Hopp til innhold

Diskuterer ny reinbeitekonvensjon

Landbruksministrene og sametingspresidentene i Sverige og Norge møtes for å diskutere veien videre for å få ny reinbeitekonvensjon mellom Sverige og Norge ratifisert.

Svensk rein på Lenvikhalvøya

Arkivbilde: Rein på Lenvikhalvøya i Troms, våren 2011.

Foto: Arild Moe / NRK

– Jeg forventer at de reindriftsområdene som er berørt får en reell mulighet til å være med i forhandlingene og at de får være med i dialogen. Hittil har det vært få muligheter for reindrifta å være med i prosessen med å finne en løsning.

Det sier Per Mathis Oskal, talsmann i saken om ny reinbeitekonvensjon i Hjerttind reinbeitedistrikt til NRK.

Fredag ettermiddag møtes den svenske og den norske landbruksministeren i Stockholm for diskutere hvor de står i dag og hvordan det fortsatte arbeidet bør skje. Sametingene er invitert til møtet, det samme er Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Svenska Samernas Riksförbund.

Villa Bonnier i Djurgården i Stockholm

Her i Villa Bonnier i Djurgården i Stockholm har landbruksministerne i Norge og Sverige i dag møte om reinbeitekonvensjonen, sammen med Sametingene og NRL og SSR.

Foto: Mette Ballovara/NRK

Nektes tilgang til Sverige

Per i dag er det ingen avtale som regulerer bruken av grenseområdene mellom Sverige og Norge.

Den gamle reinbeitekonvensjonen fra 1972 mellom Norge og Sverige gikk ut i 2005. Det har vært forhandlet om en ny konvensjon, og forhandlingsresultatet ble undertegnet av de to lands ministre i oktober 2009. En ny konvensjon er imidlertid ennå ikke ratifisert eller trådt i kraft.

Konsekvensene av 1972-konvensjonens opphør for det norske vinterbeitet i Sverige er at de norske reindriftssamene er helt stengt ute fra de vinterbeiter de etter 1972-konvensjonen hadde adgang til.

Selv om 1972-konvensjonen opphørte å gjelde i 2005 uten at en ny konvensjon var på plass, ble det likevel lagt til rette for fortsatt svensk reinbeiting i Norge i henhold til 1972-konvensjonens bestemmelser.

De svenske reineierne har valgt å følge den såkalte Lappekodisillen fra 1751, som regulerte beiteretten på kryss av landegrensene da grensene ble trukket mellom Norge og Sverige.

Tatt tid

Per Mathis Oskal

Per Mathis Oskal i Hjerttind reinbeitedistrikt

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I syv år har norske og svenske myndigheter forhandlet om en ny avtale, men fortsatt er ikke den nye reinbeitekonvensjonen ratifisert og gjort gjeldende for norsk og svensk lovgivning.

Gjennom undertegningen har de to land forpliktet seg til en videre oppfølging mot
ratifikasjon og ikrafttredelse. Konvensjonen har deretter vært på høring i begge land. Det har også vært konsultasjoner om saken både med Sametinget og NRL.

I fjor fremmet sametingspresidentene et ønske om et møte mellom ministrene, sametingspresidentene og lederne i NRL og SSR. Dette møtet er altså i dag.

– Bør ikke ha bastante meninger

Sametingspresident Egil Olli sier de på møtet skal se på veien videre for konvensjonsarbeidet, som har stanset opp. Han vil ikke kommentere hvilke løsninger han ser.

– Det er mange parter og ingen bør komme til møtet med bastante meninger, hvis vi skal klare og finne løsninger. Vi vil i allefall høre om statsrådene er villig til å se på konvensjonsutkastet på nytt, selv om de allerede har undertegnet det.

– Frarøvede rettigheter

Sametinget har i 2010 i plenum behandlet saken om grenseområdene. Sametinget uttalte da at fra Saltdalen og nordover har man ikke tatt tilstrekkelig hensyn til de norske reindriftssamers beitebehov, og at det er noe som må rettes opp i.

– Jeg tror at det i første omgang er veldig viktig å få i gang prosessen og samtalene, og så forventer jeg selvfølgelig at reindrifta blir invitert med når prosessen har kommet i gang, sier Per Mathis Oskal i Hjerttind reinbeitedistrikt.

Per Mathis Oskal har også forventninger til Sametinget i denne saken.

– Jeg håper at Sametinget opprettholder sin egen avgjørelse, og at de fortsatt krever at man ser på beiteområdene fra Nordland og nordover på nytt. Alle rettighetene til de norske reineierne er tatt vekk, og når disse områdene ikke har en forvaltning, så er det nesten opp til hver enkelt å bestemme hva som er rett.

Førstkommende tirsdag møtes representanter fra reindrifta på Sametinget for å diskutere reinbeitestriden.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK