Språket hans snakkes ikke lenger i Norge – snart dukker det opp på vegskilt

– Det vil gi tilbake stoltheten over språket. Det blir verdsatt og synliggjort, mener Jørn Magnus Rivojen (66).

Han er styreleder for Hemnes umesamiske forum i Nordland. Rivojen har ikke gitt opp håpet om å blåse liv i språket igjen i Norge.

I dag snakkes umesamisk og pitesamisk av noen få personer i Sverige. Språkene er av Unesco klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten utdødd.

Fra i år kan disse språkene likevel også bli synlige i Norge.

Kulturdepartementet endrer forskriftene til stedsnavnloven, slik at også ume- og pitesamiske stedsnavn kan brukes på kart og vegskilt.

Det er ikke ett sekund for tidlig, mener Rivojen.

– Umesamisk og pitesamisk har altfor lenge havnet i skyggen av nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, sier han.

– Må nå ut til ungdom

Rivojen opplever det som en stor anerkjennelse at det umesamiske språket etterhvert kommer til å synes langs vegene i Hemnes kommune.

Likevel vil denne skiltingen være litt symbolsak. Han synes det viktigste å ikke gi opp håpet om at språket og kan høres igjen også i Norge.

– En av sønnene mine vil studere i Umeå Sverige. Den planen står dessverre i stampe inn til videre på grunn av koronaen. Han ønsker å lære umesamisk, slik at språket kan gis videre til neste generasjon, forteller Rivojen.

66-åringen er opptatt av å få med de unge i språkarbeidet.

– Vi må forsøke å nå ut til ungdommen. Det prøver vi blant annet med å ta i bruk spillteknologi. Det er pådrivere på norsk og svensk side som jobber med dette, sier han.

• Les også: Språkkampen har ikke vært nytteløs

– På tide

Stedsnavn skal tas vare på som språklige kulturminner. Det poengteres i forskriftene til stedsnavsnloven.

Kulturminister Abid Raja håper dette vil løfte frem to truede språk.

– Det har ikke vært mulig å synliggjøre umesamisk og pitesamisk før. Nå når Sametinget har jobbet med rettskrivingen for språkene, er det på tide å ta de i bruk på skilt og kart, sier Raja.

Han tror denne muligheten vil inspirere de som ønsker å ta i bruk språkene.

• Les også: Lar seg begeistre: – Fristet til å lære meg samisk

Reiser navnesaker

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen gleder seg stort over at det snart kan skiltes på umesamisk og pitesamisk.

– Det er fantastisk. Jeg tror hele det samiske språkmiljøet gleder seg sammen med meg, sier han.

Det store mangfoldet av samiske språk er viktig for Sametinget.

Etter at nye forskrifter er på plass, vil Sametinget bidra til at kommunene i de umesamiske og pitesamiske områdene, får forslag om hvilke stedsnavn som også bør skiltes på disse to samiske språk.

– Sametinget vil vurdere et større initiativ for å få reist flere navnesaker. Det vil føre til flere skilt på disse språkene, sier Mikkelsen.

• Les også: Sametingspresidenten: – Samisk språk erobrer nye arenaer

Høringsfrist i april

Stedsnavnloven ble endret i 2019. For å inkludere de to truede samiske språkene endres nå forskriftene til denne loven.

Utdrag fra forslag til ny forskrift:

• «For samiske stadnamn skal det takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskriving i nordsamisk, lulesamisk, skoltesamisk, umesamisk, pitesamisk eller sørsamisk.

• Les også: Roman (34) fremmer et truet språk med musikk
• Les også: Samenes nasjonaldag må feires digitalt – festen på Oslo rådhus avlyses
• Les også: Drømmen om sin egen kofte