– I tiden som kommer vil det bare gå oppover og fremover, og det er en fremtid for det pitesamiske.
Det sier den svært positive styrelederen for det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Lennart Ranberg, som ser lyst på fremtiden for det lille språket.
På UNESCOs liste over truede språk er pitesamisk språk klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten utdødd.
Slik beskriver UNESCO språk som havner i denne kategorien: «De yngste språkbrukerne er besteforeldre og eldre, og de snakker språket bare delvis og sjelden».
Dermed er tiden knapp for å redde språket.
– Det kan virke som en håpløs jobb. Men det kommer en yngre generasjon. Jeg vet at foreldre i Arjeplog-området prater pitesamisk til sine barn, forteller en glad styreleder.
- Les også:
– Skriftspråket viktigst
Tirsdag denne uken møttes pitesamiske organisasjoner og sametingene i Norge og Sverige. Målet var å diskutere fremtiden for det pitesamiske språket og mulighetene for å utvikle det.
Det var én sak som fikk det meste av oppmerksomheten: Å få et godkjent skriftspråk.
– Ortografien er grunnlaget for både identiteten og kulturen. Vi står sterkere når ortografien er på plass, forklarer Stig Morten Kristensen, daglig leder i Duoddara Ráfe.
Hovedutfordringen er å få barn til å lære seg samisk, mener han. Men det bekymrer han seg ikke for akkurat nå.
– Vi må ha språket normert først, læremidler og gode læringsmiljøer. Med de ildsjelene som vi har på norsk og svensk side, med språkkompetansen de har skal vi klare det, mener Kristensen.
– Den er kjempeviktig. Vi har ungdom og barn som ønsker å ta i bruk det resultatet som vi nå jobber frem.
- Les også:
– Bør jobbe sammen
Sametinget har ansvaret for de samiske språkene, også de små språkene som pitesamisk, poengterer sametingsråd i Norge, Lars Filip Paulsen.
– Spørsmålet er om den pitesamiske ortografien skal godkjennes. Det er et av spørsmålene som sametingsrådet må diskutere, og gi et svar tilbake til pitesamene på hvordan vi skal jobbe videre med språket.
Det viktig å samarbeide på tvers av landegrenser, mener sametingsråd Lars Filip Paulsen.
– Det pitesamiske i Norge bør jobbe sammen med pitesamer i Sverige, fordi det ikke er noen i Norge som prater pitesamisk.
– Og når det gjelder å jobbe for å godkjenne skriftspråket så er ikke det et pengespørsmål. Men om dette er løsningen for pitesamene.
- Les også:
– Mange brenner for språket
Nestleder for Sametinget i Sverige mener at løsningen for det pitesamiske må begynne med å møtes over grensen.
– Det er absolutt et håp for det pitesamiske. Det finnes tydeligvis mange som brenner for språket, mange ildsjeler og yngre personer som er interessert, sier nestleder Josefina Skerk.
– Når får pitesamene vite om de får penger til å starte jobben med skriftspråket?
– Så snart som mulig, helt oppriktig. Jeg kan ikke sette dato, men nå skal vi sette oss ned sammen å se på veien videre, svarer Skerk.