– Synet på de små samiske språkene har endret seg enormt

Leder for pitesamisk senter opplever at de minste samiske språkene får mye større oppmerksomhet nå enn tidligere.

Stig Morten Kristensen

Stig Morten Kristensen føler at de minste samiske språkene nå har fått en større plass i samepolitikken.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Jeg er forundret over at noe sånt kan skje så fort. Jeg vet ikke helt hvorfor, men noe har i alle fall skjedd.

Lederen for det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen, mener at synet på de aller minste samiske språkene har endret seg den siste tiden.

– Vi ser med glede at både i Norge og i Sverige skjer det politiske handlinger som synliggjør de små samiske språkene, som det pitesamiske, umesamiske og skoltesamiske.

– Det gjør at vi blir mer motivert til å gjøre det pitesamiske språket og identiteten med synlig.

Lite og svært sårbart

Pitesamisk er alvorlig utrydningstruet. Bare 30 personer behersker språket i Sverige, I Norge er det borte allerede.

På UNESCOs liste over truede språk er pitesamisk språk klassifisert som svært alvorlig truet, eller nesten utdødd.

I mange år har jobben med å redde det pitesamiske språket foregått. Miljøene er små og sårbare, og man prøver å holde liv i det lille som er igjen.

Nylig fikk språket sin aller første ordbok, språkkurs settes i gang, og snart settes det i gang pitesamisk koftekurs.

– Ikke en gledens dag

Stig Morten Kristensen, som jobber med å styrke pitesamisk språk og kultur, har imidlertid ikke bestandig følt at han jobber i medvind.

Under Tråante 2017, 100-årsmarkeringen av det første samiske landsmøtet, opplevde Kristensen noe som gjorde ham trist.

I mange taler ble det referert til Hjertespråket. En utredning der et regjeringsutnevnt ekspertutvalg foreslår tiltak for å styrke tre samiske språk; sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.

– Under Tråante hørte jeg på tale etter tale om de samiske språkene. De samiske identitetene. Mange av uttalelsene var basert på Hjertespråket. Jeg kjente inni meg selv at dette ikke gjaldt oss pitesamer. Det gjaldt ikke skoltesamer eller umesamer, sier lederen for det pitesamiske senteret, og legger til:

– Dette var en gledens dag for mange. For meg var det slettes ikke en gledens dag.

Stig Morten Kristensen og Lars Filip Paulsen

Her møter Stig Morten Kristensen (til venstre) blant annet visepresidenten på det norske Sametinget, Lars Filip Paulsen, for å diskutere godkjenning av det pitesamiske skriftspråket.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Synet har endret seg

Den siste tiden har Kristensen derimot opplevd at de minste samiske språkene får større oppmerksomhet.

Blant annet har både det norske og det svenske Sametinget de siste månedene bedt om at pitesamisk godkjennes som et eget skriftspråk.

– Etter Tråante-markeringen har politikere snudd fra å prate om de samiske språkene som en fellesbetegnelse for tre språk. Sametingspresidenten sa blant annet nylig i Avisa Nordland at det finnes ti språk. Dette ble i mindre grad kommunisert under fellesmarkeringen.

– De samiske politikerne har utøvd en form for distriktspolitikk i valgkampen som vi har vært gjennom. Distriktene har fått en sentral plass, mener Kristensen.

Også på svensk side merker han en forskjell.

– For to år siden var det utenkelig at pitesamisk skal kunne bli likestilt med de største samiske språkene. Men i dag, i tiltredelseserklæringen til det svenske Sametinget, så er faktisk pitesamisk likestilt med andre samiske språk.

– Det er absolutt på tide. Vi må stå sammen.

For noen måneder siden begynte Stig Morten Kristensen å skrive på en artikkel der han stilte spørsmål om pitesamer er samer.

– Det var også en kritikk til det norske Sametingets usynlighetspolitikk overfor det pitesamiske. Men så ser jeg i dag at politikken som har vært gjennomført det siste året har endret seg helt enormt i synet på de små samiske språkene.