Hopp til innhold

Familien til Elin Anna ble kastet ut av landet

For hundre år siden måtte familien til Elin Anna Labba forlate hjemmene sine i Norge. Det var både fint og trist å dele denne fortellingen, sier forfatteren.

Omslagsbilde for boken «Herrene sendte oss hit» av Elin Anna Labba.

TVANGSFLYTTET: Dillá-Muore, Margareta Utsi, var en av de samene som måtte forlate hjemmet sitt i Lyngen-området.

Foto: Pax

I boka «Herrene sendte oss dit. Om tvangsflyttingen av samene» som med sine skildringer høster god kritikk, forteller Labba om skjebnen til samene fra svensk side som ble kastet ut av Norge på 1920-tallet.

– Det er veldig vanskelig da dette er en bok med veldig mye sorg. Det er så mange mennesker som ble påvirket av tvangsflyttingen, sier Labba.

Labbas besteforeldre var noen av de mange reindriftssamene som årlig reiste med reinflokkene sine til sommerbeiter på øyene i Troms. Der var de hver vår, sommer og høst frem til 1922.

– Det var det siste året vi flyttet dit.

Elin Anna Labba

GOD RESPONS: Mange føler også en skam, forteller Elin Anna Labba om tilbakemeldingene hun har fått.

Foto: Ol-Duommá Utsi

Labba utdyper at i tillegg til å måtte forlate hjemmene sine så mistet de språket sitt, joikene og alt det de hadde bygd seg opp gjennom et langt liv i områdene langs kysten av Nord-Norge.

I 1919 begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer fra svensk side ut av Norge, først og fremst fra Troms. Elin Anna Labbas bok forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger bilder, brev og joiktekster.

NRK og flere andre medier har anmeldt boka som nå finnes på tre språk; svensk, samisk og norsk. Boka har engasjert og vekket sterke følelser.

Samer fra Karesuando

FLYTTER: Karesuandosamene som holdt til i Lyngen i Troms måtte plutselig flytte til Arjeplog-området i Sverige.

Foto: Axel Svensson, 1924 / Privat

Viktig dokumentasjon

Ivar Bjørklund er med i sannhets- og forsoningskommisjonen som gransker fornorskingspolitikk og urett begått overfor samer, kvener og norskfinner. Han forteller at kommisjonen har lest boken som de synes er en svært viktig dokumentasjon av den triste historien.

Kommisjonen skal bruke deler av det som fremkommer i Labbas bok i rapporten som blir levert Stortinget om noen år.

– Hittil har vi bare hatt myndighetenes versjon om tvangsflyttingen av samene. Nå får vi endelig høre hvordan de som måtte forlate sine områder opplevde det som skjedde.

– Det er veldig tragiske historier alle sammen, og det er mange variasjoner av et tragisk tema som har pågått helt frem til vår egen tid, sier Bjørklund.

Ivar Bjørklund

DOKUMENTASJON: Professor Ivar Bjørklund er glad for å vite enkelthistoriene.

Foto: UiT / UiT

Til daglig jobber Bjørklund som professor emeritus i kulturvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet og forsker på interetniske relasjoner i Nord-Norge. Han påpeker at bakgrunnen for tvangsforflytningen var å rydde opp i det man kalte "den svenske reintrafikken" over riksgrensen.

– Det hele er jo dypt tragisk. Den gangen var det altså mulig å gjøre sånne grep ut ifra rene utenrikspolitiske hensyn. Det som ligger bak her er utenrikspolitikk og hensynet til norsk jordbruk, alt blandet sammen med en god porsjon sosialdarwinisme.

Tvunget bort

Lappkodisillen som er et tillegg til grensetraktaten av 1751 mellom Danmark-Norge og Sverige ga flyttsamer rett til å vandre over de nordiske grensene. Dette gjorde at de svenske reinsdyrene kunne være på sommerbeite langs kysten av Nord-Norge.

Men etter 1905 var Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte ikke at folk flyttet over grensen med rein. Norge og Sverige ble enige om å begrense reinantallet som fikk krysse grensen.

– Den norske- og den svenske staten ble sammen enige om å flytte disse menneskene. Samene fikk beskjed om at de ikke lenger var velkomne til landområdene som de hadde så kjært, sier Labba som har fortalt historien til åtte familier som måtte forlate alt.

– På svensk side har man ikke gjort opp for seg. Til sammen ble rundt 75 reindriftssamiske familier forflyttet og det fikk også konsekvenser på norsk side, sier Ivar Bjørklund i sannhets- og forsoningskommisjonen.

Han mener det er underlig at det har ikke vært noen rettslige konsekvenser av det som har skjedd.

NRK har også laget podkast med Elin Anna Labba som forteller sterke historier om tvangsflytting .

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.