Hopp til innhold

Stort engasjement for å bygge opp et nærmest utdødd språk

Bare 30 personer i hele verden prater det nærmest utdødde språket pitesamisk. Men engasjementet er stort for å redde språket.

Stig Morten Kristensen og Lars Filip Paulsen

Daglig leder for Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen (til venstre), i møte med blant annet sametingsråd i Norge, Lars Filip Paulsen.

Foto: Sander Andersen / NRK

– I tiden som kommer vil det bare gå oppover og fremover, og det er en fremtid for det pitesamiske.

Det sier den svært positive styrelederen for det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Lennart Ranberg, som ser lyst på fremtiden for det lille språket.

På UNESCOs liste over truede språk er pitesamisk språk klassifisert som svært alvorlig truet eller nesten utdødd.

Slik beskriver UNESCO språk som havner i denne kategorien: «De yngste språkbrukerne er besteforeldre og eldre, og de snakker språket bare delvis og sjelden».

Dermed er tiden knapp for å redde språket.

– Det kan virke som en håpløs jobb. Men det kommer en yngre generasjon. Jeg vet at foreldre i Arjeplog-området prater pitesamisk til sine barn, forteller en glad styreleder.

Lennart Ranberg

Styreleder for det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Lennart Ranberg, tror på en god fremtid for det pitesamiske språket.

Foto: Sander Andersen / NRK

Språket er den viktigste identitetsmarkøren som alle folk har. Det er så sterkt. Hvis ikke pitesamene får språket sitt så forsvinner det pitesamiske. Tenk på deg selv. Hvis ikke du får prate ditt morsmål, så forsvinner din historie og hvem du er som menneske. Hva blir igjen av din historie? Ingenting.

Stig Morten Kristensen, daglig leder i Duoddara Ráfe

– Skriftspråket viktigst

Tirsdag denne uken møttes pitesamiske organisasjoner og sametingene i Norge og Sverige. Målet var å diskutere fremtiden for det pitesamiske språket og mulighetene for å utvikle det.

Det var én sak som fikk det meste av oppmerksomheten: Å få et godkjent skriftspråk.

– Ortografien er grunnlaget for både identiteten og kulturen. Vi står sterkere når ortografien er på plass, forklarer Stig Morten Kristensen, daglig leder i Duoddara Ráfe.

Hovedutfordringen er å få barn til å lære seg samisk, mener han. Men det bekymrer han seg ikke for akkurat nå.

– Vi må ha språket normert først, læremidler og gode læringsmiljøer. Med de ildsjelene som vi har på norsk og svensk side, med språkkompetansen de har skal vi klare det, mener Kristensen.

– Den er kjempeviktig. Vi har ungdom og barn som ønsker å ta i bruk det resultatet som vi nå jobber frem.

Møte om det pitesamiske 23.05.2017

Pitesamer fra både Norge og Sverige deltok på møtet, sammen med Sametingene fra begge landene. Noen via videooverføring.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Bør jobbe sammen

Sametinget har ansvaret for de samiske språkene, også de små språkene som pitesamisk, poengterer sametingsråd i Norge, Lars Filip Paulsen.

– Spørsmålet er om den pitesamiske ortografien skal godkjennes. Det er et av spørsmålene som sametingsrådet må diskutere, og gi et svar tilbake til pitesamene på hvordan vi skal jobbe videre med språket.

Det viktig å samarbeide på tvers av landegrenser, mener sametingsråd Lars Filip Paulsen.

– Det pitesamiske i Norge bør jobbe sammen med pitesamer i Sverige, fordi det ikke er noen i Norge som prater pitesamisk.

– Og når det gjelder å jobbe for å godkjenne skriftspråket så er ikke det et pengespørsmål. Men om dette er løsningen for pitesamene.

Josefina Skerk

Josefina Skerk, nestleder for Sametinget i Sverige, lover å se på veien videre for det pitesamiske.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Mange brenner for språket

Nestleder for Sametinget i Sverige mener at løsningen for det pitesamiske må begynne med å møtes over grensen.

Det er absolutt et håp for det pitesamiske. Det finnes tydeligvis mange som brenner for språket, mange ildsjeler og yngre personer som er interessert, sier nestleder Josefina Skerk.

– Når får pitesamene vite om de får penger til å starte jobben med skriftspråket?

– Så snart som mulig, helt oppriktig. Jeg kan ikke sette dato, men nå skal vi sette oss ned sammen å se på veien videre, svarer Skerk.

Pitesamisk ordbok

Den første pitesamiske ordboka ble utgitt i fjor høst.

Foto: Sander Andersen / NRK

Korte nyheter

  • Sámi dáiddačoakkáldaga geassečájáhus

    Sámi dáiddaguovddážis Kárášjogas rahppo lávvardaga miessemánu 28. beaivve Gollegiisá-čájáhus. Sámiid Vuorká-Dávvirat ávvuda 50 jagi dán jagi ja dan oktavuođas Dáiddaguovddáš, Sámiid Vuorká-Dávvirat ja Sámi dáiddamagasiidna lea čohkken dáiddačájáhusa mas leat mielde máŋgga buolvva sámi dáiddárat. Musea oastimiin lei jo álggu rájes 1972:s dáidda oassin ja Iver Jåks rohki seaidnečikŋa lea okta dáidagiin man musea galledeaddjit dalán deivet go vistái lávkejit. Ávvučájáhusas čájehuvvo maid Iver Joks dáidda, maid musea osttii 1972:is.
    Oktiibuot dán dáiddačájáhusas leat 52 dáiddára dáidagat. Kuráhtorin leaba Hilde Skancke Pedersen ja Kristoffer Dolmen. Soai leaba vuoruhan dáidagiid main boahtá ovdan máŋggabealátvuohta. Dáiddačájáhus lea oaidnin láhkai borgemánu 28. beaivái.

    Inga Nordsletta Pedersen (1932) Gollegiisa (skattekiste), 2002 Govvagođđin / Billedvev (Ullu/Ull) Foto: RDM/Samisk kunstmagasin
    Foto: RDM/Samisk kunstmagasin / RDM
  • Otne lea mearkabeaivi: Urbán

    Otne lea sámi mearkabeaivi ja dasa lea čadnon dálkediida. Jus Urbánis leat čoaskimat, de šaddá liegga geassi, ja jus lea liekkas, de šaddá čoaska geassi. Dadjet nai ahte dál leat jávrriin ja jogain alimus dulvvit. Mearkabeivviid vuođul einnostit dávjá makkár dálki, ilbmi ja jahkeáigodatdálkkit leat vuordimis.

    Gyda-130122-Batnfjorden003
    Foto: Tore Lyngvær / NRK
  • Vuosttas giellaguovddáš Suoma beale Sápmái

    Ohcejogas rahppui vuossárgga Giellagárdi-giellaguovddáš. Dát lea vuosttas sámi giellaguovddáš Suoma beale Sámis. -Dát lea illubeaivi ja maiddái dehálaš ja stuorra ášši Ohcejoga gildii, dadjá Deanu Leagis sámástit giellabargi Laura Arola, nu čállá YLE Sápmi.

    Deanuleagis Sámástit mánggagielat bargi
    Foto: Kirsti Länsman / YLE Sápmi