Emil (23) med hovedrolle i teaterdebut: – Fikk et tilbud jeg ikke kunne si nei til

For litt over et år siden fikk Karlsen en overraskende telefon. I andre enden hørte han teatersjefen ved Det samiske nasjonalteatret Beaivváš.

Han ville at Emil skulle spille hovedrollen Jussi, i teatrets jubileumsforestilling «Koke bjørn».

– Jeg tenkte at det var litt for mye som stemte her til å si nei, forteller han smilende til NRK.

Karlsen fikk nemlig boken «Koke Bjørn» av Mikael Niemi i bursdagspresang fra kjæresten.

Der ble han kjent med samegutten Jussi og prosten Lars Levi Læstadius.

Han slukte den kritikerroste krimromanen, som setter læstadianismens far i nytt lys.

Lærer mye

Karlsen er fra Storfjord i Troms. Han er vokalist og gitarist i bandet Resirkulert, og ser ikke på seg selv som skuespiller.

Likevel synes han det er givende å debutere på teaterscenen.

– Jeg er egentlig musiker. Teateret har vært et annet univers for meg, forteller han.

Han mener det er viktig at det finnes et samisk teater, der blant annet unge mennesker kan møtes, utfolde seg og sørge for at samiske språk og fortellinger får leve videre.

– Jeg har lært så mye. Her jobber det profesjonelle skuespillere som har gjort det i mange år, det har vært veldig spennende.

Feirer fire tiår

I år er det 40 år siden Beaivváš opptrådte med sin første forestilling. Teaterstykket «Koke bjørn» er en del av markeringen.

Fortellingen ble valgt ut nettopp grunnet Lars Levi Læstadius, ifølge teatersjef ved Beaivváš, Rolf Degerlund.

– Den behandlet Lars Levi Læstadius på et annet vis enn som predikant. Det er en thriller, der en mordgåte skal løses. En fantastisk roman, som Leif Stinnerbom har gjort en bra dramatisering av.

• Les også: Kritikerrost krim blir teaterforestilling

Stykket settes opp som utendørsteater med publikum plassert på et amfi av snø og is. Der vil publikum finne en god blanding av erfarne og helt ferske skuespillere.

God dynamikk

Skuespillerveteran Paul Ottar Haga, kjent fra blant annet «Jul i Blåfjell», har også en rolle i jubileumsforestillingen.

Han har inntrykk av at voksne og godt etablerte skuespillere setter pris på å arbeide med de yngre.

Selv synes han det er veldig hyggelig å dele scene med de nye i bransjen.

– De fleste er veldig lærevillige, og det blir ofte en bra dynamikk. De unge kommer med nye ideer og nye tanker. Det blir en læringsprosess begge veier.

Han synes det er spennende å arbeide med Mikael Niemis suksessfortelling, «Koke bjørn».

Dette er også Hagas første tur til Finnmark.

– Det har vært en fantastisk opplevelse så langt, forteller han.

Drømmen om Beaivváš

Den yngste skuespilleren ved den samiske teaterscenen er tanaværingen Eila Ballovara Varsi (20).

Hun har vokst opp med teater, og Beaivváš har vært viktig for henne gjennom hele barndommen.

– Da jeg vokste opp var det identitetsskapende og forsterkende å se at min historie ikke bare eksisterte i min lille boble. Endelig var det et tilbud til meg, som handlet om meg, mitt språk og min historie, sier hun.

Eilas store drøm var alltid å jobbe ved Det samiske nasjonalteatret Beaivváš.

Allerede som 18-åring fikk hun drømmen sin oppfylt.

– Jeg er så heldig som får jobbe med så erfarne folk. Folk som har bygget opp Beaivváš til å bli det Beaivváš er i dag. Den beste læreren er dog scenen selv og publikum, fastslår hun.

• Les også: Eila Ballovara Varsi vil spille teater på sitt eget morsmål

Hun tror det ville vært utfordrende å klare seg som samisk skuespiller uten det samiske teateret.

– Det at det finnes en institusjon som Beaivváš har alt å si, hvis det ikke hadde vært en sånn institusjon ville det nærmest vært umulig å jobbe som samisk skuespiller.

Videreføre kunnskap

Teatersjef Rolf Degerlund synes det er spennende å være på en arbeidsplass som gjennomgår et generasjonsskifte, og satser på unge skuespillere.

– Jeg føler på et enormt stort ansvar for å fylle på og skape muligheter her, så unge kjenner at dette er fremtiden, sier han.

Han understreker at det nye teaterhuset er en forutsetning for en fremtid i scenekunsten i Sápmi.

Slik at det unge Sápmi får et ansikt.

– Jeg tror det unge Sápmi kan stimuleres når man får en ordentlig arbeidsplass. Jeg tror på vår fremtid, at våre fortellinger skal hvine over viddene i 100 år til, sier teatersjefen og ler muntert.