NRK Meny
Normal

Sametinget ber om råd fra folket

– Vi vet at det ikke er en lett oppgave å lage en sjøsamisk strategiplan. Derfor trenger vi råd fra folk.

Silje Karina Muotka

Sametingsråd Silje Karina Muotka (NSR) utfordrer den sjøsamiske befolkningen å fortelle hva som må til for å opprettholde den sjøsamiske bosettingen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Slik åpnet sametingsråd Silje Karina Muotka (NSR) det sjøsamiske folkemøtet på Storekorsnes i Altafjorden tirsdagskveld.

Lignende møter vil bli avholdt også andre steder i løpet av inneværende år. Målsettingen er å få innspill og diskusjon på områder som er viktig for strategiutforming når det gjelder å bevare og utvikle bosetting, næring, språk og kulturell utvikling og vekst i sjøsamiske områder.

– Vi vet at dette er en ambisiøs målsetting. Men for å få god strategi, så må vi vite hvor skoen trykker, understreket Silje Karina Muotka under åpningen av seminaret på Storekorsnes.

Gir ikke opp rettighetskampen

Hun er skuffet over at Stortinget i 2012 avviste forslaget fra Kystfiskeutvalget om lovfesting av finnmarkingens historiske fiskerettigheter .

– Vi kan ikke gi opp denne kampen. Men sjøsamer lever ikke bare av rettigheter. De trenger også mottak hvor de kan levere fisken sin, sa Muotka.

Som eksempel trakk hun fram Altafjorden hvor det per dags dato ikke finnes et eneste fiskemottak. Dette vil hun rette på, og lovert penger til formålet.

Det lokale fiskarlaget har nemlig søkt om 70.000 kroner til et forprosjekt på Storekorsnes. Målet er etablering av et fiskemottak og servicestasjon. Under festmiddagen etter folkemøtet, fortalte Muotka at Sametinget er villig til å bevilge halvparten av beløpet.

– Rettighetene avhenger ikke av årer

Steinar Pedersen

Historiker Steinar Pedersen mener at norske sentrale myndigheter må gå i skammekroken når de har avvist kravet om å få anerkjent de sjøsamiske fiskerettighetene.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Historiker Steinar Pedersen fra Tana var en av innlederne på seminaret. Også han tok for seg befolkningens grunnleggende rett til å drive fiske.

– Alle som har torpedert Kystfiskeutvalgets innstilling, må ha dårlig søvn om natta. En av dem er regjeringens advokat, mente Steinar Pedersen.

Sjøsamer bruker ikke lenger seil og årer ved sitt fiske. Derfor er sjøfiske ingen kulturspesifikt samisk næring, var advoktens råd til Soltenbergregjeringen.

– Er det virkelig slik at rettighetene avhenger av seil og årer, undret Pedersen.

Beklemmende paralleller

Han mener at fornektelsen av de grunnleggende rettighetene til å drive sjøfiske, har også noen beklemmende historiske paralleller. I 1848 slo regjeringen og Stortinget nemlig fast det samme prinsippet for landjordas ressurser.

– Finnmarkingene hadde ingen rettigheter til land og vann. Begrunnelsen var at Finnmark bare hadde vært bebodd av nomadiske samer, og at de som innvandra sørfra heller ikke fikk noen eiendomsrettigheter, fordi amtet hadde vært en koloni.

Derfor mente myndighetene da at det var bare kongen eller staten som hadde vært eier fra de eldste tider. Denne “eierrådigheten” ble for øvrig i 1902 brukt til å bestemme at kun norsktalende skulle få kjøpe jord i amtet

– Det vil si at finnmarkingenes 10-12 000 årige bruk ble fullstendig forkastet som rettsstiftende. Den historiske bruken telte ikke, fortalte Pedersen,

Imidlertid er dette noe som det offisielle Norge har distansert seg fra gjennom Finnmarksloven i 2005, og erkjent at finnmarkingene har rettigheter basert på gammel bruk – og urfolksretten.

– Men når det så kommer til sjøfisket og bruken av de marine ressursene opplever vi altså i prinsippet det samme i 2012, som finnmarkingene opplevde i 1848 for land land og ressurser på fastlandet – inklusive vatn og vassdrag, sa Pedersen.

Og fortsatte:

– Finnmarkingene, og resten av befokninga i Nord-Norge, erklæres å være fullstendig uten grunnleggende rettigheter til sjøfisket og de marine ressursene.
Slik jeg leser stortingpsproposisjonen om dette fra 2012, gir man heller ingen begrunnelse for at det er slik. Gjennomgangstonen er at man er uenig med Carsten Smith og Kystfiskeutvalget, som hadde konkludert med at finnmarkingene har både historiske og urfolks rettigheter, og at kombinasjonen av disse skaper et sikkert rettsgrunnlag til å drive sjøfiske for folk som bor i det nordligste Norge.

– Sametinget kan redde Norges ære

Pedersen mener at i tilknytning til dette er det noen helt nødvendige spørsmål som må stilles:

– Mener regjering og storting at den nordlige befolkninga bruk av de marine ressursene gjennom 10-12 000 år har vært uhjemla, og at de ikke har hatt noen rett til denne bruksutøvelsen?

Jeg kan vanskelig tro at man henfaller til den samme type begrunnelser som i 1848, sa Pedersen.

Han er glad for at sametingsrådet igjen har satt fokus på saka.

– Sametinget må får Norge ut av denne skammelige situasjonen, og påvirke sentrale myndigheter til å omgjøre sin avvisning av de historiske rettighetene, sa Pedersen.