Hopp til innhold

Tar ikke på seg samekofta i Tromsø

Gina Utsi orker ikke rop, joik og sjikane slengt etter seg fra folk.

Gina Utsi

FRYKTER BLIND VOLD: Gina Utsi har bodd ti år i Tromsø.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

– Jeg har brukt kofta kun én gang i Tromsø. Jeg ønsker ikke å oppleve ubehageligheter bare på grunn av at jeg er same og går i kofte, sier hun.

Gina Utsi (49) leste om Jon-Richard Sommernes (21) som ble slått i ansiktet fredag . En mann slo 21-åringen umotivert. Mannen skal ha sagt at han hadde lyst å slå en same.

– Jeg syns ikke dette er akseptabelt i dagens samfunn, sier hun til NRK.

Utsi har bodd ti år i samme by. Ei nær venn har opplevd det samme som Sommernes.

– Han ble slått ned når han var innom en butikk. Han hadde kofte på seg. Slike ting ønsker jeg ikke å bli utsatt for, forteller Utsi.

Sjikane og rop

Nord-Norges største by er kjent for å være multikulturell og ha høy toleranse for mennesker med ulik bakgrunn. Men mange går i Tromsø-gatene med frykt for å bli slått ned.

– Jeg syns det er ubehagelig at koftekledde kan bli slått ned i byen bare på grunn av etnisitet, sier Gina Utsi.

Hun er fra Kautokeino.

49-åringen vet hva som skjer når folk går kledd i kofte.

– Hvis jeg har kofta på meg i byen så frykter jeg at folk skal begynne å joike, imitere, mobbe, sjikanere, rope og skrike, sier Utsi.

– Alvorlig samfunnsproblem

Ketil Lenert Hansen (44) ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, forsker på diskriminering av samer.

Forskningen viser at 14 prosent av samer opplever diskriminering av ukjente, mens bare en prosent av majoritetsbefolkningen opplever det samme.

– Dette er et alvorlig samfunnsproblem. Det kan føre til at mange samer kan bli redd for å gå i kofta. Vi vet at når samer bruker samisk språk og viser sine markører, så er de eksponert for å bli diskriminert i det norske samfunnet, sier Hansen.

Kjetil Lennart Hansen

SAMER DISKRIMINERES MER: Forsker Kjetil Lenert Hansen viser til sine egne forskningsresultater, som tilsier at samer blir diskriminert fire ganger mer enn majoritetsbefolkning.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Volden og hatytringen Jon-Richard Sommernes møtte, opplever mange andre samiske ungdom også, ifølge forskeren.

– Vi vet at mange opplever etnisk diskriminering i det norske samfunnet, og samer er fire ganger mer eksponert for diskriminering, sier Hansen.

Vurderer å ta på kofta

Gina Utsi vurderer å dra på byen for å ta avstand fra voldshendelsen mot Jon-Richard.

Den samiske studenforeningen planlegger markeringen sammen med andre sameforeninger kommende helg .

– Dersom jeg drar på arrangementet med kofta på, er jeg med på å markere mobbingen mot samer. Jeg ønsker ikke at barn og unge skal oppleve det jeg har opplevd, sier hun.

Utsi mener det er på tide at foreldre, lokal- og rikspolitikere tar et ansvar og går i seg selv med tanke på hvordan de snakker om samer.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK