Språkkampen har ikke vært nytteløs

Finn Strand har i 20 år kjempet for et alvorlig truet språk. Det har gitt resultater.

Finn Strand

STÅR PÅ: 80-årige Finn Strand hviler ikke på sine laurbær, selv om enkelte elementer i arbeidet for å synliggjøre pitesamisk språk og kultur begynner å falle på plass.

Foto: Sander Andersen| / NRK

– Kampen for språket er det viktigste.

Det sier Finn Strand til NRK.

Framtida ser nok lysere ut nå. Det gleder og inspirerer ham.

– Men vi kan likevel ikke slutte å arbeide.

Strand viser stolt fram det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe i Beiarn i Nordland.

Han har rundet 80 år, men er fortsatt i full vigør, og tar ennå i et tak om det skulle være nødvendig. Om så bare for å sikre seg at det går riktig for seg.

Han har vært sterk i troen på at det pitesamiske språket skal gjenopplives på norsk side, og han vil gjerne vise at den pitesamiske kulturen er minst like mye verdt som andre samiske kulturer. Den troen har aldri sluppet taket i ham.

I over 20 år har han hatt omsorg for det som ligger hans hjerte nærmest.

I dag kan Finn Strand vise til et samisk senter som ivaretar det han har arbeidet for i flere tiår.

MYE ARBEID: Finn Strand kan se tilbake på årrekker med mye arbeid.

Foto: Sander Andersen / NRK

Blåse liv

– Tømmerveggene er fantastiske greier. Så lite sprukket. Se hvor fine de er.

Finn Strand viser meg rundt i Duoddara Ráfe mens han ivrig beretter om alt det arbeidet de har hatt med den gamle lensmannsgården i bygda.

For målet med å kjøpe den gamle lensmannsgården, for ganske nøyaktig 20 år siden, var å igangsette arbeidet med å blåse liv i det nesten utdødde språket, og fremme den pitesamiske kulturen. I tillegg ville de samle inn og ta vare på kulturhistoriske verdier. Og til alt dette var det jo behov for plass.

Skutt fart

I dag er det knapt tretti som kan pitesamisk. Alle bor på svensk side av riksgrensen. Arbeidet med å revitalisere språket har vart i noen år, og de siste årene har det virkelig skutt fart.

For fire år siden ble den pitesamisk ordboka lansert , og i fjor fikk pitesamisk et offentlig godkjent skriftspråk. Det har åpnet flere muligheter.

De første språkkursene har vært avholdt.

I mars i år ble den første boka på pitesamisk utgitt, og ei barnebok er nå på trappene. Alt dette er resultat av hardt og målrettet arbeid.

Buvvda. Finn Strand har tydeligvis mange kamper igjen før han gir seg. Ett av dem er å få det pitesamiske navnet på fylkeshovedstaden.

SKILTDRØM: Finn Strand har tydeligvis mange kamper igjen før han gir seg. Ett av dem er å få opp skiltet med det pitesamiske navnet på fylkeshovedstaden.

Foto: Sander Andersen / NRK

Det som forandret alt

Men veien til det vi ser i dag har vært både hard og kronglete. Fornorskningen av samene gjorde seg gjeldende i Beiarn også.

Finn Strand visste om sin egen bakgrunn, men lot være å fortelle det til etterkommerne. Det angrer han på.

– Det var en lærer på skolen i Beiarn som spurte mi datter om hun visste at hennes far har samiske røtter. For det hadde jo ikke jeg fortalt henne noe om, forteller Finn Strand med beklagende stemme.

Det gjorde meg ikke godt at jeg ikke har fortalt henne det tidligere, for hun burde jo få greie på det.

Akkurat den hendelsen forandret, nær sagt, livet til Finn Strand.

Første initiativ

En liten reinflokk var kimen til dannelsen av den første pitesamisk foreningen. Målet da var å få rede på eierskapet til disse reinene. Medlemmene var ikke i tvil om at den reinflokken tilhørte de pitesamene som ennå drev med rein noen tiår før dette. Men det gikk ikke som medlemmene der hadde sett for seg.

Denne første pitesamiske foreningen i moderne tid var opptakten til det vi ser resultat av i dag.

Innenfor tømmerveggene i den ærverdige lensmannsgården i Beiarn viser Finn Strand fram en del kulturhistoriske gjenstander.

HISTORISK: Tømmerveggene i den ærverdige lensmannsgården danner et fint bakteppe til de mange gjenstandene som er samlet inn fra det pitesamiske området.

Foto: Sander Andersen / NRK

Året etter at Finn Strand tok initiativ til et møte med ledelsen av denne foreningen, skiftet den ærverdige lensmannsgården i Beiarn eiere.

– Når jeg da kom i kontakt med lederen av denne foreningen inviterte jeg ham til Beiarn, og vi ble enige om at vi trengte et samisk senter i Beiarn, forteller Finn Strand.

Finansieringen av kjøpet av den gamle lensmannsgården på 717.000, ble løst ved lån der enkelte medlemmer stilte seg som kausjonister.

– Men det er jo ikke slik det skal være at vi som privatpersoner skal stå for dette. Etter et møte på Árran fikk vi da fylket og Sametinget med på å opprette en stiftelse og få dette i mere ordentlige former. Og det var starten på det vi ser her i dag, sier Finn Strand stolt.

Selv om finn Strand er spent på hva fremtiden bringer for det pitesamiske, kan den tidligere styrelederen i Duoddara Ráfe lene seg tilbake.

– Men skal det være noen fremtid, må vi også få yngre krefter med i det videre arbeidet.

Uvurderlig arbeid

Daglig leder i det pitesamiske senteret Duoddara ráfe Stig Morten Kristensen setter stor pris på det arbeidet som Finn Strand, sammen med andre, gjorde for å fremme det pitesamiske.

Stig Morten Kristensen

RAPPORT: Stig Morten Kristensen avventer en rapport om fremtiden og mulighetene for det pitesamiske språket, og er svært takknemlig for det arbeidet som er gjort av ildsjelene.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det engasjementet som er vist i mange år er uvurderlig, særlig når det gjelder dannelsen av pitesamisk forening og etableringen av Duoddara ráfe, og det arbeidet han har stått i første rekke for; å fremme det pitesamiske språket. Uten den innsatsen har ikke det pitesamiske språket vært normert.