Hopp til innhold

Sametingspresidenten: – Samisk språk erobrer nye arenaer

Under den siste talen som sametingspresident var det en stolt Aili Keskitalo som gledet seg over at samiske språk er og blir mer synlig i offentligheten.

Aili Keskitalo ođđajagisárdni

NYTTÅRSTALE: Sametingspresidenten strålte i ny lulesamisk kofte da hun holdt nyttårstale på NRK1 første nyttårsdag.

Foto: Vaino Rensberg

– Til neste år kan vi kanskje begynne å reise mer igjen, og da vil vi få se samiske skilt både ved grenseovergangene og på flyplassene i nord, og de nye passene eller id-kortene våre vil ha samisk tekst, sa Aili Keskitalo.

I nyttårstalen som ble sendt på NRK1 første nyttårsdag hedret hun Lemet Máhtte Eira Sara som har brukt fritiden sin til å oversatte verdens største dataspill Minecraft til samisk.

For dette fikk han den samiske språkprisen Giellalokten under språkuka i høst.

– Samisk språk erobrer nye arenaer. Nå skal han lære ungdom å fly med drone på samisk, sa Keskitalo.

Se talen her:

Sametingets president taler til folket fra Sametinget.

Sametingets president taler til folket fra Sametinget.

Samer må anerkjennes

I talen satt hun også fokus på samehetsen som mange samer fortsatt opplever.

Nylig ble den unge jenta Anne-Marie Dorph angrepet for å snakke samisk på bussen i Tromsø.

Dette førte til «Doarvái dál/ Nok nu»-kampanjen på sosiale medier, hvor mange har tatt avstand fra samehets.

Det har vært en glede å se hvor mange som har støttet kampen med å si at det er nok nå. Bak skjellsordene ligger gamle fordommer og systematisk diskriminering av samiske rettigheter, sa Keskitalo.

Les mer: Samehets, diskriminering og rasisme mot samer

Hun sa at det er lett å legge ut en hashtag på sosiale medier, men at det krever mer å anerkjenne samiske rettigheter, tradisjoner, kunnskaper og rettssikkerhet.

– Hvis vi skal vi kunne leve og oppdra våre barn til å ha tillit til hverandre og myndighetene, så kan vi ikke godta at tilliten brytes gjennom urettferdige reguleringer, vedtak og dommer.

Bygge tillit

Keskitalo ber folk vise hverandre raushet, toleranse og kjærlighet, og jobbe litt hardere for å bygge tillit til hverandre.

– Vær den beste du kan mot deg selv og andre, og ha tro på Sápmi!

Hun oppfordret også folk til å tilgi seg selv og hverandre for det de ikke kan, fordi mange har prøvd å ta fra samene kulturarven og språkene.

– Vi må ikke påføre hverandre skyld og skam om noen trår feil, men bygge et fellesskap der det er godt og trygt å være same. Det er den beste beskyttelsen vi kan tilby våre barn og unge mot hets og urettferdighet.

Les mer: Fornorskningen av samene og kvenene

Ny kofte

Sametingspresidenten strålte i ny kofte da hun talte til folket via TV-skjermen.

Aldri før har vi sett sametingspresidenten fra Kautokeino i lulesamisk kofte.

Aili Keskitalo

LULESAMISK KOFTE: Aili Keskitalo viste seg for første gang offentlig med lulesamisk kofte, som hun hadde fått i 50 års gave fra mannen og hans familie i Tysfjord.

Foto: Vaino Rensberg

– Jeg vil hedre min mann og hans familie som har pyntet meg i dag, sier Keskitalo.

Selv om hun i over 20 år har hun vært gift med Nils Jørgen Nystø fra Tysfjord, var det først nå hun tok på seg kofta fra hans hjemtrakter. Kofta hadde hun fått i 50 års gave.

– Jeg føler at dette er en kjærlighetsgave fra min mann og hans familie og slekt, sier Keskitalo.

Dette var Keskitalos siste nyttårstale som sametingspresident. Til høsten er det sametingsvalg og Keskitalo har sagt at hun ikke ønsker å fortsette som president.

