Dropper NASA og Google – jakter «meninga med livet» 

– Ove, du burde ha såpass med respekt at du tar med deg læreboken din på skolen, sier læreren.

– Bare si meg hvilken side i boken du vil jeg skal lese opp?

Scenen er fra førsteklasse på videregående. Ove Kåven fra Karasjok trengte ikke å ta med seg boka etter det.

I ung alder oppdaget foreldrene at Ove var «annerledes».

– Da jeg var 16 år tok de en IQ-test på meg fordi de trodde jeg var mistilpasset.

Men de fant noe helt annet.

De hadde ikke et eksakt tall på resultatet, men de sa det var godt over 140 i IQ.

Taket var nådd. Testen klarte ikke å måle høyere enn det.

Der mange ville opplevd dette som en positiv nyhet, opplevde ikke Ove fra Karasjok det slik.

– Det var ikke tilfredsstillende.

– Det var heller en bekreftelse på noe jeg visste eller mistenkte. Hvis noen har en høy IQ så syns mange at det er veldig kult. Hvis man er svært intelligent selv, så syns man ikke det.

Tenker annerledes

Med høy intelligens har Ove evnen til å lære og forstå ting raskere enn andre. Han løser problemer andre opplever som vanskelige.

Klager noen på bensinprisene, så tenker han gjerne annerledes:

– Jeg ser på strukturen i samfunnet, hva er årsaken til det? Fordelene og ulempene, klima og samfunnsøkonomi. Man får et større perspektiv.

At Ove har en så høy intelligens (over 180 på SD24-skalaen for intelligens) er ekstremt sjeldent, og det har sine ulemper.

Det er ikke alltid like lett å kommunisere med andre mennesker. Han forteller at det kan være vanskelig å komme på bølgelengde med andre folk.

– Man kan jo ofte «fake» det. Man kan bli veldig flink sosialt, man lærer jo ting veldig kjapt, men det er lettere å komme på «nivå» med dem som har omtrent lik IQ som meg.

«NASAs reddende engel»

For en stund siden klarte hverken amerikanerne eller japanerne å dekode de enorme datamengdene satellitten ALOS sendte til bakkestasjonen hos NASA.

De kontaktet et team fra Norge. Oves team.

Resultat: De utviklet et nytt og forbedret system for å dekode informasjonen sendt fra satellitten og gjorde det mulig for NASA å se bildene nærmest direkte.

NASA sendte representanter til Norge for å overrekke diplomer til Ove og hans team – Ove var opptatt med forelesningene til en av masterutdanningene sine...

– Jeg følte ikke det var så stort

– Andre syns jo det var kult da. Men jeg vil ikke gå glipp av en forelesning, for i forelesningene lærer man noe. Får jeg et diplom så lærer jeg ikke noe, flirer karasjokingen.

Headhuntet, men vil finne lykken

Etter den vellykkede jobben for NASA har flere store selskaper vært i kontakt med programmereren.

Google, NASA, AMD og Transgaming har alle meldt sin interesse. Selv ønsker Ove å finne lykken.

– Jeg er lykkeligst når jeg kan hjelpe folk, og refererer til sitatet fra Arnulf Øverland:

Han er medlem i Natteravnene og jobber som frivillig for Røde Kors, der han hjelper unge med hjemmelekser.

Han er klar over at han kunne tjent mye mer penger.

– Jeg er ikke interessert i sosial status eller å «samle» penger. Derfor bor jeg i en veldig liten leilighet. Jeg gir heller bort penger til veldedighet eller til folk som trenger det.

Drømmejobben for Ove er å jobbe for FN (De Forente Nasjoner), hvor han kan hjelpe mennesker som trenger det.

– En dag er jeg død og da skal jeg ha gjort en forskjell. Ikke ved å bli rik, men ved å ha gjort noe meningsfullt.

Klubben for de smarte

Tidligere skrev VG en artikkel om Norges 10 smarteste mennesker. Da var det naturlig å kontakte klubben for de smarte, nemlig Mensa Norge.

De er en forening hvor to prosent av de mest intelligente i befolkningen er medlem.

Medlemskravet ligger på 131 i IQ.

Mensa undersøkte internt og kom frem til at kandidaten deres skulle bli Ove.

– Jeg ble med i artikkelen fordi jeg ville fortelle hvordan det er å leve med høy IQ.

Formålet med foreningen er å «jevne ut bølgelengdene» og få lettere flyt på samtalene. De arrangerer blant annet pubkvelder, kinokvelder og fjellturer.

– Folk som er med i Mensa er ikke med fordi de vil skryte av det, men fordi den høye IQ-en gjør dem annerledes. Det er det som skaper problemet.

Ove er også med i «Triple Nine Society», en klubb hvor kun 0.1 prosent av verdensbefolkningen er intelligente nok til å bli med. Den er for de som har fått 99.9 prosent rett på IQ-testen.

Barndommen: En vanskelig tid

Når andre lærte alfabetet i førsteklasse, leste Ove tykke faktabøker og leksikon. Det er Oves mor, Brita Kåven, som forteller:

– Man kunne ikke oppdra Ove på samme måte som andre barn. Han var veldig ensom.

Allerede i tidlig alder var forskjellene mellom sønnen og de andre barna store.

Ove var annerledes. «Annerledes» var vanskelig i grunnskolen.

– Han ble mobba fordi han var sær, fordi han ikke oppførte seg som andre, fordi de ikke var på samme «nivå» som han.

Mens andre barn brukte fritiden til å leke, lærte Ove seg å programmere med datamaskinen.

– Han leste mye bøker allerede i femårsalderen og spurte om alt mulig. Han var veldig nysgjerrig.

Da Ove begynte å programmere data i syvårsalderen, var det en egen verden som åpnet seg.

Men: Mobbingen som startet i førsteklasse har påvirket Ove sterkt.

– Det jeg opplevde da, har jeg slitt med hele livet.

– Jeg føler at jeg kunne ha gjort mye mer for folk, men barndommen min har begrenset det, sier Ove.

Han er fortsatt er folkesky og synes det er vanskelige å ta kontakt med folk. Han er redd for å ikke bli likt.

Men han har jobbet mye med å bli komfortabel med mennesker igjen.

– Jeg har jo begynt med kampsport. Jeg har lært å danse, der må man jobbe med folk. Jeg foretrekker svingdans, jeg har også noen kunstneriske talenter som jeg ofte prøver meg på, flirer Ove.

Hvem er jeg?

Ove jobber nå i Tromsø for Kongsberg Spacetech.

Han har hele sitt liv forsøkt å finne ut hvem han egentlig er og hvor han hører til. Han har aldri følt at noen steder er hjemme, og ønsker å finne ut hvem han er. Det er viktigere enn penger og karriere.

– Jeg har i all tid ønsket å finne et sted hvor jeg hører hjemme, et sted jeg hører til, et sted med mennesker jeg hører sammen med. Finne en slags lykke, et formål.