Hopp til innhold

Saarivuoma sameby vant i Høyesterett

Samer i Sverige får medhold i at de har rett til å drive med reindrift i omdiskuterte områder på norsk side.

Høyesterett starter behandling av Sárevuopmi-saken 4. mai digitalt

DIGITALT: Rettsforhandlingene måtte gjøres via internett på grunn av koronarestriksjonene mellom Norge og Sverige.

Foto: Skjermdump

– Dette er den beste meldingen vi kunne få. Det betyr så mye at det ikke er mulig å beskrive det med ord, sier Hendrik Johannes Blind i Soppero.

Han er en av medlemmene i Saarivuoma sameby.

– Dette er bra for oss og forhåpentligvis for alle samer. Bra for samiske rettigheter.

Sárevuopmilacččat - Folk fra Saarivuoma sameby

Folk fra Saarivuoma sameby.

Foto: SVT Sápmi

Dommen i Høyesterett ble avsagt 30. juni 2021:

Saarivuoma sameby har rett til å drive reindrift i tvisteområdene uten hinder av bestemmelsene i grensereinbeiteloven med forskrifter.

Søksmålet mot Statskog SF avvises.

Staten frifinnes for krav om erstatning.

Partene dekker sine egne sakskostnader.

Regjeringsadvokat Anders Blakstvedt svarer ikke på telefon- elller sms-henvdelser.

– Våre rettigheter berøres ikke

Hjerttind reinbeitedistrikt er ikke part i saken, men saken har mye å si for dem.

Høyesterett har nemlig gitt reineierne i Saarivuoma rett til beiter i Hjerttinds vinterbeiteområder.

Per Mathis Oskal

SKUFFET: Reineier Per Mathis Oskal, Hjerttinn reinbeitedistrikt.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dette er en merkelig dom. Vi har brukt disse beiteområdene i mer enn 50 år. Dokumentene viser at mange samer har brukt disse områdene før. Det er ikke bare Saarivuoma som har brukt områdene, sier reineier Per Mathis Oskal til Ávvir (betaling kreves).

Oskal understreker at dommen ikke berører deres rettigheter.

– Hjerttinn har fortsatt de samme rettighetene som før. Disse tar ikke denne dommen bort, understreker Oskal.

Opplevd press fra mange kanter

Beitekonflikten, som nå har blitt behandlet i Norges Høyesterett, kommer delvis på bakgrunn av at Norge og Sverige ikke klarer å enes om en fornying av reinbeitekonvensjonen fra 1972.

Etter at Sverige trakk seg fra konvensjonen etter forhandlinger tre år på overtid, har Norge valgt å videreføre konvensjonen som ensidig norsk lov siden 2005.

Det svenske landbruksdepartementet har tidligere skrevet til NRK at departementene i de respektive landene har vært i kontakt med hverandre, og at man ønsker å fortsette diskusjonen for å komme videre i konvensjonsspørsmålet.

Mens saken har vært prøvd i retten har samebyen også opplevd press fra andre kanter. I 2018 fikk samebyen omgjort lavvoplassen sin til et kors . Det ble tolket som en drapstrussel.

– Dette har vært en tung prosess både for oss reineiere og for reinen vår. Reinen har ikke fått være i fred. Reinen trues og vi er blitt truet. Dette skjer sommer som vinter. Det har vært en vanskelig tid, forklarer Blind.

Trakassering svensksamer ved Altevatn

KORS: Dette synet møtte samebyen i 2018 da de ankom lavvoplassen. Noen hadde brukt steinene deres, til å lage et 1,5 meter langt kors.

Foto: Privat

Underveis i behandlingen i Høyesterett oppsto det også en konflikt mellom Sárevuopmi sameby og Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Mens samebyen satt i rettsforhandlingene, opplevde de at statsforvalteren fløy inn i området med sårbare kalver.

– Reinen har i tider ikke fått være i fred. Herrer fra den norske staten kom i kalvingstiden og landet med helikopter midt i flokken. Med dette viser de stor forakt, mener Blind.

Hendelsen har i ettertid blitt anmeldt og Sárevuopmi sameby mener statsforvalteren brøt dyrevelferdsloven

Reinsdyr tilhørende Sárevuopmi sameby skremt bort ved Čuojávárri

FLYKTET: Da helikopterene kom flyvende inn med disse materialene, la flere hundre sårbare rein på sprang bort fra området.

Foto: Fredrik Sikku

Tapt i samtlige instanser

Saken har vært gjennom hele det norske rettssystemet på litt i overkant av tre år.

Sárevuopmi sameby stevnet Staten ved Landbruks- og matdepartementet, samt Statskog, 9. februar 2018 for Senja tingrett. Her vant staten og sakskostnader ble ikke tilkjent.

Per Anders Nutti i Senja Tingrett.

PÅ VEI INN: Slik så det ut da Per Anders Nutti kom inn i rettssalen ved Senja tingrett i 2018.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Domsavsigelsen ble deretter anket til lagmannsretten. Staten krevde at anken skulle bli avvist på grunn av manglende rettslig interesse, men lagmannsretten kom i en kjennelse i juli 2019 frem til at søksmålet skulle fremmes. Staten prøvde å få avvisningen opp til Høyesterett, men denne ble avvist.

Ankeforhandlingene i Hålogaland lagmannsrett var oppe for behandling i månedsskiftet juni og juli i 2020. Her tapte Sárevuopmi sameby nok en gang, anken ble forkastet og partene sto for egne sakskostnader for lagmannsretten.

Høyesterett behandlet saken i starten av mai. I en kommentar til NRK var samebyen leder, Per Anders Nutti, kritisk til hvordan den norske stat hadde behandlet saken

– Når det skjer noe i verden er det Norge og Sverige som går foran som fredsnasjoner. Men når det er snakk om urfolk og minoriteter i deres egne land så bryr de seg ikke. De overkjører oss, rett og slett, sa Nutti.

Hålogaland lagmannsrett Saarivuoma-saken

KJEMPER FOR SIN RETT: Reineierne i Saarivuoma sameby har gått gjennom en lang rettsprosess for å bevise at de har rett til å la reinen sin beite på norsk side.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Korte nyheter

  • Rektor heaitá virggistis beaivvát ala

    Mathis Persen Bongo heaitá beaivvát ala Sámi joatkka ja boazodoalloskuvlla rektorin, čállá iFinnmark (máksu gáibiduvvo).

    Skuvlla stivrrajođiheaddji, Guri Adelsten Iversen, duođašta eretcealkima áviisii.

    Son lohká persovnnalaš ákkaid ja ahte eretcealkin lea boahtán čálalaččat.

    NRK lea njukčamánus muitala ráfehisvuođas skuvlla bargiid gaskkas, geat eai leat duhtavaččat bargobirrasiin.

    Oahpahusdirektoráhtta lea dán oktavuođas kártemin skuvlla dárbbuid ja geahččaleamen buoredit bargobirrasa.

    Mathis Persen Bongo
    Foto: Roger Manndal, NRK
  • SNO: – Det var gaupe som drepte ni rein

    Rovdyransvarlig ved Statens naturoppsyn (SNO), Magne Asheim, slår fast at det var gaupe som drepte ni rein på Laksefjordvidda i Lágesduottar reinbeitedistrikt.

    – Kadavrene var ikke så ferske. De var veldig oppspist. Vår ansatt undersøkte dem, og slår fast at det er gaupe som har drept reinsdyrene, sier Asheim.

    Forskjellige rovdyr har sin egen måte å drepe dyr på.

    – Det er lettere å finne ut dette når kadavrene er ferskere, men det var tydelige spor å se i nakkeskinnet. Der var det hull som passer med tannavstanden til gaupas kjeft, forklarer Asheim.

    Leder i reinbeitedistrikt 13 Lágesduottar, Máret Láilá Anti, opplyser at reinbeitedistriktet har store problemer med rovdyr.

    – På vinterbeitene har vi bjørn. På sommerbeitene har vi gaupe, ørn, havørn og jerv, forteller Anti.

    Loga sámegillii

    Gaupe drepte rein på Laksefjordvidda
    Foto: Roger Brodin Rist / SNO
  • Albbas dat speajai ovcci bohcco

    Stáhta luonddubearrágeahču borespiire ovddasvástideaddji, Magne Asheim, lohká sii vissásit sáhttet dadjat ahte albbas dat speajai dan ovcci bohcco Lágesduoddara orohagas.

    – Ráppit eai lean nu varrasat. Dat ledje viehka olu borron. Min bargi iskkai daid, ja gávnnahii albbas dat lea goddán bohccuid, čilge Asheim.

    Iešguđet boraspiires lea iežas vuohki goddit ealliid.

    – Dán lea álkit gávnnahit go rábbi lea varas, muhto dás gávnnai min bargi dan mii lei báhcán čeavetnáhkis. Das gávnnai son ráiggiid mat heivejit albasa bátnegaskkain, čilge Asheim.

    Orohaga 13 Lágesduoddara jođiheaddji Máret Láilá Anti muitala, ahte sis leat váttisvuođat boraspiiriiguin sihke dálve- ja geasseorohagas.

    – Dálveorohagas leat guovžžat. Geasseorohagas leat albasat, goaskimat, mearragoaskimat ja geaŧkit, muitala Anti.

    Les på norsk

    Gaupe har drept rein på Laksefjordvidda
    Foto: Roger Brodin Rist / SNO