Hopp til innhold

Her nyter Hollywood-stjernene norsk natur

Filmstjernen Christoph Waltz ble bergtatt av nordnorsk natur under innspilling av en ny storfilm. En film som kan gi store ringvirkninger for norsk turisme og filmindustri.

Matt Damon, Leifur Dagfinnsson, Mark Johnson med følge

Matt Damon i hovedrollen (fra venstre), medprodusent Leifur Dagfinnsson og produsent Mark Johnson med følge på tur for å gjøre opptak.

Foto: Lone Mariell Kuhmunen / NRK

– Ta en titt. Hvordan kan man ikke like det? Det er ikke til å tro, utbryter Hollywood-stjernen Christoph Waltz, og ser utover Hellmofjorden i Tysfjord.

Etter noen dager med filminnspilling i Lofoten kom Hollywood til Tysfjord i strålende vær. Og skuespillerne har latt seg imponere av den spektakulære naturen.

– Man tenker ikke når man står på en flåte mitt på fjorden, du bare åpner øynene. Det er mer enn nok, legger Waltz til.

Filmstjernen er kjent for for blant annet filmene Inglourious Basterds, Django Unchained og som superskurken i James Bond-film.

Christoph Waltz

Christoph Waltz på flåta hvor han beundrer naturen i Hellmofjorden i Tysfjord.

– Spektakulære opptak

Mark Johnson

– Det finnes ikke noen steder som norge. Der helt spektakulært, sier produsent Mark Johnson.

Foto: Lone Mariell Kuhmunen / NRK

I fem dager har filmgiganten Paramount spilt inn Hollywood-filmen Downsizing med Matt Damon i hovedrollen. En film som, etter det NRK erfarer, koster rundt 700 millioner kroner å produsere.

Og produsenten er strålende fornøyd med opptakene.

– Jeg tror filmen kommer til å gjøre fantastiske ting for turismen her. Jeg har allerede sett opptakene som vi har gjort, og de er spektakulære, sier produsent Mark Johnson.

– Jeg tror folk som ser filmen vil tenke at de må reise til Norge.

Innspilling av filmen Downsizing

Innspillingen av filmen «Downsizing» i Hellmofjorden i Tysfjord styres fra skipet «Edda Fides».

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Steinar Jøraandstad

Location Manager, Steinar Jøraandstad, mener at kommunene må ta i mot store filmprosjekter med åpne armer.

Foto: Lone Mariell Kuhmunen / NRK
Filmen er skrevet spesielt for opptak i Norge, forklarer Johnsen, som tror at hele 15-20 minutter av filmen vil være fra Norge.

Flere storfilmer

Nå tror produsentene at storfilmen kan rydde vei for flere internasjonale filminnspillinger i Norge.

– Denne filminnspillingen tror jeg på mange måter er som en banebryter for flere kommende filmer. Den er med på å legge et nivå på hva de store guttene der ute ønsker seg, mener Steinar Jøraandstad, Location Manager.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK