Hopp til innhold

Kritikerrost krim blir teaterforestilling

Beaivváš samiske nasjonalteater hadde mye snadder å by på da de mandag presenterte teaterplanene for 2020 og deler av 2021.

Rolf Degerlund og Mikael Niemi

TEATERSAMARBEID: Teatersjef Rolf Degerlund og forfatter Mikael Niemi er stolte over samarbeidet de skal ha fremover.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Beaivváš. Tenk så vidunderlig. «Koke bjørn» handler om prosten Lars Levi Læstadius, som jeg bare kaller for Prosten i min bok. Og det er akkurat i dette området historien utspiller seg - det nordlige Skandinavia, forklarer Mikael Niemi (60).

I 2021 har teateret 40 årsjubileum, og 6. februar blir det premiere på krimstykket «Koke bjørn» av Mikael Niemi med Leif Stinnerbom som instruktør.

Et familiestykke om nordlyset, samarbeid med Arctic filharmoni og dansegruppa Frikar, nytt Pippi Nallesuohku-stykke og krim er noe av det Beaivváš tilbyr sitt publikum de neste 15 månedene.

Nils Gaup

INSTRUKTØR: Nils Gaup skal instruere en familieforestilling.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Den kjente film- og teaterregissøren Nils Gaup skal instruere «Gutten som terget nordlyset».

– Jeg vil videreføre samisk fortellertradisjon, der folk møtes og forteller historier. Derfor er det fint at Beaivváš setter opp stykket, som mange samer kjenner godt. Fortellingen passer denne tradisjonen, fastslår instuktør Nils Gaup.

– Første festforestilling

Teatersjef Rolf Degerlund er stolt av de teamene som skal lage teaterstykkene i nærmeste fremtid. Han er glad for å ha Mikael Niemi med på laget.

Rolf Degerlund

STOLT: Teatersjef Rolf Degerlund.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

– Det blir kanon, vakkert, stort og viktig å fortelle «Koke bjørn». Det føles stort at en slik roman om Læstadius er vår første festforestilling i jubileumsåret 2021, sier Degerlund.

Fortellingen i «Koke bjørn» foregår blant samer, finner og andre innbyggere i Nord-Sverige på grensa til Nord-Finland i året 1852.

Tjenestejenta Hulda blir en dag funnet drept, nedsunket i ei myr. En morderisk bjørn får skylda. Hevngjerrige bønder starter en storstilt jakt, men prosten Læstadius tviler på at bjørnen er den skyldige.

Mikael Niemi

KRITIKERROST: Forfatter Mikael Niemi.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

«Koke bjørn» har fått fantastiske anmeldelser både i Sverige og i Norge.

NRKs litteraturkritiker Marta Norheim skriver i sin anmeldelse: Denne romanen stinkar: av kadaver, fattigdom og helvetes svovelpølar. Det er berre ein av kvalitetane ved «Koke bjørn».

Dagbladet gir krimromanen terningkast 6 og kaller boka en gudbenådet krim. Anmelder Cathrine Krøger skriver «Denne boka er et mesterverk.»

Expressen: «Han skriver som en hypnotisør».

Populærmusikk fra Vittula

Niemi debuterte som forfatter i 1988 med diktsamlingen «Näsblod under högmässan». Siden har det blitt flere diktsamlinger, rapportbøker og romaner.

Den mest kjente romanen er Populærmusikk fra Vittula (Populärmusik från Vittula), som ble utgitt i 2001. Tre år senere ble den til spillefilm.

Fra filmen «Populærmusikk fra Vittula»

SPILLEFILM: Populærmusikk fra Vittula har gjort Mikael Niemi kjent langt utenfor Sveriges grenser.

Foto: Foto/Copyright: SF Norge AS

Som forfatter har Mikael Niemi vunnet flere priser, blant annet Augustprisen 2000, Litteraturklubbens Stora Litteraturpris 2001 og Albert Engström-prisen 2009.

– Det viktige for meg er å gi instruktøren og teatersjefen frihet. Det blir som med boken, den lever og hver leser har sin egen tolkning. Det er samme med teateret, om stykket blir bra eller sterkt beror på tilskuerne vi får, sier Mikael Niemi filosofisk.

Korte nyheter

  • Frykter å bli stengt ute fra naturområder om de vernes

    Les på nordsamisk.

    Sametinget i Norge mener at den norske naturvernpolitikken står overfor en rekke utfordringer, da samene befinner seg utenfor verneområdene, og dermed ikke får bruke sine tradisjonelle landområder.

    På plenumsmøtet torsdag la saksordfører Maren Benedikte Storslett Nystad også fram ønsket for en oppdatering av naturmangfoldloven.

    – Vi mener at samene selv må være med å etablere disse nye systemene og vi må bruke tradisjonell kunnskap om bruken av disse områdene for å sikre at samene får mulighet til å fortsette å høste av naturen i sine områder, sier Nystad.

    FN vedtok i fjor nye naturvernmål som innebærer 30 prosent vern i både sjø og land innen 2030, som danner grunnlaget for sametingets forslag til endringer i naturmangfoldloven.

    Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen synes det er positivt at sametinget kommer med et nytt forslag.

    – Jeg skal hverfall være veldig tydelig på at det er en balanse som vi i alle aktuelle vernesaker skal jobbe for. Jeg tror at det er godt handlingsrom i naturmangfoldtloven allerede i dag til å kunne gjøre det, til å kunne legge til rette for gode aktiviterer og at den samiske kultur- og næringsutøvelsen kan skje i områder som blir vernet. Der skal vi fortsette å ha en god dialog med Sametinget sånn at vi sørger for samiske interesser blir ivaretatt på en god måte, sier klimaministeren.

    – Nå forventer vi at myndighetene setter i gang en prosess med revidering av denne naturmangfoldloven og ser på nye modeller for etablering av disse verneområdene, sier Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Ballet massimis ávkkástallanrivttiid jus ráfáidahttit luonddu

    Les på norsk.

    Norgga Sámedikkis oaivvildit ahte Norgga luonddusuodjalanpolitihkas leat olu hástalusat, go sápmelaččat leat olggobealde suodjalanguovlluid, ja ná eai beasa geavahit iežaset árbevirolaš eatnamiid. Dievasčoahkkimis buvttiige ovdan áššemeannudeaddji Maren Benedikte Storslett Nystad, ahte luondduvalljivuođalága lea dárbu ođasmahttit.

    – Mii oaivvildit, ahte sápmelaččat ieža fertejit leat mielde ásahit dáid ođđa vuogádagaid ja mii fertet geavahit árbevirolaš máhtu, mo dát guovllut leat geavahuvvon vai mii sáhttit sihkkarastit ahte sápmelaččat ain viidáset besset geavahit luonddu ávkkástallama iežaset guovlluin.

    ON mearridii diibmá ođđa luonddusuodjalanmihtuid maid mielde sihke mearas ja nannámis berre suodjaluvvot 30 proseantta 2030 rádjái, mii lea vuođđun sámedikki árvalussii rievdadit luondduvalljivuođalága. Norgga dálkkádat ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen mielas lea buorre ahte sámediggi buktá ođđa árvalusa ja bidjá dasa olu návccaid.

    – Mu mielas lea čielggas, ahte buot áigeguovdilis suodjalanáššiin lea dássedeaddu. Dálá luondduvalljivuođalágas lea juo liiba láhčit saji sámi doaimmaide, kultuvrii ja ealáhusaide dakkár guovlluin mat galget suodjaluvvot. Sii jotket ain buori gulahallama sámedikkiin, vai sámi oainnut váldot buriin vugiin vuhtii.

    – Na miihan vuordit, ahte dál eiseválddit bidjet proseassa johtui ahte revideret dán naturmangfold-lága ja ahte geahčadit ođđa vuogádagaid mo dáid suodjalanguovlluid ásahit, dadjá Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Katja Gauriloff ja su Jeʹvida filbmii bálkkasupmi

    Katja Gauriloff badadallan filbma «Jeʹvida» leat ožžon dovddastusaid.

    Gauriloff lea okta ovcci dáiddáris, gii oažžu «Kulttuurin Suomi»-bálkkašumi, muitala Yle Sápmi. Bálkkašumi árvu lea 15.000 euro.

    «Jeʹvida» filbma ja dan ovdii bargan eaktodáhtolaš bargit leat gis ožžon dán jagi Inarilaid teko dovddastusa. Anára gielda ákkastallá válljema dainna, ahte buktá oidnosii nuortalaš giela ja kultuvrra.

    Filmma veahkkin barge olu báikkálaččat eaktodáhtolažžan. Ovdal filbmemiid ollugat ohce filmma várás heivvolaš filbmenbáikkiid ja nuortalaš gálvvuid.

    Katja Gauriloff
    Foto: Vesa Toppari / Yle Sápmi