Hopp til innhold

Roman (34) fremmer et truet språk med musikk

Musikk og kildinsamisk er den unge mannens største interesser.

Roman Jakovlev

MUSIKER: Roman Jakovlev liker tradisjonell joik fra Kolahalvøya. Nå ønsker han å gjøre joikene tilgjengelige for etterslekta.

Foto: Aleksander Paul / Frilans

– Dessverre er det ikke så mange som bryr seg om kildinsamisk. Derfor prøver jeg ved hjelp av musikken å få flere samer til å bry seg mer om språket og kulturen.

Roman Jakovlev - Jienat Lujávrris

CD-PLATE: Roman Jakovlev gir ut plata Jienat Lujávrris.

Foto: Aleksander Paul / Frilans

For to måneder siden gav Roman Jakovlev ut CD-plata «Jienat Lujávrris» (Lyder fra Lovozero). Her har han fornyet den avdøde samiske joikerens Pavla Konkova sine joiker.

Jakovlev har laget musikk og spiller gitar og piano på plata.

Konkova sin mest kjente joik er «Modjás Katrin», som Mari Boine har gjort kjent.

– Plata er blitt bra og jeg har lært mye gjennom dette arbeidet, sier Jakovlev.

Språkmektig mann

Foreldrene til Roman har ikke noe særlig interesse for musikk, men han fant ut som barn at han ville bli med på et musikkurs.

– Først spilte jeg trekkspill. Senere har jeg lært å spille andre instrumenter, forteller Jakovlev.

Roman Jakovlev

MUSIKKØRE: Roman Jakovlev har selv lært å spille både piano og gitar.

Foto: Aleksander Paul / Frilans

Han ble interessert i sin etniske bakgrunn først etter at han ble voksen.

– Jeg lurte en gang på hvorfor jeg var så dyktig å klare meg ute i naturen. Da oppdaget jeg at forklaringen måtte være at jeg er same, sier Jakovlev og smiler.

Først reiste han til Norge for å lære seg nordsamisk. Nå har han begynt å lære seg kildinsamisk.

Han har også fått med seg flere til å fremme det kildinsamiske språket. En av disse er hans gode venn Jarsem Galkin.

Sammen satser de nå på å synliggjøre språket gjennom moderne musikk.

Kameraten rapper. Roman Jakovlev selv står for musikken og låtskrivingen.

Et truet språk

Kildinsamisk er på UNESCOs liste over alvorlig truede språk. Mindre enn 700 mennesker behersker språket.

De fleste språkbrukerne er eldre mennesker. Roman og hans venn Jarsem er blant de yngste.

– Det ser ut til å være umulig å finne ut de riktige tallene for hvor mange i Russland som behersker samisk, forklarer direktør Tatjana Sechko Lovozeros etniske samiske senter.

Tatjana Sečko

USIKRE TALL: Senterleder Tatjana Sechko sier at antall samisktalende på Kolahalvøya er usikkert.

Foto: Aleksander Paul / Frilans

På grunnskolen i Lovozero er ikke kildinsamisk et obligatorisk fag. 30 elever har samisk som valgfag èn time i uka. I den videregående skolen er det ingen samisktilbud.

Nå og da holdes det kurs i kildinsamisk for voksne og barn flere plasser på Kolahalvøya.

– Noen snakker bra samisk og bruker språket daglig. Andre igjen forstår, men snakker ikke språket. Så har du de som forstår noen få ord. De sier at de behersker språket, selv om de ikke gjør det, forklarer Sechko.

«Look to Norway»

Det er publisert få bøker på kildinsamisk. På radio eller TV er det ingen jevnlige tilbud på samisk.

Det er heller ingen nettside eller avis som tilbyr nyheter eller aktualiteter på kildinsamisk.

Lovozero grunnskole

IKKE OBLIGATORISK: På grunnskolen i Lovozero er det mulig å lære seg kildinsamisk, men bare som valgfag.

Foto: Aleksander Paul / Frilans

Unesco har kartlagt verdens rundt 6000 språk. Her går det frem at halvparten av språkene kan forsvinne hvis noe ikke gjøres.

– Samer i Norge har lang erfaring i å lære samisk og å skrive lærebøker. Vi må lære av dem, mener Roman Jakovlev.

Korte nyheter

  • NSR ii leat duhtavaš bušeahttaárvalusain: – Sámi áigumušaid haga

    Les på norsk.

    Sámedikki stuorámus bellodat, NSR, ii gal leat duhtavaš Ráđđehusa stáhtabušeahttaárvalusain.

    Sámedikki parlamentáralaš jođiheaddji, Anne Henriette Nilut (NSR), oaivvilda ahte dat lea «menddo heitot».

    Ávžžuhusas čállá son ahte sámegiella, kultuvra ja servodat eai vuoruhuvvo bušeahttaevttohusas.

    – Duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna ferte čuovvoluvvot duohta áŋgiruššamin, ja Sámediggi lea deháleamos neavvu mii stáhtas lea njulget dan vearrivuođa. Danin mis leat ollu stuorát vuordámušat stáhtabušehttii go maid ráđđehus dás ovddida, mas Sámediggi ii oaččo lassáneami, dadjá Nilut.

    Anne Henriette Nilut
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen
  • NSR er misfornøyd med budsjettforslaget: – Uten samiske ambisjoner

    Det største partiet på Sametinget, NSR, er sterkt kritisk til regjeringens budsjettforslag.

    Parlamentarisk leder på Sametinget, Anne Henriette Nilut (NSR), mener regjeringens budsjettforslag er «for dårlig».

    I en appell skriver hun at samisk språk, kultur og samfunn ikke prioriteres i budsjettforslaget.

    – Sannhets- og forsoningskommisjonen må følges opp med reelle satsninger, og Sametinget er det viktigste redskapet staten har til å rette opp i uretten. Derfor har vi mye større forventninger til statsbudsjettet enn det regjeringen legger frem her, hvor Sametinget ikke får økninger, skriver Nilut.

  • UiT om forslaget til statsbudsjett: – Fornøyd

    – Det er som forventet at vår sektor ikke er budsjettvinner. Men vi er likevel fornøyde.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT får en bevilgning på 4,277 milliarder kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

    Justert for lønns- og prisvekst er dette 1,18 prosent mindre enn universitetet har i årets statsbudsjett.

    – Vi hadde forberedt oss på et større kutt, så vi ser oss fornøyde sier rektor Dag Rune Olsen til NRK.

    Regjeringen vil ha mer klimaovervåking, polarforskning og tilstedeværelse i nord, og UiT får en nøkkelrolle for flere nasjonale satsinger.

    – Vi har også tatt høyde for at den demografiske utviklingen gjør at noen færre avlegger eksamen ved UiT.

    – Desto mer gledelig er det å se at regjeringen med dette statsbudsjettet viser at UiT har en særskilt rolle som kunnskapsleverandør om nordområdene, for at Norge skal ligge i forkant av en ny geopolitisk situasjon og raske klimaendringer, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

    Da regjeringen la fram nordområdestrategien Norge i Nord, ble det klart den vil finansiere forskningsprosjektet Polhavet 2050 med én milliard over de ti neste årene.

    UiT skal være med å lede prosjektet, som har samlet 18 vitenskapelige institusjoner for å forske på konsekvensene av at Polhavet smelter og blir isfritt store deler av året.

    I statsbudsjettet beholder UiT 20 millioner kroner for å drive COAT, systemet som overvåker og varsler klimaendringene i nord. Finansieringen av COAT har vært usikker de seneste årene og kommet på statsbudsjettet etter forhandlinger fram til et budsjettforlik.

    Nå ligger midlene inne i budsjettforslaget fra regjeringen. Rektor Dag Rune OIsen tror det betyr at regjeringen vil satse mer på COAT.

    – De løpende rapportene fra COAT er viktig for naturbaserte næringer i nord. Oppdatert kunnskap om is- og snøforhold, gjengroing og tining av permafrost er nødvendig også for Forsvaret, som skal ha økt aktivitet i et område der klima og natur endres raskt.

    rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.
    Foto: David Jensen/UiT