Hopp til innhold

– Nå berger vi språket vårt

Det pitesamiske språket er nærmest utdødd. Nå ber det norske Sametinget om at pitesamisk får et godkjent skriftspråk.

Lennart Ranberg

Styreleder i det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Lennart Ranberg, er strålende fornøyd.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Det er en fantastisk nyhet som betyr alt for oss. Nå vet vi at vi får språket vårt godkjent, sier styrelederen i det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Lennart Ranberg.

Det pitesamiske senteret har den siste tiden jobber hardt for å få pitesamisk godkjent som eget skriftspråk.

Nå er de ett steg nærmere målet når det norske Sametinget har bestemt seg for å be om at pitesamisk får et godkjent skriftspråk.

Dette er det største fremskrittet for det pitesamiske noensinne.

Lennart Ranberg, styreleder for det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe

Lite og sårbart

Pitesamisk er alvorlig utrydningstruet. Bare 30 personer forstår språket i Sverige, i Norge er det borte allerede.

På UNESCOs liste over truede språk er pitesamisk språk klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten utdødd.

Slik beskriver UNESCO språk som havner i denne kategorien: «De yngste språkbrukerne er besteforeldre og eldre, og de snakker språket bare delvis og sjelden».

I mange år har jobben med å redde det pitesamiske språket foregått. Miljøene er små og sårbare, og man prøver å holde liv i det lille som er igjen.

Sametinget støtter jobben

Språket har til nå bare vært et muntlig språk.

Men i forrige uke bestemte det norske Sametinget seg for å be om at pitesamisk får et godkjent skriftspråk.

– Sametingsrådet vedtok å be Samisk parlamentarisk råd om å gi fag- og resurssenteret Sámi Giellagáldu i oppdrag å sette i gang arbeidet med normering av skriftspråket, skriver seniorrådgiver i Sametinget, Nils Øivind Helander, i et brev til det pitesamiske senteret.

Samisk parlamentarisk råd (SPR) er et samarbeidsorgan for Sametingene i Norge. Sámi Giellagáldu er underlagt SPR.

Det norske Sametingsrådet anmoder også Duoddara Ráfe om å komme med forslag til fagfolk som kan bistå i dette arbeidet.

Lars Filip Paulsen i glassgangen på Sametinget

Det norske Sametingets visepresident, Lars Filip Paulsen, håper at jobben med å godkjenne pitesamisk starter snart.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Berger språket

Lennart Ranberg sparer ikke på ordene når han skal beskrive hvor viktig dette er for pitesamer.

– Det har så stor betydning for hele det pitesamiske området. Det betyr at vi har et språk, og at jeg er same. En pitesame. Nå kan jeg lære meg språket mitt, sier styrelederen.

– Er det håp på å få berget språket?

– Nå berger vi språket. Det er ingen tvil om det. Ingen snakker pitesamisk på norsk side, men selv forstår jeg 80–90 prosent.

Det norske Sametingets intensjon er å starte normeringen, men har sendt saken videre til Samisk parlamentarisk råd.

– Jeg håper at de støtter vårt ønske, sier visepresident Lars Filip Paulsen (H).

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK