Hopp til innhold

Krever oppmyking av seinotforbudet i fjordene

– Det er forskjellsbehandling av fiskere når båter over 15 meter blir jaget bort fra fjordene, mener lederen av Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen.

Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag

Lederen i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, håper på at ny regjering flytte fjordlinja slik at den blir mer tilpasset interessene til seinotsnurpere.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk, Bjørnbakk, Jan-Morten

Han håper på at 15-metersregelen og øvrige tiltak som ble vedtatt av Stortinget i fjor i forbindelse med Kystfiskeutvalgets utredning , blir gjenstand for ny behandling i ny regjering.

– Jeg tror aldri at stortingsflertallet var klar over at vedtaket vil stenge store flåtegrupper fra å drive fiske i områder hvor de har fisket i hele sitt liv og i generasjoner, forklarer Nilsen.

Som et eksempel på utilsiktet virkning, viser han til makrellfisket i Nordland. Fordi makrellen hadde trukket seg inn på fjordene tidlig på sommeren, var denne fisken utilgjengelig for flåten over 15 meter.

Da Kystfiskeutvalgets utredning ble behandlet på Stortinget i fjor, gikk både Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti imot å stenge båter over 15 meter å fiske innenfor fjordlinja. Når de samme partiene nå kan gå inn i en regjeringskoalisjon, satser Nilsen på at de vil foreta endringer slik at fjordlinja blir mer tilpasset interessene til denne flåtegruppen.

– I forhold til intensjonen om å verne sjøsamisk fiske, er fjordlinja plassert altfor langt ut i sjøen. Denne bør derfor flyttes lenger inn i fjordene, mener Reidar Nilsen.

– Tap for småbåtfiskere

Robin Nilsen fra Nervei

Fjordfisker Robin Fredrik Nilsen mener at 15-metersregelen har skapt optimisme i sjøsamiske områder.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I motsetning til Norges Fiskarlag, har mange småbåtfiskere ønsket 15-metersregelen velkommen.

– Dersom ordningen blir opphevet, vil det være et stort tilbakeskritt for småbåtfiskere. Da seinotsnurpere herjet i fjordene, ble fjordene tømt for fisk på kort tid, mener sier fjordfisker Robin Fredrik Nilsen fra Nervei i Gamvik kommune i Øst-Finnmark.

Han sier at småbåtfiskere frykter ny regering

Med den holdningen som Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti tidligere har vist i saka, så frykter Robin Fredrik Nilsen at det blir enkelt for Norges Fiskarlag å få disse partiene til å endre 15-metersregelen.

– Fjordfiskenemnd er uten legitimitet

Men det er ikke bare denne regelen at lederen i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, ønsker å myke opp. Heller ikke de andre fleste tiltak som ble vedtatt i forbindelse med Kystfiskeutvalgets utredning, er i samsvar med fiskarlagets ønske.

Her trekker han frem spesielt følgende to konkrete tiltak, nemlig etablering av fjordfiskenemnd og mandatet som er gitt til Finnmarkskommisjonen til å utrede eventuelle rettighetskrav til fiskeplasser i sjø og fjordområder i Finnmark.

Fjordfiskenemnda skal bidra til å styrke den lokale innflytelsen i fiskeriforvaltningen. Virkningsområdet er begrenset til Finnmark, Troms og Nordland. Sametinget og de tre fylkeskommunene skal ha rett til å oppnevne medlemmer til nemnda. Men fjordfiskenemnda er ennå ikke blitt opprettet av Fiskeri- og kystdepartementet.

Reidar Nilsen mener det vil gi liten legitimitet dersom fiskere ikke blir representert i nemnda.

– Håpløse rettighetskrav

Han mener det vil bære galt av sted dersom Finnmarkskommisjonen skal begynne å utrede eventuelle rettighetskrav til bestemte fiskeplasser.

– Dette blir helt håpløst. Med unntak av lakseplasser, så har jeg lyst til å se en dokumentasjon på at den ene fiskeren har fisket mer på en bestemt fiskeplass enn andre.

Dette er noen av de sakene som står høyt prioriteringslista til lederen i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen.

– Straks den nye fiskeriministeren er oppnevnt, vil jeg ta disse saken opp med vedkommende.

Korte nyheter

  • Dronning Sonja om kommisjonsrapporten: – Det er mitt håp at vi vil lytte med ønske om å forstå

    Torsdag la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om statens fornorsking av samer, kvener og skogfinner.

    Mens det så langt har vært få kommentarer til rapporten fra øverste myndigheter, benyttet Dronning Sonja anledningen til å dele sine tanker om rapporten under kongeparets reise i Nord-Norge.

    – Det er mitt håp at den nylig fremlagte rapporten om fornorskningen overfor samer, kvener og skogfinner vil gjøre noe positivt med oss. At vi vil lytte, med et ønske om å forstå, og lære av historiene som fortelles i den.

    Slik at vi sammen kan gå videre – litt klokere og ydmyke i møte med den fryktelige uretten som ble begått over så lang tid. Det er et felles ansvar for oss alle.

    Det sa dronning Sonja fra talerstolen i Hattfjelldal eller Aarborte, som kommunen heter på sørsamisk.

    Kongeparet er på fylkestur i Nordland og skal besøke seks kommuner: Hemnes, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Sømna og Bindal.

    Under talen sin løftet Dronningen også frem den samiske pioneerkvinnen Elsa Laula Renberg, som har røtter i Hattfjelldal.

    På kongehusets offisielle nettside deles også bilder fra kongeparets reise i Nord-Norge (kongehuset.no). Fylkesturen avsluttes i Bindal på torsdag.

    KONGEPARET - Hattfjelldal
    Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
  • Guovdageainnu gieldda oažžu 5,5 miljovnna ruvnnu fylkkagielddas

    – Mii illudat go nuppástuhttinbarggu leat olahan buriid bohtosiid oanehis áiggis, čállá Romssa ja Finnmárkku fylkkaráđđi, ealáhus, plána, kultuvra ja biras, Marlene Bråthen (Gb), preassadieđáhusas.

    Guovdageainnu gieldda oaččui formálalaš nuppástuhttinstáhtusa guovvamánus 2019:s go gielddas lei duođalaš dilli, sihke ealáhusaid ja servodaga dáfus.

    Gielda oažžu dál 5,5 miljovnna ruvnno 2023:s joatkit nuppástuhttinbarggu maid leat čađaheamen. Gieldda sáhttá fas ohcat doarjaga 2024, ja nuppástuhttinprográmma bistá 2035 lohppii.

    Fylkkaráđđi juolluda maid gildii doarjaga ásahit ja ovddidit gielddalaš dearvvašvuođa-, oahppan- ja hálddašanfálaldagaid dán jagi.

    Doarjja lea 427.813 ruvnnu.

    Les på norsk.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK
  • Kautokeino får 5,5 millioner fra fylkeskommunen

    – Det er med glede vi opplever at omstillingsarbeidet i Kautokeino har oppnådd meget gode resultater på kort tid, sier fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Bråthen (Sp), i en pressemelding fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

    Kautokeino kommune fikk formelt omstillingsstatus februar 2019 på grunn av at kommunen var i en svært alvorlig situasjon, både nærings- og samfunnsmessig.

    Kommunen får nå 5,5 millioner kroner i 2023 for å fortsette omstillingsarbeidet som de er i gang med.

    Kautokeino kommune kan søke på tilskuddet igjen i 2024.

    Omstillingsprogrammet varer ut 2025.

    Fylkesrådet bevilger også kommunen et tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings og mestringstilbud for 2023.

    Dette tilskuddet er på 427.813 kroner.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK