NRK Meny
Normal

Håp for pitesamisken?

Det pitesamiske språket er svært truet. Bare 25-30 personer behersker det i dag. Og det finnes verken ordbok eller ortogrtafi man kan støtte seg til.

Peter Steggo er vel det man må kalle forsiktig optimist når det gjelder det pitesamiske språket
Foto: Sander Andersen / NRK


Et fåtall behersker det samiske språket pitesamisk som i hovedsak prates i Arjeplog og Arvidsjaur kommuner i Sverige. På norsk side av grensen er det ingen som behersker språket.

Motvind


Det pitesamiske språket er under revitalisering, men det kjennes som ildsjelene ror i motvind.
Noen kurs har vært arrangert og pitesamiske ord er under innsamling. Det finnes ingen lærebøker i pitesamisk, og bare et fåtall bryr seg virkelig om språket. Men de få som bryr seg er noen skikkelige ildsjeler som stort sett på frivillig basis arbeider for å få språket revitalisert.

Deriblant er det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe i Beiarn i Nordland en spydspiss for å bevare det som er igjen av pitesamisken, og for å revitalisere språket.

Optimist - tross alt

Peter Steggo er ansatt i Arvidsjaur kommune i Sverige som koordinator for alt som har med samisk å gjøre. Også det pitesamiske språket. Steggo forteller at pitesamisk høres i dag for det meste i Arvidsjaur og Arjeplog kommuner, men at det arbeides for at flere skal få muligheten til å kunne lære det.

Til tross for dystre spådommer for samisk generelt, og pitesamisk spesielt, er Steggo likevel optimist.

– Det er flere som nå vil lære språket, og det er jo bra. Men unge og barn er jo de som kan det minst, og det er der behovet er størst. I tillegg må vi få ei oppegående ordbok og lærebøker. Ellers stagnerer vi, sier Steggo som har lært seg pitesamisk i voksen alder.

I Beiarn i Nordland har det ved et par tilfeller vært arrangert kurs i pitesamisk. Steggo må bare tro at det går an å revitalisere pitesamisken også her, selv om ingen kan det i dag.

Lulesamisk til hjelp

Rundt 5.000 pitesamiske ord er samlet inn. Prosjektet fortsetter, og målet er å lage ei ordbok ut av dette. Men om den noen gang kommer ut i bokform, eller bare som nettutgave avhenger av pengestøtte til prosjektet.

Peter Steggo ser på muligheten å anvende lulesamiske bøker til den pitesamiske opplæringen siden disse to språkene er såpass like.

– De som jobber med de pitesamiske prosjektene i dag anvender lulesamiske bøker, og prøver derigjennom å finne ord og uttrykk. De fleste ord er like, men likevel finnes mange særlige pitesamiske ord, og uttalelsene er jo forskjellige også. Derfor er det behov for en egen pitesamisk ordbok og egne pitesamiske lærebøker.

Det pitesamsike skriftspråket er ikke utviklet. Steggo forsøker å skrive pitesamisk, men har ingen godkjent ortografi å støtte seg til. Derfor anvender han mye lulesamisk eller også nordsamisk i sin skriftlige kommunikasjon.

Gjøres noe - NÅ!


Til tross for at så få kan pitesamisk tror Peter Steggo det pitesamiske språket overlever, men da må det gjøres noe nå.


-Man må få vekt interessen for det pitesamsike språket, og på den måten tror jeg at språket får sin renessanse.