Hopp til innhold

Familien til Elin Anna ble kastet ut av landet

For hundre år siden måtte familien til Elin Anna Labba forlate hjemmene sine i Norge. Det var både fint og trist å dele denne fortellingen, sier forfatteren.

Omslagsbilde for boken «Herrene sendte oss hit» av Elin Anna Labba.

TVANGSFLYTTET: Dillá-Muore, Margareta Utsi, var en av de samene som måtte forlate hjemmet sitt i Lyngen-området.

Foto: Pax

I boka «Herrene sendte oss dit. Om tvangsflyttingen av samene» som med sine skildringer høster god kritikk, forteller Labba om skjebnen til samene fra svensk side som ble kastet ut av Norge på 1920-tallet.

– Det er veldig vanskelig da dette er en bok med veldig mye sorg. Det er så mange mennesker som ble påvirket av tvangsflyttingen, sier Labba.

Labbas besteforeldre var noen av de mange reindriftssamene som årlig reiste med reinflokkene sine til sommerbeiter på øyene i Troms. Der var de hver vår, sommer og høst frem til 1922.

– Det var det siste året vi flyttet dit.

Elin Anna Labba

GOD RESPONS: Mange føler også en skam, forteller Elin Anna Labba om tilbakemeldingene hun har fått.

Foto: Ol-Duommá Utsi

Labba utdyper at i tillegg til å måtte forlate hjemmene sine så mistet de språket sitt, joikene og alt det de hadde bygd seg opp gjennom et langt liv i områdene langs kysten av Nord-Norge.

I 1919 begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer fra svensk side ut av Norge, først og fremst fra Troms. Elin Anna Labbas bok forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger bilder, brev og joiktekster.

NRK og flere andre medier har anmeldt boka som nå finnes på tre språk; svensk, samisk og norsk. Boka har engasjert og vekket sterke følelser.

Samer fra Karesuando

FLYTTER: Karesuandosamene som holdt til i Lyngen i Troms måtte plutselig flytte til Arjeplog-området i Sverige.

Foto: Axel Svensson, 1924 / Privat

Viktig dokumentasjon

Ivar Bjørklund er med i sannhets- og forsoningskommisjonen som gransker fornorskingspolitikk og urett begått overfor samer, kvener og norskfinner. Han forteller at kommisjonen har lest boken som de synes er en svært viktig dokumentasjon av den triste historien.

Kommisjonen skal bruke deler av det som fremkommer i Labbas bok i rapporten som blir levert Stortinget om noen år.

– Hittil har vi bare hatt myndighetenes versjon om tvangsflyttingen av samene. Nå får vi endelig høre hvordan de som måtte forlate sine områder opplevde det som skjedde.

– Det er veldig tragiske historier alle sammen, og det er mange variasjoner av et tragisk tema som har pågått helt frem til vår egen tid, sier Bjørklund.

Ivar Bjørklund

DOKUMENTASJON: Professor Ivar Bjørklund er glad for å vite enkelthistoriene.

Foto: UiT / UiT

Til daglig jobber Bjørklund som professor emeritus i kulturvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet og forsker på interetniske relasjoner i Nord-Norge. Han påpeker at bakgrunnen for tvangsforflytningen var å rydde opp i det man kalte "den svenske reintrafikken" over riksgrensen.

– Det hele er jo dypt tragisk. Den gangen var det altså mulig å gjøre sånne grep ut ifra rene utenrikspolitiske hensyn. Det som ligger bak her er utenrikspolitikk og hensynet til norsk jordbruk, alt blandet sammen med en god porsjon sosialdarwinisme.

Tvunget bort

Lappkodisillen som er et tillegg til grensetraktaten av 1751 mellom Danmark-Norge og Sverige ga flyttsamer rett til å vandre over de nordiske grensene. Dette gjorde at de svenske reinsdyrene kunne være på sommerbeite langs kysten av Nord-Norge.

Men etter 1905 var Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte ikke at folk flyttet over grensen med rein. Norge og Sverige ble enige om å begrense reinantallet som fikk krysse grensen.

– Den norske- og den svenske staten ble sammen enige om å flytte disse menneskene. Samene fikk beskjed om at de ikke lenger var velkomne til landområdene som de hadde så kjært, sier Labba som har fortalt historien til åtte familier som måtte forlate alt.

– På svensk side har man ikke gjort opp for seg. Til sammen ble rundt 75 reindriftssamiske familier forflyttet og det fikk også konsekvenser på norsk side, sier Ivar Bjørklund i sannhets- og forsoningskommisjonen.

Han mener det er underlig at det har ikke vært noen rettslige konsekvenser av det som har skjedd.

NRK har også laget podkast med Elin Anna Labba som forteller sterke historier om tvangsflytting .

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.