Hopp til innhold

Språket hans snakkes ikke lenger i Norge – snart dukker det opp på vegskilt

Stedsnavnloven endres. Da kan det også skiltes på ume- og pitesamisk. Dette er viktige kulturminner, mener regjeringen.

Jørn Magnus Rivojen Langseth

GIR IKKE OPP: Umesamiske Jørn Magnus Rivojen gir ikke opp håpet om språkrevitalisering også i Norge.

Foto: Privat

– Det vil gi tilbake stoltheten over språket. Det blir verdsatt og synliggjort, mener Jørn Magnus Rivojen (66).

Han er styreleder for Hemnes umesamiske forum i Nordland. Rivojen har ikke gitt opp håpet om å blåse liv i språket igjen i Norge.

I dag snakkes umesamisk og pitesamisk av noen få personer i Sverige. Språkene er av Unesco klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten utdødd.

Fra i år kan disse språkene likevel også bli synlige i Norge.

Kulturdepartementet endrer forskriftene til stedsnavnloven, slik at også ume- og pitesamiske stedsnavn kan brukes på kart og vegskilt.

Det er ikke ett sekund for tidlig, mener Rivojen.

– Umesamisk og pitesamisk har altfor lenge havnet i skyggen av nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, sier han.

Kart over samiske språk- og kulturområder

UMESAMISK OG PITESAMISK: På dette kartet ser du hvor i Norge man tradisjonelt har snakket umesamisk og pitesamisk. I dag er det et fåtall som forstår litt av disse språkene i Norge.

– Må nå ut til ungdom

Rivojen opplever det som en stor anerkjennelse at det umesamiske språket etterhvert kommer til å synes langs vegene i Hemnes kommune.

Likevel vil denne skiltingen være litt symbolsak. Han synes det viktigste å ikke gi opp håpet om at språket og kan høres igjen også i Norge.

– En av sønnene mine vil studere i Umeå Sverige. Den planen står dessverre i stampe inn til videre på grunn av koronaen. Han ønsker å lære umesamisk, slik at språket kan gis videre til neste generasjon, forteller Rivojen.

66-åringen er opptatt av å få med de unge i språkarbeidet.

– Vi må forsøke å nå ut til ungdommen. Det prøver vi blant annet med å ta i bruk spillteknologi. Det er pådrivere på norsk og svensk side som jobber med dette, sier han.

 Jørn Magnus Rivojen.

PÅDRIVER FOR DET UMESAMISKE: Jørn Magnus Rivojen er også styreleder for Hemnes umesamiske forum. Stedsnavn som Korgen, Bjerke og Hemnes er eksempler på navn som også kan skiltes på umesamisk.

Foto: Privat

– På tide

Stedsnavn skal tas vare på som språklige kulturminner. Det poengteres i forskriftene til stedsnavsnloven.

Kulturminister Abid Raja håper dette vil løfte frem to truede språk.

Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.

STYRKER TRUEDE SPRÅK: – Forskriftsendringen vil føre til at det offentlige kan ta i bruk umesamisk og pitesamisk på skilt i det samiske språkområdet. – Jeg tror dette vil være til inspirasjon for dem som ønsker å ta i bruk språket, sier Abid Raja.

Foto: Ilja C. Hendel

– Det har ikke vært mulig å synliggjøre umesamisk og pitesamisk før. Nå når Sametinget har jobbet med rettskrivingen for språkene, er det på tide å ta de i bruk på skilt og kart, sier Raja.

Han tror denne muligheten vil inspirere de som ønsker å ta i bruk språkene.

Reiser navnesaker

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen gleder seg stort over at det snart kan skiltes på umesamisk og pitesamisk.

– Det er fantastisk. Jeg tror hele det samiske språkmiljøet gleder seg sammen med meg, sier han.

Mikkel Eskil Mikkelsen

KOMMUNER OG ETATER: Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen oppfordrer offentlige etater i de umesamiske og pitesamiske områdene i Norge, til å skilte også på disse to samiske språkene.

Foto: Tor Egil Rasmussen / NRK

Det store mangfoldet av samiske språk er viktig for Sametinget.

Etter at nye forskrifter er på plass, vil Sametinget bidra til at kommunene i de umesamiske og pitesamiske områdene, får forslag om hvilke stedsnavn som også bør skiltes på disse to samiske språk.

– Sametinget vil vurdere et større initiativ for å få reist flere navnesaker. Det vil føre til flere skilt på disse språkene, sier Mikkelsen.

Høringsfrist i april

Stedsnavnloven ble endret i 2019. For å inkludere de to truede samiske språkene endres nå forskriftene til denne loven.

Utdrag fra forslag til ny forskrift:

  • «For samiske stadnamn skal det takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskriving i nordsamisk, lulesamisk, skoltesamisk, umesamisk, pitesamisk eller sørsamisk.
Skilt på umesamisk

UMESAMISK: I Sverige kan man se vegskilt der stedsnavn også er skrevet på umesamisk. Endringer i forskriftene til stedsnavnsloven i Norge er ute på høring fram til begynnelsen av april.

Foto: Jenny Israelsson Skoglund / SR

Korte nyheter

  • Karasjoks kvenske navn ute på høring

    Språkrådets kvenske stedsnavntjeneste har reist navnesak om det kvenske navnet på tettstedet Karasjok og elva Kárásjohka.

    Lokale organisasjoner og personer med tilknytning til stedsnavn oppfordres til å gi innspill.

    Her er forslagene.

    Stedet: Kaarasjoki

    Elva: Kaarasjoki

    Høringsfrist er 01.08.2024.

    Loga sámegillii

    Kárášjoga gielda - Karasjok kommune
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Kárášjoga kveanagiel báikenamma gulaskuddamis

    Giellaráđi kveanagiel báikenammabálvalus lea álggahan kveananammaášši Kárášjoga báikegotti ja Kárášjoga joga nama hárrái.

    Dá leat giellaráđi gaskaboddasaš kvenalaš nammarávvagat.

    Báikenamma: Kaarasjoki

    Joga namma: Kaarasjoki

    Gulaskuddanáigemearri lea 01.08.2024.

    Les på norsk

    Karasjok rådhus
    Foto: Stian Strøm / NRK
  • Niillas Holmberg ble æresdoktor

    Multikunstneren Niillas Holberg (33) ble i helga hedret til æresdoktor i kunst ved Lappi universitet i Roavvenjárga/Rovanniemi.

    Holmberg har fått utmerkelsen for sitt arbeid for samiske rettigheter.

    Han sier at utmerkelsen oppmuntrer ham til å fortsette med sitt arbeid.

    – Dette betyr at mange verdsetter det jeg har gjort. Det er veldig bra. Med stor takknemlighet tar jeg imot æresutmerkelsen, sier Holmberg.

    Flere samer har før dette blitt utnevnt til æresdoktor ved Lappi universitet, blant annet Nils-Aslak Valkeapää eller Áillohaš, Ilmari Mattus, Ristenrávdná Magga, Petteri Laiti, Samuli Aikio og Matti Morottaja.

    Loga sámegillii

    Niillas Holmberg
    Foto: Ođđasat / Yle