I talen oppfordret hun alle til å bruke stemmeretten.

– Ved å bruke stemmeretten din bidrar du til å bygge det samiske demokratiet og fellesskapet, sa Keskitalo.

Her er hele talen:

Korte nyheter

  • Saminor 3-undersøkelsen har «kick-off» i dag

    Saminor 3 har i dag avspark på den sørsamiske kulturfestivalen Rasten Rastah.

    Selv om undersøkelsene ikke setter i gang før i slutten av oktober, fikk besøkende teste sin egen gripestyrke og ta en titt inne i undersøkelsesvogna.

    Saminor 3 er en omfattende helse- og levekårsundersøkelse i områder med samisk og norsk bosetting, som består av spørreskjema og kliniske undersøkelser.

    Det er tredje gang Saminor gjennomføres.

    Faglig leder for prosjektet, Ann Ragnhild Broderstad, forteller at denne rundens undersøkelser er større og mer omfattende.

    – Vi har gjort en altfor dårlig jobb i det sør- og lulesamiske området tidligere, forteller Broderstad.

    – Derfor bestemte vi oss tidlig for at hvis vi noen gang skal gjøre Saminor på nytt, så skulle vi jobbe mye mer og få inn bedre data fra Trøndelag og Nordland, sånn at vi også får med minoriteten i minoriteten, legger hun til.

    Det skal blant annet tas blodprøver, EKG, måling av blodtrykk, puls og gripestyrke, hårprøver og urinprøver, forteller prosjektkoordinator, Isalill Finn.

    – Oppdraget vårt er å se på om det er forskjell i helse mellom den samiske og ikke-samiske befolkningen, sier Finn

    Undersøkelsen starter i Røros, og skal etter planen avsluttes i Sør-Varanger i desember 2025. Alle mellom 40-79 år i de inkluderte kommunene kan delta.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • Kultuvrskåvlå jådediddjevirgge ij la hájn virgádam

    Hábmera suohkan galggi nuppádis kultuvrskåvlå jådediddjevirgev almodit. Sivvan dási la Hábmera suohkanin ettjin oattjo náginav virggáj biejaduvvam vuostasj åhtsåmvuorruj, subtsas HR-oajvve Beate Bye Strand.

    Torgeir Steinsland (48) fáladuváj virgev, valla ittjij bargov sidá dan diehti gå bálkká l ilá nievret, suv mielas. Dav tjállá avijssa Avisa Nordland.

    – Mån dav dahkiv dan diehti gå bálkkáfálaldahka majt suohkanis oadtjuv lij 100.000 kråvnå vuollel gasskamærrásasj bálkká. Statistihkalasj guovdásjdåjmadagá milta la gasskamærrásasj bálkká åhpadusá ja åhpadime jådediddjijda 786.000 kråvnå jahkáj.

    Steinsland boahtá Hábmeris ja subtsas Hábmer la lagámus suv vájmmuj ja sihtá oassálasstet suohkanav åvddånahtátjit buorre láhkáj.

    – Luonndo ja moattegielakvuohta l aj ájnas manen åhtsiv. Muv mielas kulturskåvllå máhtá liehket ájnas oassálasste viehkedit julevsámegielav bisodittjat. Dat lij ájnas motivasjåvnnå manen virgev åhtsij.

    Svein Schultz virgev hiejtij gidágiesen.

    Hamarøy kulturskole
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Kárášjogaášši Alimusriektái

    Guoddaluslávdegoddi lea mearridan ahte Kárášjoga eananášši galga meannuduvvot Alimusrievttis.

    Finnmárkku Meahcceduopmostuollu celkkii duomustis 21.04.23 ahte Kárášjoga álbmot oamasta Kárášjoga eatnamiid.

    Finnmárkkuopmodat guoddali duomu, ja dál manna ášši Alimusriektái.

    Ášši galga meannuduvvot stuorakammaris, gos leat 11 duopmara. Dat dáhpáhuvvá dušše dalle go Alimusriekti oaivvilda ahte ášši lea erenoamáš dehálaš dahje váttis.

    Karasjok og Sametinget bilde tatt fra lufta.
    Foto: Benjamin Fredriksen