Hopp til innhold

Vil ha slutt på ulovlig reindrift

Landbruks- og matminister, Lars Peder Brekk vil ha fortgang i reinbeite konvensjonsaken. Han aksepterer ikke lenger ulovlig reindrift i den norsk-svenske grensa.

Lars Peder Brekk møtte Eskild Erlandsson

Landbruks- og matminister, Lars Peder Brekk og Sveriges landbygdsminister, Eskild Erlandsson vil ha fremdrift i reinbeite konvensjonsarbeidet.

Foto: Landbruks- og matdepartementet

Brekk møtte Sveriges landsbygdsminister Eskild Erlandsson i dag, torsdag. Spørsmål knyttet til reindrift sto sentralt i samtalen, spesielt reinbeitekonvensjonen.

Undertegnet i 2009: Ny konvensjon mellom Norge og Sverige

– Vi diskuterte den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen. Det er tre år siden vi underskrev denne avtalen, og vi har hatt for dårlig fremdrift, sier Brekk. Han og Erlandsson er opptatt av å få fremdrift i å avklare denne saken i Stortinget og den svneske Riksdagen.

Hør intervju ned Lars Peder Brekk:

Vil samarbeide

– I den forbindelse er vi blitt enige om at vi skal ha nær kontakt med norsk og svensk Sameting, samt Norske Reindriftssamers Landsforbund og Svenske samers Riksförbund.

Ministrene ønsker møter med dem for å diskutere hvordan de skal få en fremdrift og en avklaring av saken. Brekk sier at utfordringen er først å fremst at de har uavklarte forhold i en del områder. I Norge gjelder det først og fremst på Saltfjellet, nordlige delen av Nordland og i Troms. I Sverige er det et område i Lämtland.

– For å få på plass gode regler rundt grenseoverskridende reindrift, så er vi nødt til å få på plass denne avtalen for å få de ratifisert, sier Brekk.

Vil ha slutt på ulovlig reindrift

Han har først og fremst gjort et klart uttrykk overfor ministeren i Sverige at de ikke kan akseptere ulovlig reindrift fra svenske samer i Troms, og har påpekt at det også må bli slutt på ulovlig hyttebygging på norsk side. Ministrene er veldig enige om at de må få et system, og derfor skal de jobbe videre sammen for å få orden på det.

Sametingsrådsmedlem Ellinor Marita Jåma og landbruksminister Lars Peder Brekk

Brekk har allerede vært i dialog med sametingsråd, Ellinor Marita Jåma.

Foto: Landbruks- og matdepartementet

Lars Peder Brekk har allerede hatt kontakt med Samtingsrådets Ellinor Marita Jåma og hatt en dialog omkring oppfølgingen.

– Jeg forstod det slik at Sametinget er svært interessert i å ta tak i denne saken, sier han.

Hvorfor har det blitt fortgang i saken nå?

– Det er jeg som har tatt kontakt med min svenske kollega siden jeg synes det er viktig at vi får på plass denne avtalen. Den regulerer jo grenseoverstigende reindrift, og vi har bruk for det da vi har lang tradisjon på at vi har gode og fornuftige regler, sier Brekk. Han sier denne uavklarte situasjonen skaper problemer.

Høyt reintall ikke vesentlig

Vil det høye reintallet ha noe å si til det problemet?

– Nei, dette regulerer først og fremst grenseoverskridende reindrift, men det vil jo avklare hvilke beiterettigheter man har til områder, og hvis det ikke blir enighet om det, må det ryddes mellom de svenske og norske samebyene og reinbeitedistriktene, for å få orden på systemet.

Grunnen til at prosessen har gått for sakte, er at det har vært protester fra det svenske Sametinget og i enkelte områder i Norge. Det har gjort at fremdrifta har vært for dårlig.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK