Hopp til innhold

Vil ha slutt på daglig harselas av samer

Hanne Svinsås Magga reagerer sterkt på uttalelsene til en advokat. Han sa i retten at det er vanlig å harselere med samer i det daglige, og vil ha klienten frikjent for hatefulle ytringer mot samer.

Hanne Svinsås Magga

NOK SAMEHETS: Hanne Svinsås Magga mener norsk rett må sette en stopper for samehets.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Svinsås Magga driver en Facebook-gruppe som kjemper mot samehets. Hun mener advokat Tor Haug setter fingeren på et stort problem.

– Nettopp. Det hører faktisk til dagligtale. Det er nok nå, og må ta slutt, sier hun.

Onsdag behandlet Hålogaland lagmannsrett ankesaken mot en mann i 50-årene fra Salten i Nordland.

I februar ble han dømt til 18 dagers fengsel og 15 000 kr i bot av Salten tingrett for hatefulle ytringer mot samer.

Mannens forsvarer, Tor Haug, hevdet i lagmannsretten at mannen måtte frifinnes fordi ytringene var ment som humor.

– Den tiltalte hadde ikke som mål å krenke samene, og har ikke subjektiv skyld i saken, sa Haug.

Her kan du lese hele innlegget:

Kommentar om samer i Avisa Nordland sitt kommentarfelt på Facebook
Foto: Skjermbilde / Facebook-innlegg datert 2. august

– Vanlig å harselere med samer

Haug mener at det er vanlig å harselere med samer i humoristiske sammenhenger, men også i det daglige.

Tor Haug

FORSVARER: Advokat Tor Haug mener klienten hans må frifinnes.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Det er ikke uvanlig i Nord-Norge å snakke om samer på en måte som kan føles krenkende for noen uten å bli stilt fremfor retten, sier Haug i retten.

Magga mener at det nå må settes en grense mot slike kommentarer.

– Den grensen bør norsk rett sette, sier hun til NRK.

Hun er langt fra alene om å mene dette. En kvinne skriver blant annet dette på Facebook:

«Samehets er vanlig i Nord-Norge, så derfor er det greit? Fy faen!»

«Hvor lenge skal det være tillatt med rasistiske ytringer mot samer, forkledd som humor?», skriver en annen.

– Vanlig å legimitere slike ytringer

Mikkel Berg-Norlie, som forsker på etnisk politikk ved Oslo Met, mener at det er vanlig å legitimere slike ytringer fordi de oppleves som vanlige.

– Men det er jo en fullstendig feilslutning. Bare for at noe er normalt, så betyr det ikke at det er moralsk riktig eller juridisk holdbart å gjøre det, sier han.

Den tiltalte mannen vil ikke kommentere denne saken.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK