Denne nylanserte ordboka skal redde et svært truet språk

Bare noen håndfull antall personer prater pitesamisk. Nå er den aller første pitesamiske ordboka lansert i håp om at flere lærer seg språket.

Pitesamisk ordbok

HISTORISK BOK: Den pitesamiske-svenske ordboka ble lansert 4. oktober i Arjeplog i Sverige.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det er en stor dag for meg. Jeg trodde ikke at denne dagen skulle komme.

Det sier Peter Steggo som gleder seg over at det i går ble lansert en egen pitesamisk ordbok i Arjeplog i Sverige. Han er en av de aller yngste som prater pitesamisk, noe han har lært i voksen alder.

– Da jeg vokste opp var ikke språket så viktig og hadde ingen verdi i samfunnet. Selv fikk jeg ikke lære samisk i barndommen.

Peter Steggo

Peter Steggo var til stede under lanseringen.

Foto: Sander Andersen / NRK

Lite og sårbart

I mange år har jobben med å redde det pitesamiske språket foregått. Miljøet er lite og sårbart, og man prøver å holde liv i det lille som er igjen.

I Sverige er det omtrent 30-40 personer som prater pitesamisk. På norsk side er det ingen, men flere som holder på å lære seg språket.

Veien for å lansere den pitesamiske-svenske ordboka har vært lang. For språket har til nå bare vært et muntlig språk, forklarer den amerikanske språkforskeren Jousha Wilbur, som kaller seg for redaktør av boken.

– Det har aldri eksistert et pitesamisk skriftspråk. Den største jobben var da å finne ut hvordan man skulle skrive på pitesamisk.

Kø for å få pitesamisk ordbok

Tendenser til kø for å få tak i de nye ordboka fra bokens redaktør, Jousha Wilbur.

Foto: Sander Andersen / NRK

Ser fremover

Nå våger pitesamene å se fremover, i håp om en lysere fremtid for hjertespråket sitt.

– Kanskje vi også klarer å få en skrivebok plass, slik at vi lærer oss å skrive på pitesamisk, håper Inger Fjällås.

Det pitesamiske senteret Duoddara ráfe, som er en av flere aktører bak ordboksprosjektet, har allerede fremtidsplanene klare.

– Vi har tre nødvendige spor å jobbe etter. Innsamling av flere ord, lage læremidler, og snu om ordboka fra svensk til pitesamisk. Eventuelle finansiører får nok en telefon allerede i morgen, sier daglig leder Stig Morten Kristensen.

– Det er et stort skritt i riktig retning for å få språket godkjent, og få regler for pitesamisk rettskriving, legger styreleder i Duoddara ráfe Lennart Ranberg til.

Lanserer pitesamisk ordbok

Dagny Skaile, Nils Henrik Bengtsson, Lennart Ranberg, Stig Morten Kristensen, Joshua Wilbur, Inger Fjällås, Elsy Rankvist og Gry Sivertsen er blant dem som har jobbet med ordboka.

Foto: Sander Andersen / NRK

Korte nyheter

  • Paven vil ha forsoning med urfolk

    Pave Francis i den katolske kirken vil besøke Canada for å bidra til forsoning mellom kirken og urfolkene i landet.

    Reisen er utløst av avsløringer om de mange urfolkbarna som døde mens de gikk på internater. Flere av de beryktede skolene ble grunnlagt og drevet av den katolske kirken.

    Paven har fremdeles ikke gitt ut en formell beklagelse på kirkens vegne.

  • Sámi girji nominerejuvvon

    Girječálli Kirste Paltto ja Laila Labba (govvasárgu) leaba nominerejuvvon Davviriikkaid Ráđi mánáid- ja nuoraid 2021 girjjálašvuođa bálkkašupmái. Lea goalmmát geardi go Paltto girji nominerejuvvo ja girječálli dadjá ahte lea dehálaš ahte sámi girjjálašvuohta, erenomážit mánáidgirjjálašvuohta, maid oidno ja gullo olggobealde Sámi. Lea vuosttaš girji masa Labba lea hábmen govaid. – Hirbmat somá! Kirste lea hui čeahpes girječálli ja ádden bures go girji lea nominerejuvvon, dadjá Labba. Vuoiti almmuhuvvo skábmamánu 2. b. Københámmanis ja Laila Labba searvá doaluide.

    Kirste Paltto ja Laila Labba
    Foto: Kimmo Pallari ja June Bjørnback
  • Boavas gáibidit ándagassii atnuma

    Kanada álgoálbmotjođiheaddjit gáibidit ahte boava Frans átnu ándagassii katolalaš girku daguid ovddas go son boahtá Kanádas fitnat. -Ii leat doarvái, ahte boava dušše fitná Kanadas, muhto son ferte atnut ándagasssi ja buvttadit daid vahágiid ovttas maid girku lea dagahan, oaivvildit jođiheaddjit. Vatikána dieđihii gaskavahku, ahte boava Frans finašii mielas Kanádas, muhto ii dieđe vuos goas. Árabut dán jagi gávdnojedje badjel duhát merkekeahtes mánáhávddi Saskatchewanas ja Brihttalaš Kolumbias internáhtaskuvllaid lahka. Assimiliseren álggii Kanádas 1883:s ja badjel 154 000 máná rivvejuvvojedje ruovttuin ja dolvojuvvojedje dáidda internáhtaskuvllaide. 60 prosentta dáin internáhtaskuvllain gulle katolalaš girkui, nu čállá ctvnews ođasdoaimmahat.

    Cowessess First Nation minnestund
    Foto: APTN National News