Saarivuoma sameby vant i Høyesterett

– Dette er den beste meldingen vi kunne få. Det betyr så mye at det ikke er mulig å beskrive det med ord, sier Hendrik Johannes Blind i Soppero.

Han er en av medlemmene i Saarivuoma sameby.

– Dette er bra for oss og forhåpentligvis for alle samer. Bra for samiske rettigheter.

Dommen i Høyesterett ble avsagt 30. juni 2021:

Saarivuoma sameby har rett til å drive reindrift i tvisteområdene uten hinder av bestemmelsene i grensereinbeiteloven med forskrifter.

Søksmålet mot Statskog SF avvises.

Staten frifinnes for krav om erstatning.

Partene dekker sine egne sakskostnader.

Regjeringsadvokat Anders Blakstvedt svarer ikke på telefon- elller sms-henvdelser.

– Våre rettigheter berøres ikke

Hjerttind reinbeitedistrikt er ikke part i saken, men saken har mye å si for dem.

Høyesterett har nemlig gitt reineierne i Saarivuoma rett til beiter i Hjerttinds vinterbeiteområder.

– Dette er en merkelig dom. Vi har brukt disse beiteområdene i mer enn 50 år. Dokumentene viser at mange samer har brukt disse områdene før. Det er ikke bare Saarivuoma som har brukt områdene, sier reineier Per Mathis Oskal til Ávvir (betaling kreves).

Oskal understreker at dommen ikke berører deres rettigheter.

– Hjerttinn har fortsatt de samme rettighetene som før. Disse tar ikke denne dommen bort, understreker Oskal.

Opplevd press fra mange kanter

Beitekonflikten, som nå har blitt behandlet i Norges Høyesterett, kommer delvis på bakgrunn av at Norge og Sverige ikke klarer å enes om en fornying av reinbeitekonvensjonen fra 1972.

Etter at Sverige trakk seg fra konvensjonen etter forhandlinger tre år på overtid, har Norge valgt å videreføre konvensjonen som ensidig norsk lov siden 2005.

Det svenske landbruksdepartementet har tidligere skrevet til NRK at departementene i de respektive landene har vært i kontakt med hverandre, og at man ønsker å fortsette diskusjonen for å komme videre i konvensjonsspørsmålet.

Mens saken har vært prøvd i retten har samebyen også opplevd press fra andre kanter. I 2018 fikk samebyen omgjort lavvoplassen sin til et kors . Det ble tolket som en drapstrussel.

– Dette har vært en tung prosess både for oss reineiere og for reinen vår. Reinen har ikke fått være i fred. Reinen trues og vi er blitt truet. Dette skjer sommer som vinter. Det har vært en vanskelig tid, forklarer Blind.

Underveis i behandlingen i Høyesterett oppsto det også en konflikt mellom Sárevuopmi sameby og Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Mens samebyen satt i rettsforhandlingene, opplevde de at statsforvalteren fløy inn i området med sårbare kalver.

– Reinen har i tider ikke fått være i fred. Herrer fra den norske staten kom i kalvingstiden og landet med helikopter midt i flokken. Med dette viser de stor forakt, mener Blind.

Hendelsen har i ettertid blitt anmeldt og Sárevuopmi sameby mener statsforvalteren brøt dyrevelferdsloven

Tapt i samtlige instanser

Saken har vært gjennom hele det norske rettssystemet på litt i overkant av tre år.

Sárevuopmi sameby stevnet Staten ved Landbruks- og matdepartementet, samt Statskog, 9. februar 2018 for Senja tingrett. Her vant staten og sakskostnader ble ikke tilkjent.

Domsavsigelsen ble deretter anket til lagmannsretten. Staten krevde at anken skulle bli avvist på grunn av manglende rettslig interesse, men lagmannsretten kom i en kjennelse i juli 2019 frem til at søksmålet skulle fremmes. Staten prøvde å få avvisningen opp til Høyesterett, men denne ble avvist.

Ankeforhandlingene i Hålogaland lagmannsrett var oppe for behandling i månedsskiftet juni og juli i 2020. Her tapte Sárevuopmi sameby nok en gang, anken ble forkastet og partene sto for egne sakskostnader for lagmannsretten.

Høyesterett behandlet saken i starten av mai. I en kommentar til NRK var samebyen leder, Per Anders Nutti, kritisk til hvordan den norske stat hadde behandlet saken

– Når det skjer noe i verden er det Norge og Sverige som går foran som fredsnasjoner. Men når det er snakk om urfolk og minoriteter i deres egne land så bryr de seg ikke. De overkjører oss, rett og slett, sa Nutti.