Hopp til innhold

– Etterlyser ny reinbeitekonvensjon

Reineiere i Nordland fortviler over at reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige fortsatt ikke er ratifisert, og nå ber Områdestyret for Nordland myndighetene om en fortgang i saken.

Tom Lifjell

Reineier og tidlegere nestleder i Områdestyrene for Nordland, Tom Lifjell.

Foto: Jon Terje Fossland, Statskog

– Slik det er nå får vi ikke bruke beiteområder på svensk side som vi har kunnet bruke tidligere. Dette gjelder mange reinbeitedistrikter i Nordland, forteller reineier og tidligere nestleder i Områdestyret for Nordland, Tom Lifjell fra Mo i Rana.

Har forhandlet i seks år

Etter at norsk-svensk reinbeitekonvensjon av 1972 opphørte å gjelde i 2005 har ikke reindriftsnæringen i grenseområdene hatt tilgang til vinterbeiteområder på svensk side.

I seks år har myndighetene forhandlet om en ny avtale, men fortsatt er ikke den nye reinbeitekonvensjonen ratifisert og gjort gjeldende for norsk og svensk lovgivning.

– Ny reinbeitekonvensjon er fremforhandlet og den nye avtalen ble underskrevet i 2009 og etter dette har konvensjonen vært høring både i Norge og Sverige. Vi avventer avklaringer først og fremst fra svensk side, forteller landbruks- og matminister, Lars Peder Brekk.

– Lager private ordninger

Reinsdyr i vinterlandskap

Lifjell påpeker at det er uheldig at reinen ikke får følge sine faste vinterveier.

Foto: Hans Børge Hartvigsen / NRK

Manglende tilgang til vinterbeiter på svensk side skaper problemer for reindriften i Nordland.

– Når reineiere ikke lengre har tilgang til vinterbeiteområdene i Sverige skaper dette utfordringer for reindriften. Vi må drive med tilleggsfôring og bruke beiteområder som egentlig skal brukes til vår-, sommer- og høstbeite, forteller Tom Lifjell.

Hvilke konsekvenser har dette for reindriften?

– Når vi må la reinen beite på områder som egentlig er sommerbeiteområder fører det til nedsliting av beiteområdene i Norge. I tillegg er fôring kostbart. Selv om vi får tilskudd til fôring er ikke dette tilstrekkelig, sier Lifjell.

– Foring er kun en nødløsning

Områdestyret i Nordland peker også på det uheldige med at reinen ikke får vedlikeholdt vanen med å flytte til vinterbeitene øst i Sverige og viser til at fôring er en nødløsning som ikke bør etableres som et alternativ for tradisjonell vinterbeiting.

Manglende reinbeitekonvensjon skaper også praktiske vansker for reindriften i Nordland.

– Vi må spørre reineiere i Sverige om vi kan bruke områder i Sverige. Noen har en god dialog med de svenske samebyene og praktiserer ulike ordninger. Men dette er private løsninger som ikke er regulert gjennom noe lovverk og avtaler, sier Lifjell.

– Håper på snarlig ratifikasjon

Landbruks- og matministeren kan ikke si når den nye reinbeitekonvensjonen vil bli ratifisert.

– Man har i Sverige vært nødt til å avklare noen juridiske problemstillinger som har medført at dette har dratt ut i tid, forteller Lars Peder Brekk.

Lars Peder Brekk

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk, satser på å komme til enighet i løpet av året.

Foto: Heiko Junge / Scanpix


– Jeg skjønner veldig godt de utfordringer som det her pekes på. Det er derfor vi jobber med å få på plass reinbeitekonvensjonen slik at vi får avklart den grenseoverskridende reindriften.

– Det er særdeles viktig at vi får en løsning nå og som er beskrevet på en god måte i uttalelsen fra Områdestyret i Nordland. Det er først og fremst i Nordland og Troms at vi har disse utfordringene, sier han videre.

– Blir det en ratifikasjon i 2012?

– Jeg håper selvsagt at vi får en ratifikasjon i 2012 og på det viset får fremdrift. Det har vært møter på embetsnivå mellom norsk og svensk side like før jul og jeg har også hatt en del kontakt med min svenske kollega Eskil Erlandsson både før og etter jul. Så vi håper på fremdrift, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.