Hopp til innhold

Samehets overskygget feiringen av Sametingets 30-årsdag

Onsdag feiret Sametinget 30 års jubileum, men det var et alvorlig tema som stjal fokuset under feiringen.

Monica Mæland

ARBEIDET FORTSETTER: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland hyller Sametinget for deres arbeid i 30 år, men poengterer samtidig at det er mye arbeid som gjenstår.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland trakk fram forrige helgs voldshendelse i Tromsø da hun holdt appell på Sametingets 30 års jubileum.

– Selv om vi i dag feirer 30 år med mange seirer, så er ikke kampen over. Det er vårt alles ansvar å bekjempe hatkriminalitet.

Sist helg feiret Jon-Richard Sommernes (21) storesøsterens bryllup midt i Tromsø-sentrum. Sommernes hadde på seg ei samekofte.

Utenfor restauranten i Storgata ble han slått i ansiktet av en mann i 30-årene.

Mannen som nå er under etterforskning, skal ha sagt til Jon-Richard og faren at han hadde lyst til å slå en same.

– Det vi så i Tromsø i forrige uke er fullstendig uakseptabelt, sier Mæland til NRK.

Hvis du skulle gått med bunad, fått slengt trusler etter deg og blir slått ned, hvordan ville du oppfattet dette?

– Helt uakseptabelt. Ingen skal finne seg i å utsettes verken for hat, trusler, mobbing, uansett hvem vi er, så skal ingen utsettes for det.

– Vi godtar det ikke

Sametingspresident Aili Keskitalo er en av dem som uttrykte sin støtte til Sommernes etter voldshendelsen.

Nærbilde av en koftekledd sametingspresident Aili Keskitalo

RYSTET: Sametingspresident Aili Keskitalo sier at man ikke kan godta at samisk er en provokasjon.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Keskitalo beskriver hendelsen som et forferdelig eksempel på norsk hverdagsrasisme.

– Vi godtar ikke at bare det å sette på kofte er en provokasjon for andre.

Nå forventer sametingspresidenten at hendelsen blir tatt alvorlig.

– Det som skjedde i Tromsø er hatkriminalitet, og det må staten, politiet og rettssystemet ta alvorlig.

Monica Mæland er enig og håper mannen som er under etterforskning får en tydelig straff.

Hatkriminalitet må bekjempes

Kommunal- og moderniseringsminister Mæland mener alle har et ansvar for å jobbe mot hatkriminalitet.

Hun trekker fram hvor viktig det er å formidle kunnskap og mener det er den beste måten å bekjempe vold, mobbing og overgrep.

– Det handler veldig mye om kunnskap.

Mæland trekker spesielt fram innsatsen og arbeidet til de samiske veiviserne.

– Det å vise våre oppvoksende generasjoner, det å møte klasser, det å diskutere svare på spørsmål, informere. Det tror jeg er det beste middelet vi har for å møte vold, mobbing og overgrep.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK