Språket hans snakkes ikke lenger i Norge – snart dukker det opp på vegskilt

Stedsnavnloven endres. Da kan det også skiltes på ume- og pitesamisk. Dette er viktige kulturminner, mener regjeringen.

Jørn Magnus Rivojen Langseth

GIR IKKE OPP: Umesamiske Jørn Magnus Rivojen gir ikke opp håpet om språkrevitalisering også i Norge.

Foto: Privat

– Det vil gi tilbake stoltheten over språket. Det blir verdsatt og synliggjort, mener Jørn Magnus Rivojen (66).

Han er styreleder for Hemnes umesamiske forum i Nordland. Rivojen har ikke gitt opp håpet om å blåse liv i språket igjen i Norge.

I dag snakkes umesamisk og pitesamisk av noen få personer i Sverige. Språkene er av Unesco klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten utdødd.

Fra i år kan disse språkene likevel også bli synlige i Norge.

Kulturdepartementet endrer forskriftene til stedsnavnloven, slik at også ume- og pitesamiske stedsnavn kan brukes på kart og vegskilt.

Det er ikke ett sekund for tidlig, mener Rivojen.

– Umesamisk og pitesamisk har altfor lenge havnet i skyggen av nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, sier han.

Kart over samiske språk- og kulturområder

UMESAMISK OG PITESAMISK: På dette kartet ser du hvor i Norge man tradisjonelt har snakket umesamisk og pitesamisk. I dag er det et fåtall som forstår litt av disse språkene i Norge.

– Må nå ut til ungdom

Rivojen opplever det som en stor anerkjennelse at det umesamiske språket etterhvert kommer til å synes langs vegene i Hemnes kommune.

Likevel vil denne skiltingen være litt symbolsak. Han synes det viktigste å ikke gi opp håpet om at språket og kan høres igjen også i Norge.

– En av sønnene mine vil studere i Umeå Sverige. Den planen står dessverre i stampe inn til videre på grunn av koronaen. Han ønsker å lære umesamisk, slik at språket kan gis videre til neste generasjon, forteller Rivojen.

66-åringen er opptatt av å få med de unge i språkarbeidet.

– Vi må forsøke å nå ut til ungdommen. Det prøver vi blant annet med å ta i bruk spillteknologi. Det er pådrivere på norsk og svensk side som jobber med dette, sier han.

 Jørn Magnus Rivojen.

PÅDRIVER FOR DET UMESAMISKE: Jørn Magnus Rivojen er også styreleder for Hemnes umesamiske forum. Stedsnavn som Korgen, Bjerke og Hemnes er eksempler på navn som også kan skiltes på umesamisk.

Foto: Privat

– På tide

Stedsnavn skal tas vare på som språklige kulturminner. Det poengteres i forskriftene til stedsnavsnloven.

Kulturminister Abid Raja håper dette vil løfte frem to truede språk.

Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.

STYRKER TRUEDE SPRÅK: – Forskriftsendringen vil føre til at det offentlige kan ta i bruk umesamisk og pitesamisk på skilt i det samiske språkområdet. – Jeg tror dette vil være til inspirasjon for dem som ønsker å ta i bruk språket, sier Abid Raja.

Foto: Ilja C. Hendel

– Det har ikke vært mulig å synliggjøre umesamisk og pitesamisk før. Nå når Sametinget har jobbet med rettskrivingen for språkene, er det på tide å ta de i bruk på skilt og kart, sier Raja.

Han tror denne muligheten vil inspirere de som ønsker å ta i bruk språkene.

Reiser navnesaker

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen gleder seg stort over at det snart kan skiltes på umesamisk og pitesamisk.

– Det er fantastisk. Jeg tror hele det samiske språkmiljøet gleder seg sammen med meg, sier han.

Mikkel Eskil Mikkelsen

KOMMUNER OG ETATER: Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen oppfordrer offentlige etater i de umesamiske og pitesamiske områdene i Norge, til å skilte også på disse to samiske språkene.

Foto: Tor Egil Rasmussen / NRK

Det store mangfoldet av samiske språk er viktig for Sametinget.

Etter at nye forskrifter er på plass, vil Sametinget bidra til at kommunene i de umesamiske og pitesamiske områdene, får forslag om hvilke stedsnavn som også bør skiltes på disse to samiske språk.

– Sametinget vil vurdere et større initiativ for å få reist flere navnesaker. Det vil føre til flere skilt på disse språkene, sier Mikkelsen.

Høringsfrist i april

Stedsnavnloven ble endret i 2019. For å inkludere de to truede samiske språkene endres nå forskriftene til denne loven.

Utdrag fra forslag til ny forskrift:

  • «For samiske stadnamn skal det takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskriving i nordsamisk, lulesamisk, skoltesamisk, umesamisk, pitesamisk eller sørsamisk.
Skilt på umesamisk

UMESAMISK: I Sverige kan man se vegskilt der stedsnavn også er skrevet på umesamisk. Endringer i forskriftene til stedsnavnsloven i Norge er ute på høring fram til begynnelsen av april.

Foto: Jenny Israelsson Skoglund / SR