Hopp til innhold

Færre enn ti snakker språket – nå skal det reddes

Nå starter kampen om å få tilbake det umesamiske språket i Norge. – Kjempeviktig for oss, sier én av pådriverne.

Jørn Rivojen

Jørn Rivojen er veldig opptatt av både umesamisk kunst og språk. I tillegg lager han musikk som han håper på å få oversatt til umesamisk.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Det må satses hvis den umesamiske kulturen skal overleve, sier Jørn Rivojen.

Han er leder for den nyoppstartede umesamiske organisasjonen, Hemnes umesamiske forum, som skal nå kjempe for å ta tilbake det nærmest utdødde språket umesamisk.

– Vi ønsker å få språket tilbake, og gjøre det synlig igjen. Den ligger nede med brukket rygg.

Rivojen er forberedt på at det blir krevende å få tilbake et språk som nesten er borte.

– Men det er kjempeviktig for oss. Hvis vi kan bruke språket i hverdagen, så vil det gi oss en identitet. Det er ikke alle som kan drive med umesamisk håndverk eller teater.

Organisasjonen ble startet i juni i år, har omtrent 15 medlemmer, og holder til i Hemnes kommune i Nordland.

Trond Trosterud

Trond Trosterud er språkforsker og professor ved Institutt for kultur og språkvitenskap, Universitetet i Tromsø.

Foto: Linn Margrete Påve / Nrk Sápmi

Nærmest utdødd

Og situasjonen er svært dramatisk.

I 1993 var det rundt 20 personer som forstod umesamisk, ifølge UNESCO, som betegner språket som svært alvorlig truet eller nesten utdødd.

I dag er tallet langt lavere.

– Det er mindre enn ti personer som behersker umesamisk i dag, de fleste er eldre personer, forklarer språkforsker Trond Trosterud.

I Norge er språket allerede utdødd.

– Ingen forstår umesamisk i Norge, alle er på svensk side, sier Trosterud.

Ronja Marie Thorvaldsen

Ronja Marie Thorvaldsen er opptatt av å få lære seg umesamisk.

Foto: Privat

Føler seg litt på utsiden

En av dem som ønsker å lære seg umesamisk er Ronja Marie Thorvaldsen. For henne er det viktig å få lære sitt eget språk.

– Det vil bety svært mye for meg personlig. Man føler seg litt på utsiden hele tiden, og ikke god nok, om man ikke behersker samisk.

– Rana-regionen, hvor jeg er oppvokst, har en lang umesamisk historie. I dag er språket helt visket bort, til tross for at kulturen lever videre, og flere erkjenner seg som umesamiske.

Man kjenner på en sorg av å ikke ha språket sitt.

Ronja Marie Thorvaldsen
Jørn Rivojen

Jørn Rivojen er styreleder for Hemnes umesamiske forum.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Får hjelp fra Sverige

Jørn Rivojen forklarer at de vil løse mangelen med umesamisktalende i Norge med å hente personer fra Sverige for å gi nybegynneropplæring.

Og litt motstand møter han på veien.

– Uansett hvor man snur seg, så møter man kommentarer på om dette er noe vits.

Og til de som måtte lure på det, har han svaret klar.

– Da kan man jo spørre seg om hva som er vitsen med samisk i det hele tatt. Kan vi ikke greie oss med norsk? Og fortsette videre på den tanken om vi ikke bare kan ha engelsk i stedet for norsk, spør Rivojen retorisk.

Korte nyheter

  • Mindre elg skutt i år enn vanlig

    Nå er tiden for elgjakt men det er ikke blitt skutt like mange elg i år som vanlig

    Svein Nordsletta er en av disse som er på elgjakt i år og han sier

    – grunnen til at det er mindre elg i år er på grunn av bjørnen, vi har sett spor av mange bjørn i områdene som fotspor og bjøre bæsj, jeg har også snakket med andre jakt lag og de sier at der er elgene også like redde.

    Einar Asbjørnsen er leder i utmarksavdelingen i Fefo sier det har blitt en halvering fra sist elgjakt som var i 2020, og grunnen kan være at elgen forvalter seg litt i etterskudd og at Norge har hatt altfor høye kvoter, i Asbjørnsen er dems største mistenkte til dette er hva som skjer i finske grensa, hvor de har økt kvotene kraftig i Enare kommune siden 2017.

    Asbjørnsen forsetter med å fortelle hvilke tiltak Fefo vil eventuelt ta

    – Hva vi vil gjøre er å naturlig senke ned kvotene, og kanskje være mer spissa mot hvilke kategorier dyr vi skal felle, typiskt det vil være mer kalv og mindre voksne frie dyr på kvoten, et annet forhold som vil være naturlig å se næremere på er dialogen med finske myndigheter og vi har dialog der allerede, og vi ser for oss at det er aktuelt og ta opp den diskusjonen helt spesifikt og se om det er noe å gjøre i finsk side i tillegg

    Elgfamilie
    Foto: Leo_Avalon / Flickr.com
  • oahccu 2 millijovdna ruvdna gaskkustit sámi historjá

    Sii leike gilvun eará projeavttat Eurohpás, muhtto guovddáš Hattfjelldal oahccu 2 millijovdna kruvnna sin prošektii.

    Josefina Skerk lea beaivválašjođiheaddji sámi kulturguovddáš Sitji Jarane Hattefjelldalenis. son oahccu cavgileapmi ásahusa Kreativt Europa, dá lea eu prográmma kultuvra ja kreatiivva sektora. čađa Kreativt Europa oahccu norgga aktevrat dáidda, kultuvra, filbma ja TV oahccut doarjja internationála kulturovttasbargu.

    prošeakta mii dál fargga álgá lea oktasašprošeakta Nederland ja ovtta romalaš organisašuvdna Ungarnis. Prošeavtta namma lea Lingotell ja gávppašeapmi birra muitalit ođđa historjjá birra.

    Skerk dadjá – Mii sávvat ahtte olbmot álgit geavahit sámegiella ja caggat bajás olbmot gii háliidit geavahit su sámegiella. máinnastat ii leat maidege rádji mat sáhttá muitalit. Dat sáhttá leat árbevirolaš muitalus dahje muitalus don geavahat árgabeaivi. dii geat háliidit geahčalit sáhte muitalit su muitalus ja bargat áššedovdi olbmuide. čállá Helgelendingen

    Josefine Lundgren Skerk
    Foto: Olle Kejonen
  • Fovsen-duopmu: Dáhttot ráđđehusa guorahallat movt duopmu váikkuha eará huksemiidda

    Sosialisttalaš gurutbellodat (SG) / Sosialistisk Venstreparti (SV) ávžžuha Stuorradikki dáhttut ráđđehusa guorahallat makkár váikkuhusat Fovsen-duomus leat eará huksemiidda boazodoalloguovlluin.

    Evttohusa lea bellodat ovddidan ruvdnosárdne-debáhtas, mii dáid beivviid lea Stuorradikkis.

    – Mii oaivvildat ahte duomus leat váikkuhusat earret eará ruvkedoaimmaide Riehpovuonas Finnmárkkus, ja maiddái sierranas plánejuvvon bieggafápmoprošeavttaide Norggas, lohká bellodaga stuorradiggeáirras, Lars Haltbrekken.

    Ii leat vel dihtosis oažžu go SG/SV dása doarjaga eará bellodagain Stuorradikkis.

    Alimusriekti celkkii duomustis golggotmánus diibmá ahte bieggafápmohuksemat Jorpetjahke ja Roan guovlluin Trøndelágas rihkkot álgoálbmot vuoigatvuođaid. Nu ii leat bieggamillo konsešuvdna eai ge baggolotnunlobit lobálačča. Les også nyhetsmeldingen på norsk her.

    Storheia, august 2022
    Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK