Hopp til innhold

Dette er årets mest leste saker i Sápmi

Karasjokværing med intelligens som imponerer internasjonalt, forbud mot samisk flagg og Hollywood-stjerner som nyter Nord-Norge topper lista over NRK Sápmis mest leste saker i 2016.

Mest leste saker 2016, NRK Sápmi

Ove Kåven, Agnete Johnsen og Markus Heiberg har én ting til felles: Mange har lest om dem i året som har gått.

Foto: Piera Balto/Oscar Henrik Biti Næss/Kenneth Hætta / NRK

(Saken er oppdatert 29. desember med én ny toppsak som ble årets fjerde mest leste sak)

Fiskeri, reindrift og landbruk er næringer som går igjen i hele Sápmi. Dette gjenspeiles også gjennom de mest leste sakene på NRK Sápmi.

Andre mye leste nyheter er flaggforbud, Hollywood-stjerner i Sápmi, fornorskning og en hard kamp mot et oljerør.

Men den aller mest leste saken handler om en veldig intelligent person.

Her er de ti mest leste sakene på NRK.no/sapmi i år:

1. Dropper NASA og Google – jakter «meninga med livet»

Med høy intelligens har Ove Kåven evnen til å lære og forstå ting raskere enn andre. Hva gjør du om du er dataprogrammerer med 180 i IQ og store multinasjonale selskaper vil ha deg?

Saken ble publisert 1. august og har 171.014 sidevisninger til nå.

Ove Kåven

Langlesningen om Ole Kåvens høye intelligens ble NRK Sápmis desidert mest leste i 2016.

Foto: Oscar Henrik Biti Næss / NRK

2. Det samiske flagget forbudt under Eurovision

Det ble bråk da den samiske artisten Agnete skulle opptre i Eurovision Song Contest. Det samiske flagget ble nemlig erklært forbudt, fortalte NRK Sápmi i år. Senere snudde imidlertid arrangementene og sa at de ikke ville ta sameflaggene fra publikum.

Nyheten ble publisert 6. mai og har 93.571 sidevisninger til nå.

Agnete Johnsen med sameflagg

– Teknisk sett kan de samiske flaggene konfiskeres, sa arrangørene bak Eurovision Song Contest.

Foto: Kenneth Hætta

Ny: Her traff snøskuteren treet – to meter over bakken

Etter at denne artikkelen ble publisert har en nyhetsartikkel havnet på topplista.

Flere barn ble skadet i en snøskuterulykke andre juledag i Karasjok. – Ikke lån bort, og pass på snøskuterne, advarer lensmannen.

Lensmannen ber foreldre om hjelp for å unngå flere ulykker.

Artikkelen ble publisert 28. desember og er hittil vist 78.900 ganger, som rangerer den som årets fjerde mest leste sak.

Snøskuter traff tre i Karasjok

Rød ring viser hvor snøskuteren traff, flere meter over bakken.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

3. Her nyter Hollywood-stjernene norsk natur

Matt Damon, Leifur Dagfinnsson, Mark Johnson med følge

Matt Damon i hovedrollen (fra venstre), medprodusent Leifur Dagfinnsson og produsent Mark Johnson med følge på tur for å gjøre opptak.

Foto: Lone Mariell Kuhmunen / NRK

Filmstjernen Christoph Waltz ble bergtatt av nordnorsk natur under innspilling av en ny storfilm i nordnorske fjorder, blant annet Hellmofjorden i Tysfjord. En film til flere hundre millioner kroner som kan gi store ringvirkninger for norsk turisme og filmindustri når den vises på kinoskjermene i slutten av 2017.

Artikkelen ble publisert 5. august og er vist 77.712 ganger til nå.

4. – Noen satt musestille i månedsvis

Samiske elever på Grensen internatskole

Samiske elever på Grensen internatskole. Illustrasjonsbilde.

Foto: Ukjent

To norske lærerpar jobbet på en internatskole i Karasjok i nesten 20 år. I april fortalte NRK deres historie om fornorskningen, de samiske elevene og ensomheten blant mange av internatbarna.

Artikkelen ble publisert 17. april og er vist 69.766 ganger til nå.

5. Sandra er jenta alene på havet

Fiskerjenta Sandra Eira har aldri møtt andre jenter som fisker. I tillegg hater hun fisk, og hadde i hvert fall ingen planer om å havne på fiskebåt. Når alle andre yrker var prøvd, og lysten på å dra ut for sterk, da skjedde det noe.

– Jeg ble tilbydd å jobbe sammen med søskenbarnet mitt på båt. Da jeg prøvde det var jeg frelst på dagen. Det var ingenting annet jeg kunne tenke meg å gjøre, forteller Sandra.

Artikkelen om fiskerjenta ble publisert 15. april og er vist 68.669 ganger.

Sandra Andersen Eira ombord i Kampegga

– Alle blir like sjokkerte når jeg forteller at jeg er fisker, forteller Sandra Eira.

Foto: Johnny Andersen / NRK

6. Alltid et smertehelvete på jobb

Henrik A.Sara setter opp reinskinn

Reindriftsutøver Henrik A. Sara setter opp reinskinn.

Foto: Liv Inger Somby

Hele kroppen verker. Likevel trosser Henrik Sara smertene og fortsetter i reindrifta. En ny nasjonal undersøkelse viser at mer enn halvparten av reindriftsutøverne utsettes jevnlig for ulykker. Nå vil Henrik ha økt fokus på helsesituasjonen i reindrifta.

Artikkelen ble publisert 27. september og er vist 65.408 ganger.

7. Krigen om «The Black Snake»

De norske interessene i en omstridt oljerørledning Nord-Dakota i USA tilsvarer mer enn 13 milliarder kroner.

Det 1900 km lange oljerøret skal frakte olje fra et stadig ekspanderende oljefelt, og det skal pumpes cirka 80 millioner liter olje daglig, gjennom et rør som i Norge ville nådd fra Vardø i nord til Oslo i sør.

Frykten til de som er mot utbyggingen, er at dersom oljerøret skulle sprekke, ville Missouri-elven og drikkevannet forgiftes. I tillegg sier demonstrantene at flere av de gamle hellige gravplassene til urfolkene i området vil ødelegges når det graves plass til oljerøret.

Langlesningen ble publisert 31. oktober og er vist 51.821 ganger. Artikkelen var hovedsaken til en stor artikkelserie om «The Black Snake».

Dakota access pipeline

«The Black Snake» – den svarte slangen – kaller demonstrantene det.

Foto: EWA-MARI HEDMAN / NRK Sápmi

8. En farlig livsstil

Martin Buljo og John Inge Eira

– Nå må du holde deg fast, sier Martin Buljo. Sekundet etterpå setter motoren på snøskuteren alle kluter til, og vi seiler over den halvveis isbelagte dammen et sted på Finnmarksvidda.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Til tross for at yrket deres sies å være et av de farligste, kunne ikke Martin (21) og John Inge (26) drevet med noe annet enn reindrift.

– Nå må du holde deg fast, sier Martin Buljo fra Kautokeino.

Sekundet etterpå setter motoren på snøskuteren alle kluter til, og seiler over den halvveis isbelagte dammen et sted på Finnmarksvidda.

Svenske forskere sier at nettopp reindriftsnæringen er en av de farligste man kan bedrive, tett fulgt av det å være bonde og skogbruker. Om lag 150 reineiere i Sverige har omkommet de siste 40 årene.

Artikkelen ble publisert 24. mai og er vist 51.755 ganger.

9. – Kvinner har en sentral rolle i landbruket

I sommer dukket det opp rosa høyballer landet rundt.

Tanken bak å bytte ut de tradisjonelle hvite høyballene med rosa, var å øke oppmerksomheten rundt brystkreft, og ideen stammer opprinnelig fra New Zealand.

– Vi håper at dette blir en «snakkis», både blant norske bønder og folket generelt for å gi brystkreftsaken økt oppmerksomhet, skrev Felleskjøpet i en pressemelding.

Artikkelen ble publisert 11. juli og er vist 50.783 ganger.

Markus Heiberg

Bonde Markus Heiberg fylte jordet sitt med 120 rosa høyballer i juli.

Foto: Piera Balto / NRK

10. Driver postordre nærmest isolert fra omverdenen

På hjemmekontoret i Fauske hadde Arnold Stormo (71) verken mobildekning eller bredbånd. Og snart forsvinner radiodekningen.

Arnold lever et liv nærmest isolert fra både kommunikasjon og medietilbud som andre tar som en selvfølge. Likevel driver Stormo et postordrefirma her som selger bildeler.

Nå er problemet løst etter at et bredbåndselskap tok kontakt med Stormo etter å ha lest artikkelen, og bygde ut bredbånd i området via satellitt.

Artikkelen ble publisert 20. april og er vist 47.976 ganger.

Arnold Stormo

– Det kan ta opptil tre minutter å åpne en nettside, sa Arnold Stormo til NRK i april.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Korte nyheter

  • – Duohtavuohta lea justa dego filmmas «Suoládeapmi»

    Länstidningen Östersund njunuščálli, Liss Jonasson, cuiggoda otná áviissas vašširihkkosiid sápmelaččaid vuostá.

    – Duohtavuohta lea justa dego «Suoládeapmi»-filmmas - vašširihkkasiid ferte vuostálastit buorebut, čállá Jonasson.

    Njunuščálli vuolggasadji lea Netflix-filmen «Suoládeapmi», gos váldoolmmoš Elsa mánnán oaidná go bahádahkkit goddet bearraša misiid.

    Dát vašširihkus šaddá sutnje trauman bajásšattadettiin,

    – Duohtavuohta lea dego «Suoládeapmi»-filmmas. Dat duođaštuvvo raporttas vašširihkkosiin sámiid vuostá. Raporta almmuhii Brottsförebyggande rådet, Brå, gieskat. Raporta addá sevdnjes muhto duohta gova das man viiddis ja duođalaš vašši šámiid vuostá duohtavuođas lea, čállá Jonasson.

    Son oaivvilda, ahte dat mii boahtá ovdan kártemis lea ilgat.

    Vašširihkkosat dáhpáhuvvet dadjat buot birrasiin gos sámit leat - skuvllas, bargosajis, gilážis, neahtas. Vaši roavisvuohta sáhttá leat máŋggalágán. Sáhttá lea cielaheamis gitta njuolgga goddináitagiidda. Sabotáša ja veahkaváldi bohccuid vuostá maid dáhpáhuvvá.

    Les på norsk

    Scene fra Netflix-filmen Stjålet, Suoládeapmi, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • – Virkeligheten er akkurat som i filmen «Stjålet»

    Lederskribenten i Länstidningen Östersund, Liss Jonasson, tar i dagens avis et oppgjør med hatkriminalitet mot samene.

    – Virkeligheten er akkurat som i «Stålet» – hatkriminalitet må bekjempes bedre, skriver Jonasson.

    Skribenten tar sitt utgangspunkt i Netflix-filmen «Stålet», der hovedfiguren Elsa som barn er vitne til at noen dreper familiens reinkalver.

    Denne hatkriminaliteten blir som en traume i hele hennes oppvekst.

    – At virkeligheten er akkurat som i «Stjålet» bekreftes også i en rapport om hatkriminalitet mot samer. Rapporten ble nylig offentliggjort av Brottsförebyggande rådet, Brå. Rapporten gir en dyster men riktig bilde av hvor omfattende og alvorlig hatet mot samene faktisk er, skriver Jonasson.

    Hun mener at det som kommer frem i karteggningen er nedslående.

    Hatkriminalitet forekommer i mer eller mindre samtlige miljøer der samer befinner seg – i skolen, på arbetsplassen, på bygda, på nettet. Hatet varierer i grovhet, fra rasistiske tilrop til direkte dødstrusler, sabotasje og vold mot reinsdyr.

    På bildet er Elsa som voksen, spilt av Elin Oskal.

    Loga sámegillii

    Elin Oskal, Suoládeapmi, Stjålet, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • Har fått spørsmål om det er hodeskallemålinger det dreier seg om: – Det gjør det altså ikke

    Helse- og levekårsundersøkelsen Saminor er i gang med tredje forskningsrunde, og Saminor 3 har til nå hatt undersøkelser i 16 kommuner i sørsamisk område.

    Noe som er helt nytt er at de har tatt historiske traumer med i undersøkelsen.

    Faglig leder og overlege i Saminor Ann Ragnhild Broderstad fortalte til kommunestyret i Hamarøy i går at historiske hendelser blir et langsgående traume både over tid og generasjoner, og nevnte verdenskrig og fornorskning.

    Broderstad fortalte også at folk har spurt om det er hodeskallemålinger undersøkelsen deres dreier seg om.

    – Og hodeskallemålingen lever veldig sentralt i den kollektive hukommelsen. Og vi får spørsmål om det her. Det har vi fått i i de kommunene vi har vært inne i de sørsamiske områdene, vi har også møtt det allerede i Hamarøy. Dette husker folk, og de lurer på om det er det det fremdeles dreier seg om. Det gjør det altså ikke, sa Broderstad.

    – Noe annet som er sentralt i det her, det er andre verdenskrig. Andre verdenskrig er et taust tema i nord. Og dere har jo grenselosesaka som har vært ei skammens sak i Hamarøy og Tysfjord, og som er veldig sentralt i befolkninga ennå, sa Broderstad.

    Saminor 3 er nå i Hamarøy kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune å tilbyr gratis helsesjekk til alle mellom 40 og 79 år.

    Les mer her om Saminor-undersøkelsen her:

    Håper ny forskning kan fortelle hvordan fornorskinga påvirker folk i dag.

    Se mer her:

    Skal undersøke konsekvensene av fornorskningen.

    Ann Ragnhild Broderstad.