Hopp til innhold

Færre enn ti snakker språket – nå skal det reddes

Nå starter kampen om å få tilbake det umesamiske språket i Norge. – Kjempeviktig for oss, sier én av pådriverne.

Jørn Rivojen

Jørn Rivojen er veldig opptatt av både umesamisk kunst og språk. I tillegg lager han musikk som han håper på å få oversatt til umesamisk.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Det må satses hvis den umesamiske kulturen skal overleve, sier Jørn Rivojen.

Han er leder for den nyoppstartede umesamiske organisasjonen, Hemnes umesamiske forum, som skal nå kjempe for å ta tilbake det nærmest utdødde språket umesamisk.

– Vi ønsker å få språket tilbake, og gjøre det synlig igjen. Den ligger nede med brukket rygg.

Rivojen er forberedt på at det blir krevende å få tilbake et språk som nesten er borte.

– Men det er kjempeviktig for oss. Hvis vi kan bruke språket i hverdagen, så vil det gi oss en identitet. Det er ikke alle som kan drive med umesamisk håndverk eller teater.

Organisasjonen ble startet i juni i år, har omtrent 15 medlemmer, og holder til i Hemnes kommune i Nordland.

Trond Trosterud

Trond Trosterud er språkforsker og professor ved Institutt for kultur og språkvitenskap, Universitetet i Tromsø.

Foto: Linn Margrete Påve / Nrk Sápmi

Nærmest utdødd

Og situasjonen er svært dramatisk.

I 1993 var det rundt 20 personer som forstod umesamisk, ifølge UNESCO, som betegner språket som svært alvorlig truet eller nesten utdødd.

I dag er tallet langt lavere.

– Det er mindre enn ti personer som behersker umesamisk i dag, de fleste er eldre personer, forklarer språkforsker Trond Trosterud.

I Norge er språket allerede utdødd.

– Ingen forstår umesamisk i Norge, alle er på svensk side, sier Trosterud.

Ronja Marie Thorvaldsen

Ronja Marie Thorvaldsen er opptatt av å få lære seg umesamisk.

Foto: Privat

Føler seg litt på utsiden

En av dem som ønsker å lære seg umesamisk er Ronja Marie Thorvaldsen. For henne er det viktig å få lære sitt eget språk.

– Det vil bety svært mye for meg personlig. Man føler seg litt på utsiden hele tiden, og ikke god nok, om man ikke behersker samisk.

– Rana-regionen, hvor jeg er oppvokst, har en lang umesamisk historie. I dag er språket helt visket bort, til tross for at kulturen lever videre, og flere erkjenner seg som umesamiske.

Man kjenner på en sorg av å ikke ha språket sitt.

Ronja Marie Thorvaldsen
Jørn Rivojen

Jørn Rivojen er styreleder for Hemnes umesamiske forum.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Får hjelp fra Sverige

Jørn Rivojen forklarer at de vil løse mangelen med umesamisktalende i Norge med å hente personer fra Sverige for å gi nybegynneropplæring.

Og litt motstand møter han på veien.

– Uansett hvor man snur seg, så møter man kommentarer på om dette er noe vits.

Og til de som måtte lure på det, har han svaret klar.

– Da kan man jo spørre seg om hva som er vitsen med samisk i det hele tatt. Kan vi ikke greie oss med norsk? Og fortsette videre på den tanken om vi ikke bare kan ha engelsk i stedet for norsk, spør Rivojen retorisk.

Korte nyheter

  • Fosen-rettssaken: Ba om frifinnelse

    I sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Fosen-aksjonistene i Oslo tingrett mandag, la aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning ned påstand om at de 13 tiltalte i saken frifinnes.

    I sin prosedyre viste han blant annet til at de tiltalte handlet slik de gjorde fordi de opplevde at det i denne saken ikke fantes alternative ytringsformer for å få sentrale myndigheter til å erkjenne at det pågikk et menneskerettighetsbrudd i Norge, og få myndighetene til å følge opp en enstemmig dom fra Høyesterett.

    – Etter vårt syn er disse handlingene de har foretatt, rettmessige i lys av den retten de har etter Grunnloven og EMK til å ytre seg i fred, sier Rønning.

    Han trakk også fram at folk som har engasjert seg i saken hadde skrevet kronikker, arrangert lovlige demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet leserinnlegg.

    Likevel hadde ikke regjeringen fått på plass en løsning som fikk menneskerettighetsbruddet til å opphøre.

    Aktoratet la fram påstand om at Fosen-aksjonistene bør straffes med bøter på 6000 kroner hver, eller fengsel i seks dager.

    12. april forkynnes dommen til de tiltalte.

  • 13 kunstnere fra Nordland får Statens kunstnerstipend

    12.000 kunstnere i alderen 20-80 år søkte om å motta Statens kunstnerstipend. Av dem har 13 fra Nordland fått det gjeve stipendet:

    Kristine Larmo

    Lasse Marhaug (bildet)

    Fredrik Tjærandsen

    Markus Johnsen Thonhaugen:

    Astrid Felicia Ardagh

    Thoralf Fagertun Karoline

    Una Moen

    Marianne Lauritsen

    Truls Krane Meby

    Cathinka Mæhlum

    Pernille Øiesvold Øien

    Marie Kristine Skogvang-Stork

    Mia Tian Stenbro

    Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Arnfinn Bjerkestrand, forteller at det var hard konkurranse for å motta stipend.

    – Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. De har gjort tøffe prioriteringer og svært mange kvalifiserte søkerere får avslag.

    Lasse Marhaug
    Foto: Presse