Stavanger
    • 2. varamedlem: musiker Solveig Slettahjell, Oslo

    Siri Broch Johansen
    Foto: Joachim Henriksen
  • Høgmo dolle Asiai

    Sámi spábbačiekčanriikajoavkku ovddeš váldohárjeheaddji, Per Mathias Høgmo, heaitá ruoŧa Häcken hárjeheaddjin.

    Son álgá hárjeheaddjin Urawa Red Diamonds-nammasaš joavkku ovddas Japanis.

    64-jahkásaš Høgmo lea bures lihkostuvvan hárjeheaddjin Ruoŧas, ja spábbačiekčan árvvoštallit davviriikkain leat maid namuhan su vejolaš evttohassan ođđa riikajoavkku hárjeheaddjin Ruoŧas.

    Urawa Red Diamonds dat leat otne almmuhan ođđa hárjeheaddji nama iežaset mediaásahusaid bokte.

    – Lean giitevaš dan ovddas maid lean beassan vásihit Häcken hárjeheaddjin, dovddaha Høgmo NRK:i.

    Son lea maid leamaš Norgga spábbačiekčanriikkajoavkku jođiheaddjin, sihke nissonjoavkku ja almmáiolbmuidjoavkku.

    Høgmo, guhte lea eret Rivttágiin (Gratangen) Romssas, lei Sámi spábbačiekčanriikajoavkku hárjeheaddji 90-logu álggus.

    Per-Mathias Høgmo
    Foto: Christian Dehlie Lokøy / NRK
  • Sáme dávverijt Dujskan åtsådi

    Julevsáme guovdásj Árran la maŋen stuorra åtsådimprosjevtan mij galggá vuosedit makkir sáme dávvera dujska musiejajn gávnnuji. Prosjevta namma l Dávvirat Duiskkas (Dávvera Dujskan).

    Prosjevtan galggi aj tjoaggemhiståvråv ja máhtov juohkka ájnegis dávvera birra tjadnat aktij, ja låpptit máhtudagáv sihke dujska kultuvrraárbbeásadusájn ja sáme musiejajn.

    – Duot dát dávvertjoagge l læhkám dáppe nuorttan sáme dávverijt tjoaggemin ja de Dujsskaj doalvvum. Sierraláhkáj birrusij jage 1900 lij viek stuorra berustibme tjoagget duov dáv dávverav moattet sajes, subtsas dutkamjådediddje Oddmund Andersen NuorttaSálto avijssaj.

    Nágin dujska musieja juo diehti dá li gávne ma dávk li ájnnasa sáme musiejajda ruopptot oadtjot, tjielggi Andersen.

    – Jáhkáv sihti dávverijt máhtsadit. Dagu Norsk Folkemuseum, sijá siegen li dahkam Bååstede maj baktu de lip oadtjum dávverijt sijddaj vas. Valla ihkap sihti nágin dávverijt vil adnet, de sjaddap sjiehtadallat dán birra.

    Dán prosjæktaj ij gullu gávnijt ruopptot oadtjot vas. Dåssju åtsådit ma gávnnuji.

    – Valla mij gudi lip prosjevtan fáron vuojnnep luondulasj la nágin gávne galggi ruopptot Sábmáj, sjattasj dávk geldulasj prosjækta, javllá Andersen.

    Oddmund Andersen
    Foto: Mathis Eira / NRK