Hopp til innhold

Vil ha slutt på daglig harselas av samer

Hanne Svinsås Magga reagerer sterkt på uttalelsene til en advokat. Han sa i retten at det er vanlig å harselere med samer i det daglige, og vil ha klienten frikjent for hatefulle ytringer mot samer.

Hanne Svinsås Magga

NOK SAMEHETS: Hanne Svinsås Magga mener norsk rett må sette en stopper for samehets.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Svinsås Magga driver en Facebook-gruppe som kjemper mot samehets. Hun mener advokat Tor Haug setter fingeren på et stort problem.

– Nettopp. Det hører faktisk til dagligtale. Det er nok nå, og må ta slutt, sier hun.

Onsdag behandlet Hålogaland lagmannsrett ankesaken mot en mann i 50-årene fra Salten i Nordland.

I februar ble han dømt til 18 dagers fengsel og 15 000 kr i bot av Salten tingrett for hatefulle ytringer mot samer.

Mannens forsvarer, Tor Haug, hevdet i lagmannsretten at mannen måtte frifinnes fordi ytringene var ment som humor.

– Den tiltalte hadde ikke som mål å krenke samene, og har ikke subjektiv skyld i saken, sa Haug.

Her kan du lese hele innlegget:

Kommentar om samer i Avisa Nordland sitt kommentarfelt på Facebook
Foto: Skjermbilde / Facebook-innlegg datert 2. august

– Vanlig å harselere med samer

Haug mener at det er vanlig å harselere med samer i humoristiske sammenhenger, men også i det daglige.

Tor Haug

FORSVARER: Advokat Tor Haug mener klienten hans må frifinnes.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Det er ikke uvanlig i Nord-Norge å snakke om samer på en måte som kan føles krenkende for noen uten å bli stilt fremfor retten, sier Haug i retten.

Magga mener at det nå må settes en grense mot slike kommentarer.

– Den grensen bør norsk rett sette, sier hun til NRK.

Hun er langt fra alene om å mene dette. En kvinne skriver blant annet dette på Facebook:

«Samehets er vanlig i Nord-Norge, så derfor er det greit? Fy faen!»

«Hvor lenge skal det være tillatt med rasistiske ytringer mot samer, forkledd som humor?», skriver en annen.

– Vanlig å legimitere slike ytringer

Mikkel Berg-Norlie, som forsker på etnisk politikk ved Oslo Met, mener at det er vanlig å legitimere slike ytringer fordi de oppleves som vanlige.

– Men det er jo en fullstendig feilslutning. Bare for at noe er normalt, så betyr det ikke at det er moralsk riktig eller juridisk holdbart å gjøre det, sier han.

Den tiltalte mannen vil ikke kommentere denne saken.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.