Hopp til innhold

Denne nylanserte ordboka skal redde et svært truet språk

Bare noen håndfull antall personer prater pitesamisk. Nå er den aller første pitesamiske ordboka lansert i håp om at flere lærer seg språket.

Pitesamisk ordbok

HISTORISK BOK: Den pitesamiske-svenske ordboka ble lansert 4. oktober i Arjeplog i Sverige.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det er en stor dag for meg. Jeg trodde ikke at denne dagen skulle komme.

Det sier Peter Steggo som gleder seg over at det i går ble lansert en egen pitesamisk ordbok i Arjeplog i Sverige. Han er en av de aller yngste som prater pitesamisk, noe han har lært i voksen alder.

– Da jeg vokste opp var ikke språket så viktig og hadde ingen verdi i samfunnet. Selv fikk jeg ikke lære samisk i barndommen.

Peter Steggo

Peter Steggo var til stede under lanseringen.

Foto: Sander Andersen / NRK

Lite og sårbart

I mange år har jobben med å redde det pitesamiske språket foregått. Miljøet er lite og sårbart, og man prøver å holde liv i det lille som er igjen.

I Sverige er det omtrent 30-40 personer som prater pitesamisk. På norsk side er det ingen, men flere som holder på å lære seg språket.

Veien for å lansere den pitesamiske-svenske ordboka har vært lang. For språket har til nå bare vært et muntlig språk, forklarer den amerikanske språkforskeren Jousha Wilbur, som kaller seg for redaktør av boken.

– Det har aldri eksistert et pitesamisk skriftspråk. Den største jobben var da å finne ut hvordan man skulle skrive på pitesamisk.

Kø for å få pitesamisk ordbok

Tendenser til kø for å få tak i de nye ordboka fra bokens redaktør, Jousha Wilbur.

Foto: Sander Andersen / NRK

Ser fremover

Nå våger pitesamene å se fremover, i håp om en lysere fremtid for hjertespråket sitt.

– Kanskje vi også klarer å få en skrivebok plass, slik at vi lærer oss å skrive på pitesamisk, håper Inger Fjällås.

Det pitesamiske senteret Duoddara ráfe, som er en av flere aktører bak ordboksprosjektet, har allerede fremtidsplanene klare.

– Vi har tre nødvendige spor å jobbe etter. Innsamling av flere ord, lage læremidler, og snu om ordboka fra svensk til pitesamisk. Eventuelle finansiører får nok en telefon allerede i morgen, sier daglig leder Stig Morten Kristensen.

– Det er et stort skritt i riktig retning for å få språket godkjent, og få regler for pitesamisk rettskriving, legger styreleder i Duoddara ráfe Lennart Ranberg til.

Lanserer pitesamisk ordbok

Dagny Skaile, Nils Henrik Bengtsson, Lennart Ranberg, Stig Morten Kristensen, Joshua Wilbur, Inger Fjällås, Elsy Rankvist og Gry Sivertsen er blant dem som har jobbet med ordboka.

Foto: Sander Andersen / NRK

Korte nyheter

  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.