Hopp til innhold

Småbåtfiskere frykter ny regjering

– Småbåtfiskere har ingen trygg fremtid dersom Siv Jensen og Erna Jensen får gjennomslag for FrPs og Høyres fiskeripolitikk i den nye regjeringen, mener Robin Fredrik Nilsen (29) fra Nervei i Gamvik kommune.

borgerlige partiledere

Med Siv Jensen og Erna Solberg i førersetet, kan fjordene igjen åpnes for seinotsnurpere, frykter fjordfiskere.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Han frykter for at disse partiene kan sørge for et nytt flertall på Stortinget, og reversere vedtaket om å forby båter over 15 meter å fiske innenfor fjordlinjen slik flertallet på Stortinget vedtok i fjor i forbindelse med Kystfiskeutvalgets utredning .

Stortingsflertallet besto den gang av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Etter valget sitter disse partiene i mindretall.

Lederne av de fire ikke-sosialistiske partiene Høyre, Fremskrittspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti sonderer nå dannelse av ny flertallsregjering.

Robin Nilsen, Nervei

For to år siden kjøpte Robin Fredrik Nilsen fiskebåt. Nå frykter fjordfiskeren fra Nervei at han må vike plass til seintosnurpere.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– For oss småbåtfiskere er det all grunn til å være på vakt. Dersom Høyre og Fremskrittspartiet får gjennomslag for sin politikk i den nye regjeringa, kan det i verstefall igjen bli fritt frem for store båter som seinotsnurpere å fiske i fjordene, mener Nilsen.

Og legger til:
– Av erfaring vet vi hva dette kan føre til. Da kan fjordene igjen tømmes for fisk på kort tid. Det ville vært et stort tilbakeskritt for bosettingen i sjøsamiske områder og langs kysten av Finnmark.

Fjordfisker Tor Mikkola fra Kvalfjord i Vest-Finnmark er enig.

– Vi har grunn til å frykte det nye flertallet, spesielt dersom Høyre og Fremskrittspartiet får det slik de vil det, mener Mikkola.

Høyre, FrP og KrF var imot det meste

Da Stortinget behandlet Kystfiskeutvalgets utredning i fjor, stemte H, FrP og KrF imot 15 meters-regelen. Motstanden ble begrunnet med at denne flåtegruppen tilfører landindustrien betydelige mengder råstoff og en slik regulering kunne gi store negative utslag for denne.

Disse partiene stemte også imot etablering av fjordfiskenemnd. De stemte også imot vektleggingsordninge i forbindelse med kvotetildeling. Flertallsvedtaket betyr at det ved tildeling av fiskekvoter skal legges vesentlig vekt på samisk bruk og hva denne bruken har å si for samisk lokalsamfunn.

– Selv om ikke alt ble slik vi hadde ønsket det, skapte flertallsvedtaket likevel en viss optimisme. Unge folk tør igjen å investere i fiskebåter, mener Robin Nilsen og Tor Mikkola.

Men nå kan alt dette reverseres dersom Høyre og Fremskrittspartiets politikk får gjennomslag i ny flertallsregjering, frykter de to.

– Farvel til Helga-kvoten

Mikkola mener at klokka for mange sjøsamiske bygdesamfunn er allerede passert tolv fra før av.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Tor Mikkola

– Med Høyre og Fremskrittspartiet i forsetet, kan vi vinke farvel til den såkalte Helga-kvoten, mener fjordfisker Tor Mikkola.

Foto: Privat

Trekker man i tillegg tilbake de små fordelene som fjorårets stortingsvedtak ga fjordbefolkningen, så kan det rasere det siste lille. Også den såkalte Helga-kvoten kan forsvinne med den nye regjeringa, frykter Mikkola.

Helga-kvoten betyr at det årlig skal avsettes en tilleggskvote for torsk i åpen gruppe i virkeområdet. I fjor og i år var denne kvoten på 3000 tonn. Dette gjøres for å legge til rette for at fiskere får utnyttet lokale ressurser.

Ingen kommentarer

Frank Bakke-Jensen

På nåværende tidspunkt har vi ingen kommentarer, svarer Høyres stortingsrepresentant fra Finnmark, Frank Bakke Jensen. Han er Høyres talsmann i fiskerisaker.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

NRK Sápmi har forsøkt å få kommentarer fra Fremskrittspartiet til påstandene fra fjordfiskerne. Men vi har ikke lyktes å få kommentarer.

Høyres fiskeritalsmann på Stortinget, Frank Bakke Jensen fra Finnmark, mener det vil være unaturlig å kommentere politiske spørsmål og påstander så lenge sonderinger eller forhandlinger om ny regjering ikke er avklart.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK