Hopp til innhold

– Fjordfiskere lider et nytt tap

– Nå må det bli slutt med den stadige uthulingen av regelen som forbyr store båter å fiske inne i fjordene, mener fjordfisker Tor Mikkola fra Kvalfjord.

Tor Mikkola

Fjordfisker Tor Mikkola fra Kvalfjord liker dårlig at regjeringen stadig gir nye dispensasjoner fra forbudet for båter over 15 meter å fiske innenfor fjordlinja.

Foto: Privat

Han reagerer kraftig på at Fiskeri- og kystdepartementet igjen har endret fjordlinjebestemmelsen, og åpnet for sildefiske med not sør og vest for Sørøya i Finnmark. Dette er samme område som fra tidligere er åpnet for fartøy opp til 21 meter.

– Dette er en ytterlig ny seier for den havgående flåten, og nytt nederlag for fjordfiskere, mener Mikkola.

Han tror neppe at det var dette som var meningen da Stortinget i fjor vedtok et forbud mot fiske innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter .

Åpningen for sildefiske med not skjer midt i det området hvor han vanligvis fisker. Mikkola frykter utviklingen, og mener at småbåtfiskere igjen er under sterkt press.

– Jeg forstår ikke hvorfor man aldri kan lære av tidligere tiders feilgrep. Da den havgående flåten kunne herje fritt i fjordene, sopte de med seg alt av fisk. Nå frykter jeg en gjentakelse, sier Mikkola.

Og legger til:

– Slik ble vi småbåtfiskere presset ut på åpent hav for å kunne livberge oss. Ikke alle småbåter er egnet til fiske i slike områder, spesielt ikke når det er dårlig vær.

– Ingen overraskelse

Bernt Magne Wilhelmsen

– Vi må ikke få en gjentakelse av tidligere tiders feilgrep. Ikke en meter av fjordlinja må åpnes for større båter, mener lederen i Bivdi, Bernt Magne Wilhelmsen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Men vedtaket om å åpne for sildefiske med not i Mikkolas fiskeområde, kommer ikke overraskende på ham. Heller ikke på lederen i Bivdi, sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon, Bernt Magne Wilhelmsen.

Dette er helt i tråd med de signalene som Høyres stortingsrepresentant, Frank Bakke Jensen, har kommet med .

Også tidligere i år er det blitt gitt flere unntak fra stortingsvedtaket om å forby fiskebåter under 15 meter å fiske innenfor fjordlinjen.

– Nå må bremsene settes ned. Dersom småbåtfiskere skal ha fremtid, kan ikke en eneste meter av fjordlinja åpnes mer, mener Wilhelsmen.

Han setter sin lit til det nye sametingsrådet.

– Mitt råd til Sametinget er at de ikke må godta noen oppmyking av Stortingsvedtaket om å forby båter over 15 meter å fiske innenfor fjordlinja i sjøsamiske områder, sier Wilhelmsen.

Ønsker en permanent løsning

Men i motsetning til fjordfiskerne, så er Norges Fiskarlag svært fornøyd med den nye fiskeriministerens innstilling til å se de ulike utfordringene til saken om fjordlinjer.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker mener det er viktig å få plass et godt regelverk i samarbeid med næringen.

– Norges Fiskarlag skal gjøre sitt for å få til en permanent løsning i dialog med alle parter, slik at vi får på plass en løsning som kan stå over tid, svarer leder Kjell Ingebrigtsen til Fiskeribladet.

Han mener at det må være plass til alle å få utnytte de mulighetene som ligger innenfor det som til nå har vært fjordlinjeregimet.

Etterlyser dialog

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka er forundret over at fiskeriministeren har unnlatt å rådføre seg med Sametinget om den siste regelendringen.

Foto: Lisa Marie Anti / NRK

Sametingsråd Silje Karine Muotka er urolig over utviklingen, og har full forståelse når fjordfiskere reagerer.

Det siste vedtaket fra fiskeriministeren er gjort uten dialog med Sametinget.

– Vi er lite fornøyd med den prosessen som fiskeriministeren har gjennomført i denne saka, svarer Muotka.

Hun kjenner ikke til hva som er bakgrunnen for de siste endringer av fjordlinjen. Dette er noe sametingsrådet vil ta opp i et møte med fiskeriministeren om noen uker.

– Vi bør ha klare linjer for hvordan dialogen skal være mellom fiskeriministeren og Sametinget i fremtiden.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK