Hopp til innhold

Familien til Elin Anna ble kastet ut av landet

For hundre år siden måtte familien til Elin Anna Labba forlate hjemmene sine i Norge. Det var både fint og trist å dele denne fortellingen, sier forfatteren.

Omslagsbilde for boken «Herrene sendte oss hit» av Elin Anna Labba.

TVANGSFLYTTET: Dillá-Muore, Margareta Utsi, var en av de samene som måtte forlate hjemmet sitt i Lyngen-området.

Foto: Pax

I boka «Herrene sendte oss dit. Om tvangsflyttingen av samene» som med sine skildringer høster god kritikk, forteller Labba om skjebnen til samene fra svensk side som ble kastet ut av Norge på 1920-tallet.

– Det er veldig vanskelig da dette er en bok med veldig mye sorg. Det er så mange mennesker som ble påvirket av tvangsflyttingen, sier Labba.

Labbas besteforeldre var noen av de mange reindriftssamene som årlig reiste med reinflokkene sine til sommerbeiter på øyene i Troms. Der var de hver vår, sommer og høst frem til 1922.

– Det var det siste året vi flyttet dit.

Elin Anna Labba

GOD RESPONS: Mange føler også en skam, forteller Elin Anna Labba om tilbakemeldingene hun har fått.

Foto: Ol-Duommá Utsi

Labba utdyper at i tillegg til å måtte forlate hjemmene sine så mistet de språket sitt, joikene og alt det de hadde bygd seg opp gjennom et langt liv i områdene langs kysten av Nord-Norge.

I 1919 begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer fra svensk side ut av Norge, først og fremst fra Troms. Elin Anna Labbas bok forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger bilder, brev og joiktekster.

NRK og flere andre medier har anmeldt boka som nå finnes på tre språk; svensk, samisk og norsk. Boka har engasjert og vekket sterke følelser.

Samer fra Karesuando

FLYTTER: Karesuandosamene som holdt til i Lyngen i Troms måtte plutselig flytte til Arjeplog-området i Sverige.

Foto: Axel Svensson, 1924 / Privat

Viktig dokumentasjon

Ivar Bjørklund er med i sannhets- og forsoningskommisjonen som gransker fornorskingspolitikk og urett begått overfor samer, kvener og norskfinner. Han forteller at kommisjonen har lest boken som de synes er en svært viktig dokumentasjon av den triste historien.

Kommisjonen skal bruke deler av det som fremkommer i Labbas bok i rapporten som blir levert Stortinget om noen år.

– Hittil har vi bare hatt myndighetenes versjon om tvangsflyttingen av samene. Nå får vi endelig høre hvordan de som måtte forlate sine områder opplevde det som skjedde.

– Det er veldig tragiske historier alle sammen, og det er mange variasjoner av et tragisk tema som har pågått helt frem til vår egen tid, sier Bjørklund.

Ivar Bjørklund

DOKUMENTASJON: Professor Ivar Bjørklund er glad for å vite enkelthistoriene.

Foto: UiT / UiT

Til daglig jobber Bjørklund som professor emeritus i kulturvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet og forsker på interetniske relasjoner i Nord-Norge. Han påpeker at bakgrunnen for tvangsforflytningen var å rydde opp i det man kalte "den svenske reintrafikken" over riksgrensen.

– Det hele er jo dypt tragisk. Den gangen var det altså mulig å gjøre sånne grep ut ifra rene utenrikspolitiske hensyn. Det som ligger bak her er utenrikspolitikk og hensynet til norsk jordbruk, alt blandet sammen med en god porsjon sosialdarwinisme.

Tvunget bort

Lappkodisillen som er et tillegg til grensetraktaten av 1751 mellom Danmark-Norge og Sverige ga flyttsamer rett til å vandre over de nordiske grensene. Dette gjorde at de svenske reinsdyrene kunne være på sommerbeite langs kysten av Nord-Norge.

Men etter 1905 var Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte ikke at folk flyttet over grensen med rein. Norge og Sverige ble enige om å begrense reinantallet som fikk krysse grensen.

– Den norske- og den svenske staten ble sammen enige om å flytte disse menneskene. Samene fikk beskjed om at de ikke lenger var velkomne til landområdene som de hadde så kjært, sier Labba som har fortalt historien til åtte familier som måtte forlate alt.

– På svensk side har man ikke gjort opp for seg. Til sammen ble rundt 75 reindriftssamiske familier forflyttet og det fikk også konsekvenser på norsk side, sier Ivar Bjørklund i sannhets- og forsoningskommisjonen.

Han mener det er underlig at det har ikke vært noen rettslige konsekvenser av det som har skjedd.

NRK har også laget podkast med Elin Anna Labba som forteller sterke historier om tvangsflytting .

Korte nyheter

  • Anára ovdagotti ságadoalli oaivvilda cealkámuš ovddasta buohkaid oainnu

    Anára ovdagotti ságadoalli Jari Huotari oaivvilda, ahte gieldda cealkámuš sámediggelágas ovddasta buot gieldalaččaid oainnu, nu muitala Yle Sápmi.

    Cealkámušas, man Anára gielda attii sámediggeláhkaevttohusas Riikabeivviid vuođđoláhkaváljagoddái, daddjui ahte buot sámeguovllu ássit galget oažžut seamma vuoigatvuođaid, iige sámiid vuoigatvuođaid leat dárbu vuhtiiváldit sierra.

    Dát leage dagahan garra kritihkka ja olbmot leat maid čoaggigoahtán nammalistu, vai gielda geasašii cealkámuša ruovttoluotta.

    Huotari deattuha, ahte gieldda cealkámuša válmmaštallanbargui leat beassan váikkuhit sihke ovdagoddi ja maid gielddastivrra ságadoallit.

    – Mii eat ožžon ovttage cuigema cealkámušas ja dát leage de ovdagotti oaidnu. Gielda lea cealkán buot gieldalaččaid bealis. Jus dán cealkámušas mii nu lea sámiid vuostá, de dan ferte gal geahččat hui stuorra stuoridanláse čađa, lohká Huotari Yle Sápmái.

  • Eai beasa dattege hukset elfápmorusttega 

    Bekk og Strøm AS oaččui 2017:s lobi Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtas (NVE) hukset Innerelva elfápmorusttega Omasvuona ja Gáivuona suohkanii Tromssa fylkkas.

    Bassevuovdi orohat guoddalii dán konsešuvnna.

    Ođđajagimánu 20. beaivve mearridii Oljo- ja energiijadepartemeantta geassit ruovttoluotta konsešuvnna maid NVE lei addán.

  • Suodjalus oahpahišgoahtá sámi kultuvramahttu

    Sámi álbmotbeaivve oktavuođas almmuhii suodjalus ahte sii ráhkadit oahpahusplána sámi kulturáddejumi birra.

    Inga Márjá Lango, guhte maid leamašan soalddát, muitalii almmuheamis ahte sutnje muitaluvvui ahte ii sáhte sámegillii hállat.

    – Dieđusge suhtten, logai son.

    Dát dahkko daningo suodjalus lea gullan Sámi soalddáhin ahte sis leat leamašan unohis vásáhusat suodjalusas.

    – Lea dehálaš ahte soalddáhat geat ásset ja barget Sámi guovlluin dihtet ja dovdet Sámi kultuvrra, muitalii sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.đ

    Geahča ášši dás: