Hopp til innhold

–Fjordfisket bør forvaltes lokalt

– Fisken i fjordene må forbeholdes lokalbefolkningen. Derfor må Fjordfiskenemnda få bestemmende myndighet, og ikke bare være rådgiver i fiskeriforvaltningen.

Arne Pedersen

Fjordfiskenemnda skal blant annet vurdere årlig behov for tilleggskvantum av torsk i åpen gruppe og hvordan det best kan fordeles. Videre skal det vurdere unntak fra bestemmelsen som forbyr båter over 15 meter å fiske inne i fjordene. Illustrasjonsfoto

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det mener Torulf Olsen, leder i Bivdi - sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon.

Torulf Olsen

– Ingen andre enn Fjordfiskenemnda skal kunne bestemme hvordan ressursene i fjordene skal forvaltes, mener lederen i Bivdi, Torulf Olsen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

På det sjøsamiske strategimøtet på Storekorsnes i Altafjorden, lanserte han begrepet «territorielle rettigheter».

– Historisk sett har den sjøsamiske befolkningen og øvrig fjordbefolkningen i nord, alltid livnæret seg av ressursene i nærområdene. Da er det også naturlig at folket her kan få en mer avgjørende rolle i forvaltningen av fiskeressursene som finnes her, mener Olsen.

Han synes det er bra at det nyopprettede organet, Fjordfiskenemnda , endelig er kommet i funksjon.

– Men det er synd at den bare har en rådgivende funksjon. Dette kan vanskelig aksepteres, og Bivdi vil derfor jobbe for at nemnda også får avgjørende myndighet i saker som de har fått i mandat til å jobbe med.

Vil fjerne dispensasjonsordningen

I forbindelse med behandling av Kystfiskeutvalget , har Stortinget vedtatt å forby båter over 15 meter å fiske inne i fjordene . Samtidig er det blitt gitt dispensasjonsmuligheter, noe som Fiskeridirektoratet har benyttet seg av i flere områder.

Lederen i Bivdi, Torulf Olsen, vil ha slutt på dispensasjonspraksisen.

– Dersom dispensasjonsordningen ikke oppheves, vil vi være utsatt for evig press fra de store båteierne. Dette er en håndfull eksklusive havfiskere som ikke skyr noen midler for å rane fisket i fjordene. Ranet skjer i løpet av noen hektiske dager, og resultatet er tomme fjorder og ødelagt fauna, forklarer Olsen.

Og fortsetter:

– Slik kan vi ikke ha det mer. Derfor må dipsensasjonsordningen fjernes umiddelbart.

Vil pusse støvet av tidligere forslag

Også Kystfiskeutvalget hadde anbefalt en overføring av fiskeriforvaltning til regionalt nivå, kalt Finnmarks Fiskeriforvaltning. Etter forslaget skulle dette organet forvalte fiskeressursene i havet utenfor Finnmark ut til fire nautiske mil utenfor grunnlinjene.

I lovutkastet ble dette havområdet kalt for Finnmarkssonen, og det skulle legges særlig vekt på styrking av fjordfisket og fiske med mindre fartøyer og passive redskaper (småskalafiske).

I tillegg til kvotereguleringer, skulle dette organet også gi regler om fartøystørrelse og redskapsbruk i forvaltningsområdet.

Men forslaget ble enstemmig avvist av Stortinget til fordel for opprettelse av Fjordfiskenemnda. Nå vil lederen i Bivdi pusse støvet av dette forslaget.

– Men nødvendigvis ikke en ren kopi, forklarer Olsen.

Forholder seg til politiske vedtak

Fiskeridirektoratets regiondirektorat Hermod Larsen som er sekretær for Fjordfiskenemnda, sier at det ikke er umulig å gi organet også avgjørende myndighet slik lederen i Bivdi vil det.

– Alt er jo mulig her i verden. Men min rolle er å fronte regjeringens syn. I tillegg har et enstemmig storting sagt at Fjordfiskenemnda skal være et rådgivende organ, og at Nærings- og fiskeridepartementet skal ha det siste ordet i saker som nemnda behandler.

Avviser forslaget

Frank Bakke Jensen

Stortingsrepresentant Frank Bakke Jensen mener at det per dags dato ikke er aktuell politikk å gi Fjordfiskenemnda bestemmende myndighet.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Forslaget fra Bivdi blir kontant avvist av Høyres fiskeripolitisk talsmann, stortingsrepresentant Frank Bakke Jensen.

– Fisk er en nasjonal ressurs, og det vil være viktig at forvaltninga skjer i et helhetlig økologisk perspektiv. Derfor må vi fortsatt beholde dagens ordning med kun ett forvaltningsorgan, svarer Bakke Jensen.

Per dags dato tror han det knapt finnes politikere på Stortinget som kan tenke seg å fronte forslaget fra Bivdi.

– Og dersom det mot formodning skulle ble fremmet et slikt forslag, ville det nødig fått flertall.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK