Hopp til innhold

Stort engasjement for å bygge opp et nærmest utdødd språk

Bare 30 personer i hele verden prater det nærmest utdødde språket pitesamisk. Men engasjementet er stort for å redde språket.

Stig Morten Kristensen og Lars Filip Paulsen

Daglig leder for Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen (til venstre), i møte med blant annet sametingsråd i Norge, Lars Filip Paulsen.

Foto: Sander Andersen / NRK

– I tiden som kommer vil det bare gå oppover og fremover, og det er en fremtid for det pitesamiske.

Det sier den svært positive styrelederen for det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Lennart Ranberg, som ser lyst på fremtiden for det lille språket.

På UNESCOs liste over truede språk er pitesamisk språk klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten utdødd.

Slik beskriver UNESCO språk som havner i denne kategorien: «De yngste språkbrukerne er besteforeldre og eldre, og de snakker språket bare delvis og sjelden».

Dermed er tiden knapp for å redde språket.

– Det kan virke som en håpløs jobb. Men det kommer en yngre generasjon. Jeg vet at foreldre i Arjeplog-området prater pitesamisk til sine barn, forteller en glad styreleder.

Lennart Ranberg

Styreleder for det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Lennart Ranberg, tror på en god fremtid for det pitesamiske språket.

Foto: Sander Andersen / NRK

Språket er den viktigste identitetsmarkøren som alle folk har. Det er så sterkt. Hvis ikke pitesamene får språket sitt så forsvinner det pitesamiske. Tenk på deg selv. Hvis ikke du får prate ditt morsmål, så forsvinner din historie og hvem du er som menneske. Hva blir igjen av din historie? Ingenting.

Stig Morten Kristensen, daglig leder i Duoddara Ráfe

– Skriftspråket viktigst

Tirsdag denne uken møttes pitesamiske organisasjoner og sametingene i Norge og Sverige. Målet var å diskutere fremtiden for det pitesamiske språket og mulighetene for å utvikle det.

Det var én sak som fikk det meste av oppmerksomheten: Å få et godkjent skriftspråk.

– Ortografien er grunnlaget for både identiteten og kulturen. Vi står sterkere når ortografien er på plass, forklarer Stig Morten Kristensen, daglig leder i Duoddara Ráfe.

Hovedutfordringen er å få barn til å lære seg samisk, mener han. Men det bekymrer han seg ikke for akkurat nå.

– Vi må ha språket normert først, læremidler og gode læringsmiljøer. Med de ildsjelene som vi har på norsk og svensk side, med språkkompetansen de har skal vi klare det, mener Kristensen.

– Den er kjempeviktig. Vi har ungdom og barn som ønsker å ta i bruk det resultatet som vi nå jobber frem.

Møte om det pitesamiske 23.05.2017

Pitesamer fra både Norge og Sverige deltok på møtet, sammen med Sametingene fra begge landene. Noen via videooverføring.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Bør jobbe sammen

Sametinget har ansvaret for de samiske språkene, også de små språkene som pitesamisk, poengterer sametingsråd i Norge, Lars Filip Paulsen.

– Spørsmålet er om den pitesamiske ortografien skal godkjennes. Det er et av spørsmålene som sametingsrådet må diskutere, og gi et svar tilbake til pitesamene på hvordan vi skal jobbe videre med språket.

Det viktig å samarbeide på tvers av landegrenser, mener sametingsråd Lars Filip Paulsen.

– Det pitesamiske i Norge bør jobbe sammen med pitesamer i Sverige, fordi det ikke er noen i Norge som prater pitesamisk.

– Og når det gjelder å jobbe for å godkjenne skriftspråket så er ikke det et pengespørsmål. Men om dette er løsningen for pitesamene.

Josefina Skerk

Josefina Skerk, nestleder for Sametinget i Sverige, lover å se på veien videre for det pitesamiske.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Mange brenner for språket

Nestleder for Sametinget i Sverige mener at løsningen for det pitesamiske må begynne med å møtes over grensen.

Det er absolutt et håp for det pitesamiske. Det finnes tydeligvis mange som brenner for språket, mange ildsjeler og yngre personer som er interessert, sier nestleder Josefina Skerk.

– Når får pitesamene vite om de får penger til å starte jobben med skriftspråket?

– Så snart som mulig, helt oppriktig. Jeg kan ikke sette dato, men nå skal vi sette oss ned sammen å se på veien videre, svarer Skerk.

Pitesamisk ordbok

Den første pitesamiske ordboka ble utgitt i fjor høst.

Foto: Sander Andersen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK